Goldman: S&P 500 mot 8000 – markedet tåler fortsatt ny aksjetilførsel

Goldman sitt budskap er interessant fordi det går rett inn i et av de viktigste spørsmålene for aksjemarkedet akkurat nå: Tåler markedet all den nye kapitalinnhentingen som kommer fra AI, IPO-er, follow-ons, konvertible lån og lock-up-utløp?

John Flood i Goldman mener svaret fortsatt er ja. Han peker på at S&P 500 stengte på ny all-time-high rundt 7757 fredag, hvilket var den 26. rekorden i år og den 122. siden starten av 2024. Likevel mener han at investorene fortsatt klatrer en “wall of worry” drevet av geopolitikk, høyere renter og usikkerhet rundt hvor lenge AI-boomen kan vedvare.

Det er nettopp denne usikkerheten som gjør analysen viktig. Markedet er ikke sterkt fordi alle er rolige. Markedet er sterkt fordi etterspørselen etter aksjer fortsatt ser ut til å være større enn tilbudet, selv i et år hvor selskaper henter rekord mye kapital.

Rekordstor emisjonsaktivitet, men ikke i forhold til markedets størrelse

Goldman venter at 2026 blir et rekordår for amerikansk aksjeutstedelse målt i dollar. De anslår rundt 700 milliarder dollar i samlet corporate equity supply, fordelt på litt over 225 milliarder dollar i IPO-volum og rundt 450 milliarder dollar i annen aksjekapital, inkludert follow-ons, converts og SPACs.

Det høres voldsomt ut, men poenget til Goldman er at størrelsen må ses i forhold til hele aksjemarkedet. De 700 milliardene utgjør bare rundt 1 % av markedsverdien til Russell 3000, hvilket er omtrent på linje med normal årlig aksjeutstedelse fra perioden 2015–2019.

Det betyr i klartekst at emisjonsvolumet er rekordhøyt i dollar, men ikke nødvendigvis ekstremt høyt i forhold til størrelsen på markedet.

Det er en viktig nyanse siden et stort tall alene er ikke nok til å konkludere med at markedet er mettet. Spørsmålet er om ny aksjetilførsel blir større enn kjøpekraften i markedet, og der mener Goldman fortsatt at svaret er nei.

Buybacks er fortsatt større enn ny aksjetilførsel

Den viktigste støtten kommer fra tilbakekjøp og Goldman anslår rundt 1.400 milliarder dollar i brutto tilbakekjøp i det amerikanske aksjemarkedet i 2026. Det er dobbelt så mye som den forventede aksjetilførselen på rundt 700 milliarder dollar.

Det er dette som gjør at Goldman mener ny aksjeutstedelse fortsatt er en håndterbar motvind. S&P 500-buybacks vokser rundt 11 % år over år i andre kvartal, og amerikanske selskaper har allerede annonsert tilbakekjøpsprogrammer på rekordhøye 989 milliarder dollar hittil i år. Hyperscalerne har riktignok flyttet mer kapital fra tilbakekjøp til capex, men andre grupper, blant annet banker og semiconductor-selskaper, har økt sine tilbakekjøpsprogrammer.

Det betyr at selv om AI-selskaper og vekstselskaper henter mer kapital, finnes det fortsatt en stor corporate buyer på den andre siden. Selskapene kjøper egne aksjer i et tempo som mer enn oppveier ny aksjetilførsel.

AI trenger kapital, men aksjemarkedet er ikke mettet

AI-relatert kapitalinnhenting står for rundt 40 % av amerikansk follow-on-volum i år. Det sier sitt om hvor stor del av markedets finansieringsbehov som nå er knyttet til ett tema.

Dette henger sammen med at hyperscaler-capex ventes å overstige 1.000 milliarder dollar i hvert av de neste årene, og at investeringene kan utgjøre mer enn 100 % av operasjonell kontantstrøm gjennom 2027. Det betyr at selv verdens største teknologiselskaper må bruke eksterne finansieringskilder dersom AI-utbyggingen skal fortsette i samme tempo.

Gjeldsmarkedet vil sannsynligvis ta den største delen av regningen. Goldmans kredittstrateger venter at hyperscalerne vil finansiere rundt 35 % av 2027-capex med gjeld, tilsvarende omtrent 400 milliarder dollar i global utstedelse. Men Goldman mener også at aksjemarkedet fortsatt vil spille en rolle, særlig for selskaper som ønsker å forlenge investeringshorisonten uten å presse balansen for hardt.

Dette er forskjellen mellom aksje- og kredittvinkelen. Kredittmarkedet begynner å vise tegn til at det er mettet, spesielt i langsiktig investment grade-gjeld. Aksjemarkedet ser derimot foreløpig ut til å absorbere ny kapital bedre, fordi tilbakekjøp, passive strømmer og investorappetitt fortsatt gir betydelig etterspørsel.

Tilbudet er konsentrert

Et annet viktig poeng er at årets aksjeutstedelse er meget konsentrert. Goldman peker på at de tre største tilbudene står for nesten halvparten av samlet IPO- og follow-on-volum hittil i år.

Det betyr at markedet ikke nødvendigvis oversvømmes av et bredt emisjonspress fra alle sektorer. Det er heller noen få store transaksjoner som løfter totalvolumet. Dette gjør tilbudsbildet lettere å fordøye, siden problemet ikke er at “alle” selskaper må hente kapital samtidig.

Healthcare er fortsatt den største sektoren innen follow-ons, slik det ofte er, men TMT har tatt en langt større rolle enn normalt. TMT står for nesten 30 % av årets follow-on-volum, mer enn dobbelt så høy andel som de siste fem årene. Det viser igjen hvor sterkt AI og teknologi påvirker kapitalmarkedet, ikke bare kursutviklingen.

Hvorfor dette kan sende S&P 500 videre mot 8000

Goldman sitt “S&P 8000 here we come” poeng handler egentlig om tilbud og etterspørsel. Dersom markedet får 700 milliarder dollar i ny aksjetilførsel, men selskapene samtidig kjøper tilbake aksjer for 1.400 milliarder dollar, blir nettoeffekten fortsatt støttende for aksjemarkedet.

Dette betyr ikke at S&P 500 må rett til 8000, men det forklarer hvorfor markedet kan fortsette å absorbere ny supply uten å bryte sammen. Det er fortsatt mer corporate demand enn supply.

