Hormuz er tilbake som markedets viktigste oljerisiko

Oljeprisen stiger igjen, og denne gangen er det ikke bare en teknisk rekyl på nedgangen. Den er også understøttet av en ny geopolitisk reprising hvor markedet må ta inn over seg at Iran ikke nødvendigvis er på vei tilbake til en normalisering av Hormuz på vestlige premisser.

Nyhetsbildet kan ha endret seg ved at Iran har utnevnt Mohsen Rezaei, tidligere leder for Revolusjonsgarden, til ny sekretær i landets Supreme National Security Council, hvilket er et klart signal om at den gamle sikkerhetseliten får en mer sentral rolle i forhandlingene.

Samtidig meldes det at Iran og Oman er nærmere en avtale om en ny transittløsning gjennom Hormuz, men at en full gjenåpning fortsatt knyttes til betingelser overfor USA, blant annet kompensasjon.

Dette er viktig fordi markedet tidligere i sommer begynte å prise inn at olje kunne roe seg ned dersom Hormuz-spørsmålet ble løst diplomatisk. Nå blir bildet mer komplisert siden Iran virker ikke å ville forhandle kun om å “åpne” stredet, men om å definere en ny orden for hvordan skipstrafikken skal fungere fremover. Det gjør at risikopremien i oljeprisen kan komme raskt tilbake dersom markedet mister troen på en enkel løsning. Brent stiger 4 % til 86.94 på denne nyheten.

Dette handler om mer enn dagens oljepris

Det som gjør situasjonen viktig for markedet, er at olje ikke bare påvirker energisektoren. Olje påvirker inflasjonsforventninger, renter, Federal Reserve, forbrukeraksjer, transport, industri og hele risikobildet i aksjemarkedet.

Når olje faller, slik den gjorde forrige uke, får markedet et pusterom. Inflasjonsfrykten dempes, rentene kan falle, og vekstaksjer får mer rom til å stige. Når olje derimot stiger på geopolitisk risiko, blir det vanskeligere for markedet å lene seg på historien om lavere inflasjon og en mer tålmodig Fed.

Det er derfor dagens oljeoppgang ikke bare er positivt for oljeaksjer. XLE stiger 3,4 % og OIH Oilservice 4,7 % på oljeprisen samtidig som S&P og Nasdaq er helt flate. Skulle oljeprisen stige kraftig videre fra dagens nivåer og rentene følger etter kan dette bli en ny test for hele den siste oppgangen til Wall Street. Den amerikanske 10 åringen stiger i dag videre opp mot 4,70 % og skulle de lange rentene nærme seg 5 %-nivået vil dette kunne bli en meget sterk psykologisk test.  

Iran spiller ikke svakt

Markedet har flere ganger trodd at Iran nærmet seg et punkt hvor økonomisk press ville tvinge frem kompromisser. Det kan se ut som den antakelsen ikke helt holder mål. Iran kan ha store økonomiske problemer, men det betyr ikke automatisk at regimet vil velge den raskeste veien ut av konflikten.

Tvert imot kan Teheran forsøke å bruke Hormuz som forhandlingskort så lenge de tror det påfører USA, Israel og verdensøkonomien mer smerte enn det koster Iran selv. Det er dette som gjør dagens situasjon farlig for markedet. En løsning kan fortsatt komme, men sannsynligheten for at veien dit blir hakkete, meldingsstyrt og volatil er høy.

Det betyr at oljeprisen igjen kan få en opsjonsliknende karakter. Markedet priser ikke bare dagens tilbud og etterspørsel, men også risikoen for at én ny melding, ett nytt angrep eller én ny politisk uttalelse plutselig endrer hele balansen.

Teknisk kommentar: Brent har brutt opp fra kortsiktig støtte

Det tekniske bildet i Brent er blitt mer interessant etter dagens oppgang. Brent er rundt 86,63 dollar, opp omtrent 3,7 %, og kursen har brutt opp gjennom området rundt 85-nivået, hvor også 8/20/50 dager motstand befinner seg.

På kort sikt betyr dette at kjøperne har tatt tilbake kontrollen. Brent ligger over 50 dager ved 83.80 har i dag også brutt over 8/20 dager, hvilket indikerer at dagens bevegelse kan være viktig for den kortsiktige retningen. Men det er vanskelig å trekke tekniske konklusjoner for et marked som er styrt av meldinger.