Det gir også en forklaring på hvorfor pullbacks blir kjøpt. Mange investorer ser nye all-time-highs og antar at markedet er dyrt og sårbart, men så lenge inntjeningsestimatene stiger, buybacks er sterke og ny aksjetilførsel relativt til markedsverdi ikke er ekstrem, får markedet en strukturell støtte.

Det er dette som gjør bull-caset mer robust enn bare FOMO og opsjonsaktivitet.

Men dette er ikke uten risiko

Den viktigste risikoen er at AI-finansieringen blir større enn markedet forventer. Hvis hyperscaler-capex fortsetter å bli revidert opp, og flere AI-relaterte selskaper må hente kapital samtidig, kan tilbudet etter hvert bli mer krevende. Da blir spørsmålet ikke bare hvor mye kapital markedet tåler i 2026, men hvor mye det tåler i 2027 og 2028.

Det andre risikopunktet er at buybacks ikke er garantert. Hvis marginer svekkes, kontantstrømmen presses eller selskapene flytter enda mer kapital fra tilbakekjøp til capex, kan den viktigste kjøperen i markedet bli mindre aggressiv.

Det tredje er at aksjemarkedet kan tåle emisjoner bedre enn kredittmarkedet, men kredittmarkedet kan likevel bli stoppe festen. Hvis AI-gjelden blir dyrere, spreadene utvider seg og investorene krever større risikopremie, kan aksjemarkedet etter hvert begynne å prise inn høyere kapitalkostnad også i equity-multiplene.

Konklusjon

Goldman mener at rekordhøy aksjeutstedelse ikke er nok til å stoppe bullmarkedet. Årsaken er at tilbudet fortsatt er lite relativt til størrelsen på markedet, samtidig som selskapskjøpene er enorme. Rundt 700 milliarder dollar i ny aksjetilførsel høres mye ut, men hvis brutto tilbakekjøp ligger rundt 1.400 milliarder dollar, er netto corporate demand fortsatt positiv.

Det gjør at ny aksjeutstedelse blir en håndterbar motvind og hovedpoenget er enkelt: AI-utbyggingen krever stadig mer kapital, og både gjelds- og aksjemarkedet må bidra. Men så lenge buybacks, inntjeningsvekst og investorappetitt er sterkere enn ny tilførsel, kan markedet fortsette å klatre. Det er derfor Goldman fortsatt mener S&P 500 kan bevege seg mot 8000, selv i et år med rekordhøy kapitalinnhenting.

Det betyr ikke at risikoen er borte. Det betyr bare at tilbudssiden i aksjemarkedet foreløpig ikke er stor nok til å knekke etterspørselen. Den viktigste testen fremover blir om AI-finansieringen fortsetter å bli absorbert like enkelt, eller om kredittmarkedets økende metthet etter hvert begynner å smitte over på aksjeprisingen.

DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Hartnett: Kortsiktig forsiktig, men langsiktig fortsatt bullish

Michael Hartnett i BofA har et ganske interessant budskap i den siste Flow Show-rapporten. Han er taktisk bearish, men strategisk bullish. Det høres selvmotsigende ut, men det er egentlig en ganske god beskrivelse av markedet akkurat nå.

På kort sikt mener han at optimismen er blitt for høy, posisjoneringen for positiv og risikoviljen for bred. BofA sin Bull & Bear-indikator har steget til 9,7, hvilket er det høyeste nivået siden meme stock-perioden i 2021. Det betyr ikke at markedet må falle umiddelbart, men det betyr at feilmarginen er blitt mindre. Når sentimentet er så sterkt, skal det mindre til før en negativ overraskelse kan utløse en korreksjon.

På lengre sikt mener han derimot at politikerne og sentralbankene ikke vil tillate at aksjemarkedet krasjer, siden økonomien i stadig større grad er avhengig av formues effekten fra aksjer, bolig og AI-investeringer. Det er den viktigste forskjellen mellom det kortsiktige og langsiktige synet hans.

Inntjeningen er motoren, men finansielle forhold er girkassen

Hartnett sier at earnings er motoren til bullmarkedet, men at finansielle forhold er girkassen. Det er en god formulering, fordi den forklarer hvorfor markedet kan tåle mye mer så lenge inntjeningen stiger, men ikke nødvendigvis nok for å tåle en kombinasjon av høyere renter, høyere oljepris og svakere likviditet.

Resultatsesongen har vært sterk, og 12 måneders forward EPS-estimater har steget kraftig. Det gir bull-caset støtte så lenge analytikerne løfter estimatene, og selskapene fortsetter å levere, blir det vanskelig å argumentere for at aksjemarkedet skal bryte kraftig ned bare på grunn av høy verdsettelse.

Men Hartnett advarer samtidig om at det finnes noen klare grenser. Bensinpriser rundt 4 dollar per gallon, dollar-yen rundt 160 og amerikanske 10-årsrenter mot 5 % er den typen nivåer som kan begynne å stramme inn finansielle forhold på en måte aksjemarkedet ikke liker.

Det betyr i klartekst at inntjeningen fortsatt driver markedet, men at rentene, oljeprisen, dollaren og kredittmarkedet avgjør hvor mye markedet er villig til å betale for den inntjeningen.

Policymakers vil ikke tillate et virkelig krasj

Det strategisk bullish poenget til Hartnett er at myndighetene i praksis behandler aksjemarkedet som “too big to fail”. Det er ikke nødvendigvis fordi de ønsker høyere aksjekurser i seg selv, men fordi økonomien nå er blitt svært avhengig av formues effekten.

Husholdningenes aksjeformuer har økt kraftig de siste årene, og AI-datasenterinvesteringene har blitt en viktig del av den amerikanske veksthistorien. Hvis aksjemarkedet faller for mye, svekkes forbrukertillit, investeringer, skatteinntekter og kredittvilje. Derfor mener Hartnett at myndighetene vil forsøke å hindre at strammere finansielle forhold avslutter boom/bull/bubble-fasen for tidlig.

Dette er også grunnen til at han mener obligasjonsmarkedet er det viktigste risikopunktet. Aksjer kan fortsette lenge så lenge inntjeningen holder og myndighetene støtter systemet, men historisk er det ofte obligasjonsmarkedet som til slutt avslutter bobler. Ikke fordi aksjeinvestorene plutselig ombestemmer seg, men fordi renter og finansieringskostnader blir for høye.

Kreditten er mer bekymret enn aksjemarkedet

Det mest interessante i analysen er kanskje forskjellen mellom aksjer og kreditt. Aksjemarkedet priser fortsatt sterk inntjening, AI-capex og høyere nominell vekst. Kredittmarkedet begynner derimot å se mer skeptisk ut, spesielt rundt AI-hyperscalers hvor spreadene og CDS-prisingen har begynt å stige.

Det er viktig, fordi kredittmarkedet ofte er mer opptatt av finansiering, cash flow og balanse enn aksjemarkedet. Aksjemarkedet kan i perioder prise veksthistorien, mens kredittmarkedet spør hvem som skal betale regningen, hvor mye kapital som må bindes opp, og hva som skjer dersom AI-capex-syklusen blir mindre lønnsom enn ventet.

Hartnett peker også på at ett indeks MAGS-nivå over 70 dollar er nødvendig for å “drepe” frykten for at billig kinesisk compute kan svekke AI-capex-boomen, MAGS sluttet 69.06 på fredag. MAGS tester 3 tidligere topper, hvorav den dobbel topp i mai, slik at nivået er signifikant. Hvis markedet begynner å tro at AI-kapasitet blir billigere, mer tilgjengelig og mindre knapp, kan prisingen av hele AI-infrastrukturhistorien bli mer krevende, og det vil vi kunne lese ut av indeksene.

“Retreat/Rotate, not Reload”

På kort sikt er Hartnett fortsatt i leiren “Retreat/Rotate, not Reload”. Det betyr at han ikke anbefaler å jage mer risiko etter den kraftige oppgangen, men heller redusere noe eksponering eller rotere over i områder som tåler skuffelser bedre.

Han trekker frem defensives, duration og dollar som mer interessante i denne fasen. Defensive sektorer kan gjøre det bedre dersom markedet begynner å tvile på den sykliske veksthistorien. Duration kan få støtte dersom arbeidsmarkedet svekkes eller markedet igjen priser inn lavere renter. Dollaren kan fungere som beskyttelse dersom risikoviljen faller.

Når rentene faller, øker nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Det støtter selskaper hvor mye av verdien ligger lenger frem i tid, eller hvor finansieringskostnaden er viktig. REITs får støtte fordi lavere renter kan senke finansieringskostnader og cap rates. Small caps kan få støtte fordi mange av selskapene er mer avhengige av lånefinansiering. Biotech kan få støtte fordi mye av verdien ofte ligger i fremtidige produktmuligheter og kapitaltilgang.

I Hartnetts kontekst betyr det derfor ikke nødvendigvis “kjøp all vekst”. Han sier heller at dersom markedet begynner å tvile på den sykliske veksthistorien, eller hvis arbeidsmarkedet svekkes og rentene faller, kan duration-eksponering fungere bedre enn banker, industri og semiconductors, som er mer avhengige av at bull-caset om sterk vekst, sterk AI-capex og ingen makroskuffelser holder.

Dette er altså ikke et budskap om at aksjer skal selges ukritisk. Det er mer et budskap om at man ikke skal øke risiko når sentimentet allerede er ekstremt, flows er sterke og mange investorer er blitt komfortable med samme bull-case.

Alle kjøper alt

Flow-bildet viser hvor kraftig risikoviljen er blitt. Den siste uken gikk det penger inn i nær sagt alt: cash, aksjer, obligasjoner, gull og crypto. Amerikanske aksjer fikk 9,6 milliarder dollar i kapitalinnstrømning, og ligger an til et rekordår. Investment grade-obligasjoner fikk 10,2 milliarder dollar, high yield fikk den største innstrømningen siden juli 2024, og bank loans ligger an til sitt beste år siden 2021.

Dette er typisk for et marked hvor investorene føler at de må være investert. Problemet er at når kapitalen allerede har gått inn i mange aktiva samtidig, blir markedet mer sårbart dersom nyhetsbildet endrer seg. Da handler det ikke bare om at noen vil selge, men om at det kan være færre naturlige kjøpere igjen på svakhet.

Det er akkurat dette Hartnett advarer mot på kort sikt.

Arbeidsmarkedet er viktigere enn inflasjonen

Hartnett peker også på at obligasjonsmarkedet i 2026 i større grad handler på arbeidsmarkedet enn på KPI. Det er interessant fordi markedet tidligere i syklusen var nesten fullstendig styrt av inflasjonstall. Nå er spørsmålet mer om AI-investeringene og den sterke profittsyklusen kan fortsette uten at arbeidsmarkedet sprekker.

Sterke payrolls kan presse rentene opp og gjøre Fed mer hawkish, mens svake payrolls kan gjøre duration og defensive sektorer mer attraktive. Fredagens svake NFP-tall var derfor viktig, selv om ledighetsraten falt til 4,1 %. Den underliggende nyansen er at ledigheten delvis falt fordi arbeidsstyrken krympet, hvilket gjør rapporten mindre ren enn overskriften.

Dette passer med Hartnetts poeng: Markedet tåler mye, men det tåler dårlig en situasjon hvor veksten svekkes samtidig som finansielle forhold ikke bedrer seg nok.

Det viktigste faresignalet: renter opp, banker ned

Hartnett gir også et tydelig “canary in the coalmine”-signal: renter opp, banker ned.

Normalt er stigende renter og sterke banker et positivt signal, fordi markedet da priser inn vekst, høyere nominell aktivitet og bedre marginer for finanssektoren. Men hvis rentene stiger samtidig som bankene faller, endrer signalet karakter. Da handler renteoppgangen ikke lenger om sunn vekst, men om strammere finansielle forhold, økt kredittfrykt eller bekymring for at obligasjonsmarkedet begynner å presse økonomien.

Det er et meget viktig signal å følge. Så lenge bankene tåler høyere renter, kan aksjemarkedet tolke renteoppgangen som vekst. Hvis bankene begynner å falle samtidig som rentene stiger, blir markedet langt mer sårbart.

Populisme, underskudd og “Anything But Bonds”

Den store strukturelle rammen i Hartnetts analyse er politisk. Han mener 2020-tallet er preget av populisme på både høyre- og venstresiden, og at begge sider i praksis bruker mer penger. Det gir høyere nominell BNP-vekst, høyere underskudd og mer statsgjeld.