Det betyr likevel ikke at olje er friskmeldt i et større teknisk bilde. 8/20-modellen ser mer ut som en forbedring og en mulig bevegelse mot kjøp enn et ferdig etablert trendsignal, og P&F-modellen viser først et nytt objektivt kjøpssignal oppe ved 93,44 og det er viktig siden Brent fortsatt må gjøre mer før PF modellen bekrefter et nytt kjøpssignal.

Det nærmeste støtteområdet ligger nå rundt 85,20–84,70, hvor vi finner støtte fra volumprofilen. Under der kommer 50-dagers snittet rundt 83,80, og deretter området rundt 80–81, hvor den siste basen ble etablert. På oppsiden er første tekniske motstand omkring 87–88, deretter 90-nivået og til slutt P&F-kjøpsnivået ved 93,44.

Hva vil bekrefte styrke?

Det er ikke gitt å konkludere for dette siden meldinger kan komme når som helst og forstyrre det tekniske bildet.

Dersom Brent derimot faller raskt tilbake under 85 og under de korte snittene igjen, vil dagens bevegelse se mer ut som en nyhetsdrevet spike enn starten på en mer varig oppgang. Det er derfor de neste 24–48 timene blir viktige. Olje må vise at kjøperne blir liggende igjen etter overskriftene, ikke bare at algoritmer og kortsiktige tradere kjøper første melding.

Det mest bullish scenariet er at Brent holder 85, bryter videre over 88 og deretter tester 90. Det mest negative scenariet er at olje feiler raskt tilbake under 85, hvilket vil svekke hele dagens tekniske signal og igjen åpne for at markedet priser ned geopolitisk risikopremie.

Teknisk analyse er nyttig, men ikke i alle situasjoner

Det tekniske bildet i oljeprisen har bedret seg, men det er samtidig vanskeligere enn normalt å stole på tekniske støtte- og motstandsnivåer når markedet styres av geopolitiske meldinger. Vi vet ikke hvilken side neste melding kommer fra, og vi vet heller ikke om markedet velger å løfte oljeprisen 2, 5 eller 10 dollar på en negativ overskrift, eller selge den like raskt ned igjen dersom det kommer en positiv melding for markedet og negativ melding for oljeprisen.

Det betyr ikke at teknisk analyse ikke kan brukes, men det betyr at vi må bruke det på en annen måte.

I et slikt marked blir teknisk analyse først og fremst et verktøy for å forstå hvor markedet reagerer, da i etterkant, hvor posisjoneringen kan være sårbar, og hvilke nivåer som kan forsterke bevegelsene dersom nyhetsbildet skaper et sterkere momentum.

Men nivåene må behandles som soner og ikke som eksakte nivåer. En støtte på 85 dollar i Brent kan fungere så lenge nyhetsbildet er stabilt, men den kan bli fullstendig irrelevant dersom det kommer en ny melding om Hormuz, Rødehavet eller iranske motkrav som skaper en situasjon hvor markedet mister troen på en løsning. På samme måte kan motstandsnivåer brytes kraftig dersom markedet plutselig må prise inn en høyere geopolitisk risikopremie, altså når markedet mister troen på en kortsiktig løsning.

Det viktigste blir derfor ikke bare om oljeprisen bryter et teknisk nivå, men hvordan den oppfører seg etter at meldingen er fordøyd. Den første reaksjonen er ofte algoritmestyrt og emosjonell. Den andre reaksjonen er mer interessant. Hvis Brent bryter opp på en geopolitisk melding, men holder nivået gjennom resten av dagen og bygger volum over tidligere motstand, følger opp dagen etter blir det tekniske signalet sterkere. Hvis prisen derimot faller raskt tilbake under bruddet, er det mer sannsynlig at bevegelsen var en nyhetsdrevet spike og ikke starten på en ny trend.

Det samme gjelder shipping, oljeservice og oljeselskaper på Oslo Børs. I normale perioder kan man i større grad stole på trendmodeller, momentumindikatorer, P&F-signaler, støtte og motstand fra volumprofilen og glidende snitt. Vi har sett at disse modellene, som går på tvers av formasjoner, nivåer, formasjoner, støtte og motstandsnivåer gir i perioder meget gode signaler. I dagens marked må signalene først sees opp imot potensiell geopolitisk risiko.

En aksje kan bryte opp teknisk fordi oljeprisen stiger, men hvis oppgangen kun skyldes frykt for Hormuz og ikke bedre underliggende fundamentale forhold, kan signalet ha en lavere kvalitet. Det kan fortsatt skape momentum, men momentumet blir mer avhengig av neste overskrift enn av et varig fundamentalt skifte.