USAs nominelle BNP har steget kraftig de siste seks årene, men gjelden nærmer seg samtidig 40 trillioner dollar. Dette forklarer hvorfor mange investorer fortsatt foretrekker “Anything But Bonds”. Hvis politikken er strukturelt ekspansiv, og markedet frykter at obligasjonene må absorbere stadig større underskudd, blir aksjer, gull og real-aktiva mer attraktive.

Men dette er også den langsiktige risikoen. På et tidspunkt kan obligasjonsmarkedet kreve en politisk kursendring. Det er slik booms og bobler ofte slutter: ikke ved at aksjemarkedet plutselig mister troen på vekst, men ved at finansieringen blir for dyr.

Konklusjon

Hartnett sier egentlig at markedet er sterkt, men at det er feil tidspunkt å bli ukritisk bullish. På kort sikt er sentimentet ekstremt, Bull & Bear-indikatoren er på 9,7, kapitalen strømmer inn i risikable aktiva, og markedet priser inn en nesten perfekt kombinasjon av sterk inntjening, ingen makrosmell, ingen ny Fed-innstramming, ingen AI-capex-kutt og ingen politisk skuffelse. Det er altså mye som skal stemme eller ikke avvike.

Samtidig er han strategisk bullish fordi myndighetene ikke ønsker, og kanskje heller ikke kan tillate, et stort aksjemarkedskrasj. Økonomien er blitt for avhengig av formueseffekten og AI-investeringssyklusen. Derfor vil politikerne og sentralbankene trolig forsøke å holde finansielle forhold fra å stramme seg for mye.

Hovedpoenget er enkelt: Hartnett mener markedet fortsatt kan leve videre på sterk inntjening, AI-capex og politisk støtte, men at det på kort sikt er blitt for mye optimisme og for liten feilmargin. Derfor er budskapet “Retreat/Rotate, not Reload” nå, mens det langsiktige regimet fortsatt er long stocks, short bonds helt til obligasjonsmarkedet til slutt sier stopp.

Det viktigste signalet å følge fremover er derfor ikke bare S&P 500, Nasdaq eller AI-aksjene, men også kombinasjonen av renter og banker. Hvis rentene stiger og bankene fortsatt holder seg sterke, kan bullmarkedet fortsette. Hvis rentene stiger og bankene begynner å falle, kan det være det første tegnet på at finansielle forhold strammer seg til på en måte aksjemarkedet ikke lenger klarer å ignorere.

DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Inside Oslo Børs: Wall Street fikk pusterommet markedet trengte

Wall Street fikk denne uken en kraftig forbedring etter den siste mer vanskelige perioden markedet har lagt seg. Det viktigste var ikke bare at indeksene steg til nye all-time-highs, men at flere av de faktorene som hadde presset markedet i uke 30 og 31 snudde i riktig retning samtidig.

Oljeprisen falt kraftig tilbake, rentene kom ned, semiconductor-aksjene hentet seg inn, og teknologi med hyperscalers i spissen tok tilbake lederskapet. Det gjorde at investorene igjen fikk grunn til å øke sin risk i markedet, men denne gangen var det ikke bare de største mega cap-aksjene som dro markedet. Small caps, mid caps og equal-weight deltok også, hvilket gir oppgangen en bedre bredde enn den mer smale AI-drevne oppgangen vi har sett tidligere i år.

S&P 500 steg 3,6 %, Nasdaq Composite steg 5,2 %, og Dow Jones steg 3,0 %. Russell 2000 var opp 3,5 %, mens S&P MidCap 400 steg 3,4 %. Det er viktig fordi dette viser at markedet ikke bare fikk en teknisk rekyl i noen få store selskaper, men en bredere risk-on-bevegelse hvor flere deler av markedet deltok.

Hovedforklaringen er egentlig ganske enkel: Markedet fikk hjelp fra tre sider samtidig. Teknologi stabiliserte seg, olje gikk fra å være motvind til medvind, og svakere arbeidsmarkedstall reduserte frykten for at Federal Reserve skal stramme til på nytt.

Teknologi tok tilbake lederskapet

Teknologi var den viktigste endringen. I uke 30 og 31 var markedet fortsatt preget av spørsmålet om AI-capex, fri kontantstrøm og hvor lenge hyperscalers kan fortsette å finansiere den enorme utbyggingen av AI-infrastruktur. Denne bekymringen er ikke borte, men denne uken ble den mindre dominerende.

Information Technology-sektoren steg 7,2 %, PHLX Semiconductor Index steg 9,3 %, og software deltok også sterkt med en oppgang på 8,6 % i den brede software-ETF-en. Vanguard Mega Cap Growth steg 5,2 %, hvilket viser at de store vekstselskapene igjen ble kjøpt etter den svake perioden.

Det tekniske skiftet startet allerede mandag, da mega cap-teknologi ledet markedet høyere og Nvidia tok tilbake 50-dagers glidende snitt. Den viktigste bekreftelsen kom tirsdag, da semiconductor-indeksen steg 6,6 % på én dag. Det indikerte at investorene ikke bare dekket inn short-posisjoner, men også begynte å bygge opp eksponering mot sektoren igjen.

Dette er en klar markedspsykologisk endring. I den svake fasen ble gode nyheter solgt. Denne uken ble svakhet kjøpt, hvilket ofte er et første tegn på at posisjoneringen har blitt renset nok til at nye kjøpere kommer tilbake.

Semiconductors gikk fra å være et problem til å bli en støtte for markedet

Semiconductor-aksjene var blant de viktigste svakhetspunktene i uke 29 og fortsatt ustabile i uke 30. Denne uken ble de igjen en støtte for Nasdaq.

PHLX Semiconductor Index steg 9,3 %, og flere store navn bidro på ulike tidspunkt gjennom uken. Marvell, Intel, Sandisk, AMD og Nvidia var alle med på å stabilisere bildet. Det mest interessante var at markedet også klarte å se gjennom enkelte svake resultatreaksjoner. Sandisk og Western Digital falt kraftig etter tall, men begge hentet seg betydelig inn fra de svakeste nivåene, samtidig som den brede semiconductor-gruppen endte uken klart høyere.

Det betyr ikke at sektoren er friskmeldt. Forventningene er fortsatt høye, og minne-relaterte aksjer viste at markedet fremdeles straffer svak guiding. Men sammenlignet med uke 29 og uke 30 er endringen tydelig. Semiconductors trekker ikke lenger Nasdaq ned. De er igjen med på å løfte indeksen.

Software deltok, men listen ligger fortsatt høyt

Software var også et viktig lyspunkt. Palantir ble ukens klare vinner etter en sterk resultatreaksjon, og Cloudflare bidro til bedre sentiment mot slutten av uken. Det er viktig fordi software tidligere i sommer hadde vært en svakere del av teknologi-komplekset, og dersom software og semiconductors stiger samtidig, blir Nasdaq mindre avhengig av én smal AI-hardware-handel.

Samtidig viste uken at markedet fortsatt er meget selektivt. AppLovin og Datadog ble hardt straffet etter resultater, hvilket viser at investorene ikke lenger aksepterer svakere vekst eller guiding i selskaper som allerede prises for høyt sett mot fremtidig vekst.

Dette er egentlig et sunnere marked enn at investorer kjøper alt av teknologi ukritisk. Det belønner selskaper hvor tallene, veksten og AI-monetiseringen er sterke nok, men straffer raskt de selskapene som ikke leverer på forventningene.

Olje gikk fra å være en makromotvind til støtte

Oljeprisen var en av de største endringene fra uke 30 og 31. Forrige uke var høyere olje en klar motvind fordi det løftet inflasjonsfrykten, presset rentene opp og gjorde Fed-bildet vanskeligere. Denne uken snudde oljeprisen kraftig ned, hvilket skapte lettelsene som var med på trekke S&P mot all-time-high.

WTI falt rundt 10,3 % for uken etter at Trump avlyste planlagte angrep mot Iran, samtidig som markedet begynte å prise inn større sannsynlighet for forhandlinger og en mulig normalisering rundt Hormuz. Det kom fortsatt nye meldinger fra Rødehavet, men investorene behandlet i større grad forsyningsrisikoen som mindre akutt enn uken før.

Dette var en viktig lettelse for aksjemarkedet. Lavere olje demper inflasjonsimpulsen, støtter forbrukerrelaterte sektorer og gir Federal Reserve mer rom til å være tålmodig. Energisektoren ble riktignok ukens klare taper, men for det brede markedet var lavere olje positivt.

Svakere arbeidsmarked ble tolket positivt

Fredagens arbeidsmarkedsrapport ble en viktig katalysator. Rapporten viste i praksis ingen vekst i sysselsettingen, samtidig som tidligere måneder ble kraftig revidert ned og lønnsveksten avtok. Markedet tolket dette som klassisk “bad news is good news”, siden svakere arbeidsmarked reduserer sannsynligheten for nye rentehevinger.

2-årsrenten falt 9 basispunkter til 4,20 %, mens 10-årsrenten falt 10 basispunkter til 4,65 %. Det var viktig for vekstaksjer, software, boligbyggere og andre rate-sensitive grupper.

Rapporten skapte ikke noen resesjonspanikk, men den endret faktisk Fed-debatten. Investorene gikk fra å frykte en ny renteheving til å prise inn en mer tålmodig sentralbank, hvilket var akkurat det markedet trengte etter presset fra olje og rentene.

Neste ukes KPI-tall blir derfor meget viktige. Hvis inflasjonen bekrefter signalet fra lavere olje og svakere arbeidsmarked, kan markedet fortsette å prise inn et mer støttende Fed-bilde. Hvis KPI skuffer, kan denne ukens oppgang raskt bli testet.

Bredden ble klart bedre

Noe av det mest positive denne uken var at oppgangen ikke bare var drevet av mega cap-teknologi. Small caps, Mid caps, software, semiconductors, materialer, boligbyggere og utvalgte sykliske aksjer deltok, hvilket gir rallyet en bedre markedsstruktur.

Russell 2000 steg 3,5 %, S&P MidCap 400 steg 3,4 %, og på fredag var bredden god med flere stigende enn fallende aksjer både på NYSE og Nasdaq. Nye 52-ukers topper var også flere enn nye 52-ukers bunner.

Dette er en tydelig forbedring, fra at Nasdaq-bredden var svak og nye bunner oversteg nye topper. Et bredere rally er normalt mer robust enn en smal mega caps-rekyl, siden markedet ikke blir like avhengig av noen få selskaper.

Materialer, metaller og boligsektoren fikk også støtte

Materials-sektoren steg 5,6 % for uken, hvor særlig edle metaller, gruveaksjer, sølv, gullgruveaksjer, rare earths og metals & mining viste styrke. Dette passer med lavere realrenter og lavere Fed-forventninger, men også med at investorene fortsatt leter etter sektorer som kan nyte godt av både råvare momentum og et bedre likviditetsbilde.

Boligbyggere reagerte også sterkt på lavere renter. iShares U.S. Home Construction ETF steg 7,2 %, hvilket viser hvor sensitivt markedet fortsatt er for endringer i renteforventningene. Når rentene faller, kommer kjøperne raskt tilbake i housing-sensitive og duration-sensitive aksjer.

Dette er en viktig observasjon fordi det viser at markedet fortsatt har en bredere vei opp dersom rentene ikke bryter høyere igjen.

Rekordhøye indekser, men ikke bare høyere multipler

All-time-high nivåer vil naturlig nok skape spørsmål om verdsettelse, men bildet er mer nyansert enn bare at markedet har blitt dyrere. S&P 500 er opp 13,3 % hittil i år, men 12 måneders forward EPS-estimat har steget 24,5 % til 384 dollar. Det har redusert forward P/E fra 22,2 ganger ved inngangen til året til 20,1 ganger.

Equal-weight S&P 500 har også blitt litt billigere på forward estimater, med P/E ned fra 16,7 til 16,4 ganger.

Dette betyr ikke at markedet er billig. S&P 500 handles fortsatt over historiske gjennomsnitt, men det betyr at oppgangen i større grad har vært støttet av bedre inntjening enn ren multippel-ekspansjon. Det forklarer også hvorfor investorene fortsetter å kjøpe svakhet. Så lenge estimatene stiger, får markedet en fundamental støtte under det tekniske momentumet.