Shipping er kanskje enda vanskeligere. Her handler det ikke bare om oljepris, men også om tonn-mil, ruter, forsikringspremier, flåteposisjonering, sanksjoner, krigsrisiko, rateeffekter og hvorvidt trafikken faktisk må gå lengre distanser. En geopolitisk melding kan derfor være positiv for enkelte shippingsegmenter og negativ for andre. Det gjør at teknisk analyse må kombineres med en forståelse av hva meldingen faktisk betyr for inntjening og rater, ikke bare hvordan aksjen reagerer de første minuttene.

For oljeselskapene er bildet også todelt siden høyere oljepris er normalt positivt, men hvis oljeprisen stiger fordi den geopolitiske risikoen øker, kan det brede aksjemarkedet samtidig bli mer nervøst. Da kan energisektoren få relativ styrke rett i etterkant av meldingene, mens indeksrisikoen faktisk øker. Det betyr at oljeaksjene kan se sterke ut teknisk, men likevel være utsatt dersom hele markedet begynner å prise høyere inflasjon, høyere renter og svakere risk appetite.

Mitt syn er derfor at teknisk analyse fortsatt skal brukes, men med lavere presisjon, forståelse av makroforhold/psykologi og høyere krav til bekreftelse. Jeg vil legge mer vekt på sluttkurser enn intradag-brudd, mer vekt på volum og relativ styrke enn første reaksjon på meldinger, og mer vekt på om aksjene klarer å holde tekniske nivåer etter at nyhetsbildet har roet seg. I slike markeder er det ofte bedre å vente på bekreftelse enn å jage den første bevegelsen.

Det viktigste er å erkjenne at tekniske signaler i et meldingsstyrt marked har lavere kvalitet enn i et normalisert marked. De kan fortsatt gi gode muligheter, men de kan også gi flere falske brudd, spesielt når oljeprisen, shippingaksjene og oljerelaterte selskaper blir kjørt opp og ned av overskrifter som ingen kan forutsi. Derfor må posisjonsstørrelse, tidshorisont og risikostyring justeres deretter.

Hovedpoenget mitt er enkelt: Det er ikke de tekniske nivåene som blir uviktige, men man må ha større respekt for at geopolitikken kan gjøre dem mindre pålitelige fra time til time. Teknisk analyse kan fortelle oss hvor markedet står og hvordan kapitalen reagerer, men den kan ikke forutsi neste melding fra Teheran, Washington, Israel eller Rødehavet. I dagens marked er det derfor kombinasjonen av teknisk bekreftelse, nyhetsforståelse og tålmodighet som blir avgjørende.

Betydningen for Oslo Børs

For Oslo Børs kan dette være en viktig utvikling. En høyere oljepris kan gi støtte til oljeprodusenter, oljeservice, forsvar og deler av shipping, spesielt dersom markedet begynner å prise inn at Hormuz-risikoen ikke er løst eller tar lengre tid før løsning. Samtidig må man være forsiktig med å tolke all oljeoppgang som positiv.

Hvis olje stiger fordi etterspørselen er sterk, er det normalt positivt for sykliske aksjer. Hvis olje stiger fordi geopolitisk risiko øker, kan bildet bli mer todelt. Da får energirelaterte aksjer støtte, mens det brede markedet kan bli mer nervøst fordi høyere olje kan presse inflasjonsforventninger og renter opp.

Det betyr at oljeaksjene kan få kortsiktig støtte, men at risk/reward blir mer krevende dersom bevegelsen drives av krigs- og Hormuz-premie fremfor bedre fundamentale etterspørselsdata.

Konklusjon

Hormuz er igjen blitt en av de viktigste makrofaktorene for markedet. Iran signaliserer hardere linje, en tidligere IRGC-kommandør får en mer sentral sikkerhetsrolle, og betingelsene for en gjenåpning av stredet ser ikke ut til å være enkle. Det gjør at oljeprisen igjen må prise inn geopolitisk risiko, ikke bare tilbud, etterspørsel og lagertall.

Teknisk har Brent fått en klar kortsiktig forbedring. Bruddet over 85-nivået, VWAP og de korte snittene indikerer styrke, men det større P&F-kjøpssignalet ligger først ved 93,44, hvilket betyr at olje fortsatt må løfte seg betydelig før det kommer en mer sterkere modellbekreftelse.

Hovedpoenget er enkelt: Oljeprisen har fått tilbake risikopremien, og så lenge Brent holder over 85, må markedet respektere at energi igjen kan bli en støtte for Oslo Børs. Men dersom oljeoppgangen fortsetter å løfte renter og inflasjonsfrykt, kan samme driver raskt bli en belastning for det bredere aksjemarkedet.

DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.