Dealer-posisjoneringen demper bevegelsene på kort sikt

0DTE- og dealer-dataene viser et marked som er konstruktivt, men også mer låst på kort sikt. Støtten har flyttet seg høyere, med mye put-posisjonering rundt 7.730–7.740, mens den største call wall ligger rundt 7.750.

Det skaper en smalere handelsrange. Så lenge S&P 500 holder seg innenfor dette området, vil pullbacks normalt bli kjøpt nær støtte, mens oppgangen kan bli dempet nær motstand. Det betyr at markedet fortsatt ser konstruktivt ut, men at en videre oppgang trolig trenger en ny katalysator.

Et rent brudd over 7.750 vil bedre det kortsiktige bildet. Et brudd under 7.730–7.720 kan derimot skape mer intradag-volatilitet.

Konklusjon

Uke 32 ble en klar forbedring fra uke 30 og 31. Teknologi tok tilbake lederskapet, semiconductors snudde fra svakhet til støtte, software deltok, oljeprisen falt, rentene kom ned og bredden i markedet ble bedre. Dette er en langt sunnere markedsstruktur enn den smale og mer ustabile AI-handelen vi så tidligere i sommer.

Det betyr ikke at risikoen er borte. Resultatsesongen er fortsatt selektiv, software-selskaper blir raskt straffet ved svak guiding, olje kan snu opp igjen hvis geopolitikken forverres, og neste ukes KPI-tall blir en viktig test for Fed-bildet. I tillegg viser dealer-posisjoneringen at markedet kan være mer låst på kort sikt etter en meget sterk uke.

Hovedpoenget er likevel enkelt: Wall Street har fått tilbake balansen. Det er ikke lenger bare mega cap-teknologi som bærer markedet, men en bredere kombinasjon av sterkere inntjening, lavere renter, lavere olje og bedre bredde. Det gjør oppgangen mer troverdig sett over utviklingen de siste ukene, men også mer avhengig av at KPI, olje og semiconductors ikke ødelegger det forbedrede bildet.

Neste uke blir derfor en test av om dette bare var en kraftig rekyl etter posisjoneringsstress, eller starten på en mer varig reparasjon i markedet. For at bull-caset skal holde, må KPI bekrefte et mer tålmodig Fed-bilde, semiconductors må konsolidere uten å gi tilbake rekylen, og bredden må fortsette å være bedre enn den var i uke 29 og uke 30.

DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

BofA advarer: Når alle blir bullish, blir markedet mer sårbart + Oslo Børs markedskommentar

BofA sitt Bull & Bear-signal har steget til 9,7, hvilket er det høyeste nivået siden 2021, men som alltid med indikatorer - Det betyr ikke at markedet må falle umiddelbart, men det betyr at risikobildet har endret seg. Når sentimentet blir så ekstremt positivt, blir markedet mer sårbart for skuffelser fordi mye av det positive allerede er priset inn.

Dette kommer etter en uke hvor aksjemarkedene har satt nye topper på begge sider av Atlanteren, semiconductors har fått en kraftig rekyl etter sterke resultater, og investorene igjen har begynt å kjøpe risiko etter den store posisjoneringsjusteringen i juli. På overflaten ser dette konstruktivt ut, men BofA mener at dette nå er et tidspunkt hvor man skal begynne å redusere risiko, ikke øke den.

Hartnett formulerer det ganske presist: “Retreat/Rotate, not Reload.”

Det betyr i klartekst at BofA ikke anbefaler å jage markedet videre opp her, men heller redusere eksponeringen mot de mest risikofylte områdene, eller rotere over i mer defensive aktiva, duration og amerikanske dollar.

Sentimentet har blitt for positivt

Det interessante er at BofA ikke advarer fordi markedet ser svakt ut, men de advarer fordi markedet ser for sterkt ut.

Det positive sentimentet er drevet av en sterk bredde av stigende aksjemarkeder, sterke kapitalinnstrømninger til high yield, strammere kredittspreader og bedre resultater i både USA og Europa. Dette er normalt positive signaler, men når alle disse faktorene peker samme vei samtidig, øker også risikoen for at markedet blir for ensidig posisjonert.

Det er slik sentimentindikatorer ofte skal tolkes. De er ikke presise timingverktøy, men de sier noe om asymmetrien i markedet. Når få investorer er redde, mange har økt risiko, kredittmarkedet har priset inn lavere risiko, og aksjer allerede står ved nye topper, skal det mindre til før en negativ nyhet får større effekt. VIX indeksen er tilbake på januar nivåer og det indikerer at det er lite med frykt i dagens marked. Det samme er tilfellet for VVIX, som man faktisk kan handle. Den lave Put/Call ratioen understøtter også Bull & Bear signalet til BofA. Markedet er ikke lenger posisjonert for skuffelser.

BofA indikatoren er ikke et salgssignal alene

Et ekstremt Bull & Bear-signal betyr ikke automatisk at markedet topper samme dag. Sterke markeder kan bli enda sterkere, og i perioder med god inntjening, lavere volatilitet og sterke kapitalstrømmer kan høy positivitet vedvare lenger enn mange tror.

Men signalet sier at risk/reward blir dårligere.

Når markedet allerede har fått nye topper, investorene strømmer tilbake, semiconductors rekylerer kraftig, og kredittspreadene strammer seg inn, blir den neste fasen mer avhengig av at nyhetsbildet fortsetter å levere. Resultatene må holde, AI-narrativet må tåle mer gransking og rentene må ikke stige for mye. Arbeidsmarkedet må være sterkt nok til å støtte økonomien, men ikke så sterkt at Federal Reserve blir presset til å holde rentene høyere lenger.

Arbeidsmarkedsrapporten kan bli viktig

BofA peker på at investorene nå venter på arbeidsmarkedsrapporten for nye signaler om Federal Reserve. Det er viktig fordi et sterkere enn ventet tall kan presse rentene høyere, hvilket igjen kan skape motvind for risk assets. Det kom svake tall slik at denne frykten kan tones ned.

Dette er spesielt relevant etter den siste uken, hvor mye av oppgangen har vært drevet av en kombinasjon av bedre resultater, sterkere AI-relaterte aksjer og ny kjøpsinteresse etter at investorene hadde redusert risiko i juli. Hvis rentene plutselig stiger igjen, kan markedet begynne å stille spørsmål ved hvor mye av oppgangen som faktisk var fundamental, og hvor mye som var posisjonering og FOMO.

Et sterkt arbeidsmarked er bra for økonomien, men ikke nødvendigvis bra for aksjemarkedet dersom det holder inflasjons- og rentefrykten levende.

Hvorfor defensivt plutselig blir mer interessant

Når Hartnett anbefaler defensives, duration og dollar, handler det ikke nødvendigvis om å gå fullstendig ut av markedet. Det handler mer om å beskytte porteføljen mot negative overraskelser.

Defensive sektorer kan fungere bedre dersom investorene begynner å redusere eksponering mot de mest trengselsfylte områdene. Lange renter kan få støtte dersom vekstbildet svekkes eller markedet begynner å prise inn lavere renter lenger frem. Dollaren kan fungere som beskyttelse dersom risikoappetitten faller og kapitalen søker tryggere havn.

Dette passer også med budskapet fra flere av de siste markedsrapportene: markedet er ikke nødvendigvis svakt, men det er blitt mer sårbart fordi så mye av oppgangen er knyttet til AI, teknologi, opsjonsflyt, kreditt og en forventning om at inntjeningen skal fortsette å overraske positivt.

Kapitalen strømmer fortsatt inn

BofA viser også at amerikanske aksjer fikk netto innstrømning på 9,6 milliarder dollar i uken frem til 5. august, og at regionen ligger an til et rekordår for kapitalflyt. Det er i utgangspunktet positivt, men i en sentimentanalyse kan sterk kapitalflyt også være et tegn på at investorene allerede har kjøpt mye.

Det er forskjell på et marked som stiger fordi kapitalen begynner å komme inn, og et marked hvor kapitalen allerede har kommet inn i stor skala.

Når kapitalflyt, sentiment og kredittoptimisme alle er sterke samtidig, blir markedet mer avhengig av at kjøperne fortsetter å komme. Hvis de stopper opp, eller hvis en makrohendelse endrer risikobildet, kan det bli færre naturlige kjøpere på svakhet.

Konklusjon

BofA sier ikke at bullmarkedet er over, men de sier at markedet har kommet til et punkt hvor man ikke bør jage risiko ukritisk videre. Bull & Bear-indikatoren på 9,7 er det høyeste nivået siden 2021, hvilket viser at optimismen er blitt ekstrem etter sterke resultater, nye børstopper, bedre bredde, strammere kredittspreader og store innstrømninger til amerikanske aksjer.

Det er nettopp derfor advarselen er viktig. Markedet ser sterkt ut, men det blir også mer sårbart for skuffelser når mange allerede er positive, posisjoneringen er høyere og mye av den gode historien kan være priset inn.

Hovedpoenget er enkelt: Dette er ikke nødvendigvis tidspunktet for å laste opp mer risiko, men heller et tidspunkt for å vurdere hvor mye av den gode historien markedet allerede har tatt ut. Når BofA sier “Retreat/Rotate, not Reload”, handler det om å respektere at markedet kan fortsette opp, men at feilmarginen er blitt mindre dersom arbeidsmarkedet, rentene, AI-temaet eller inntjeningen begynner å skuffe.

Inside Oslo Børs: For Oslo Børs er dette også en relevant observasjon. Vi ser mye av det samme i flere av de sterke temaene på Oslo Børs, hvor mye positivt allerede kan være priset inn i olje, shipping og forsvarsaksjer. Jeg finner stadig færre nye tekniske modeller, som ikke allerede befinner seg i modne trender, og det gjør at nye kjøpssignaler må vurderes mer kritisk enn tidligere i oppgangen.

Skulle det komme en sterkere korreksjon på Wall Street, kan dette få større effekt på Oslo Børs enn mange ser for seg. Årsaken er at mange selskaper allerede har gått mye, hvilket betyr at det sitter betydelige gevinster i markedet.

Samtidig har det kommet inn etternølere i modne trender, og disse har ofte mindre buffer og lavere toleranse for motgang. Når slike investorer blir presset ut samtidig som de mer erfarne aktørene begynner å sikre gevinst, kan korreksjonene bli kraftigere enn hva det tekniske bildet alene indikerer.

Det betyr ikke at de sterke trendene er ferdige, men det betyr at risk/reward er blitt mer krevende. I denne fasen handler det mindre om å finne flest mulig kjøpssignaler, og mer om å skille mellom trender som fortsatt har kvalitet og trender hvor oppgangen i større grad bæres av sen kapital, geopolitiske overskrifter og etternølere som jager momentum etter en lang oppgang.

DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Inside Oslo Børs - Teknisk Markedsoversikt

Disse tabellene sørger for en god oversikt over momentum, støtte, motstand og hvor kursene befinner seg i forhold til det å være overkjøpt/oversolgt eller nær motstand eller støtte.

Jeg har laget de for bruk internt, men tror at de også kan være av interesse for en rekke av dere som ønsker å se hvor aksjene i porteføljen befinner seg eller om det er noen som bryter opp eller stiger/faller på et høyt volum. 

What Do You Get When You Combine a 2008 Housing Bubble, a 2000 Dot-Com Bubble and a 1998 Leverage Crisis?

Det viktigste med denne analysen er ikke at AI-temaet er stort, eller at investeringene er enorme, det vet markedet allerede. Det viktige er at AI-historien i økende grad begynner å ligne en finansieringshistorie, hvor verdsettelsen av dagens AI-aksjer og private AI-selskaper blir brukt som sikkerhet for å finansiere morgendagens AI-investeringer.

Det er her parallellen til tidligere bobler blir interessant. Dotcom-boblen var i stor grad en verdsettelsesboble, hvor markedet priset fremtidige inntekter langt før de faktisk kom. Boligboblen i 2008 handlet i større grad om sikkerheter, belåning og finansiering som ble bygget på stadig høyere boligpriser. 1998 og LTCM handlet om gearing, smale marginer og posisjoner som fungerte helt til finansieringen strammet seg til. Det interessante er at AI-markedet har elementer fra alle tre.

Når verdsettelsen blir sikkerheten

SoftBank har lånt 10 milliarder dollar mot sin OpenAI-eierandel, samtidig som selskapet har en ny OpenAI-forpliktelse på 10 milliarder dollar i oktober. Det betyr at gårsdagens verdsettelse av OpenAI i praksis kan være med på å finansiere morgendagens investering i det samme AI-systemet.

Dette fungerer så lenge verdsettelsen stiger eller holder seg. Problemet oppstår hvis verdsettelsen faller. Da kan sikkerheten bak lånet bli mindre verdt, hvilket kan tvinge SoftBank til å stille mer kapital eller redusere risiko på et tidspunkt hvor markedet allerede er svakere.

Det er denne mekanikken som gjør finansieringen refleksiv. Høyere verdsettelse gir mer lånekapasitet, mer lånekapasitet gir et grunnlag for ytterligere investeringer, økt investering støtter historien, og historien støtter verdsettelsen. Men skulle verdsettelsen falle, kan samme sirkel begynne å virke motsatt vei. Det er ikke et problem i dag, men det er en struktur markedet må ta på alvor hvis sentimentet endrer seg i markedet.

Nvidia som finansieringsledd til sin egen etterspørsel

Nvidia skal i praksis ha gitt en backstop på 250 milliarder dollar knyttet til OpenAI sin leie av et massivt datasenterprosjekt i Ohio. Når Nvidia samtidig har årlige inntekter på rundt 215 milliarder dollar på toppen av denne AI-syklusen, blir størrelsen på forpliktelsen svært viktig.

Dette betyr ikke at Nvidia caset er svakt siden selskapet er fortsatt selve kjernen i AI-infrastrukturen. Men det reiser et annet spørsmål: Hvor mye av etterspørselen etter AI-infrastruktur er ren kundeetterspørsel, og hvor mye er etterspørsel som på ulike måter blir finansiert, garantert eller støttet av aktørene som selv tjener på at investeringssyklusen fortsetter?

Det er her markedet kan begynne å skille hardere mellom vekst og kvaliteten på veksten. En ting er at hyperscalers og AI-selskaper kjøper chips fordi avkastningen er åpenbar. Noe annet er hvis leverandørene etter hvert må bidra til finansieringen for at kundene skal kunne kjøpe mer. Da blir AI-historien mer shaky.

De usynlige forpliktelsene

Goldman anslår at hyperscalers har rundt 1.500 milliarder dollar i samlede leieforpliktelser, hvor rundt 1.000 milliarder dollar er knyttet til leieavtaler som ennå ikke har startet. På grunn av regnskapsregler blir ikke alle disse forpliktelsene fullt synlige i balansen før betalingene faktisk begynner å løpe.

Det betyr i klartekst at gearingen kan være langt større enn den ser ut i regnskapet. Dette er viktig for prisingen av mega caps og AI-infrastrukturen. Markedet har i stor grad priset disse selskapene som kontantstrømsmaskiner med sterke balanser, men dersom fremtidige leieforpliktelser, datasenterkostnader, kraftavtaler og infrastrukturinvesteringer binder opp stadig mer kapital, blir fri kontantstrøm et viktigere spørsmål enn rapportert vekst.

Det er ofte her markedet begynner å endre fokus. Først spør investorene hvor mye selskapene kan vokse. Senere spør de hvor mye kontantstrøm som faktisk blir igjen etter at veksten er finansiert.

Kredittmarkedet begynner å kreve betalt

Det mest viktige signalet kommer fra kredittmarkedet, hvor AI-relaterte investment grade-spreader handler nå rundt 25 basispunkter videre enn ikke-AI-selskaper. Hyperscaler-spreader har utvidet seg 34 basispunkter, mens hardware og software er rundt 18 basispunkter videre siden juni.

Dette er markedsmessig viktig fordi kredittmarkedet ofte reagerer tidligere enn aksjemarkedet på finansieringsrisiko. Aksjemarkedet kan i perioder prise vekst, fortellinger og momentum, mens kredittmarkedet i større grad spør hvem som skal betale, når pengene skal betales, og hvor stor risikoen er hvis kontantstrømmen ikke utvikler seg som forventet.

Når AI-låntakere må betale høyere spread enn resten av investment grade-markedet, sier kredittmarkedet at AI-capex ikke lenger bare er en vekstmulighet. Det er også en kapitalforpliktelse.

Det betyr ikke at AI-temaet er over, men det betyr at prisen på kapital er i ferd med å bli en del av analysen.

AI har blitt en bærebjelke i amerikansk vekst

Den andre siden av dette er at AI-investeringene faktisk betyr enormt mye for økonomien. Private investeringer i AI-relaterte kategorier økte med rundt 300 milliarder dollar år over år i andre kvartal 2026, opp 25 %, til en annualisert takt på 1.500 milliarder dollar. Direkte AI-investeringer står nå for anslagsvis 25–33 % av den siste veksten i amerikansk BNP.

Det er et imponerende tall, men også forbundet med risiko. Hvis en så stor del av veksten i økonomien drives av én investeringssyklus, blir hele markedet mer avhengig av at denne syklusen fortsetter. Konsensus venter at hyperscaler-capex skal ligge rundt 3 % av BNP hvert år de neste tre årene, hvilket er høyere enn telecom-capex sin andel av BNP rundt 2000.

Dette er grunnen til at AI ikke lenger bare er et teknologitema. Det har blitt et makrotema. Det påvirker BNP, produktivitet, strømnett, kredittmarked, renter, selskapsinntjening og indeksprising.

Samtidig viser konteksten at 92 % av økonomien vokser rundt 1 %. Det betyr at AI-investeringene skjuler hvor svak resten av økonomien egentlig kan være. Hvis AI-capex fortsetter, holder vekstbildet seg sterkt. Hvis det bremser, kan markedet oppdage at resten av økonomien ikke har samme fart.

Fri kontantstrøm blir den neste testen

Wall Street sier gjerne at man ikke skal bekymre seg, fordi hyperscalers etter hvert vil få fri kontantstrøm tilbake. Problemet er at ifølge konteksten er det i praksis bare Microsoft som har positiv fri kontantstrøm akkurat nå, hvilket er en viktig observasjon.

AI-capex kan være rasjonelt, men markedet må til slutt se at investeringene gir kontantstrøm, ikke bare inntektsvekst, høyere ordre, mer kapasitet og bedre strategisk posisjon. Hvis selskapene må bruke stadig mer kapital for å forsvare sin posisjon, kan multipler komme under press selv om inntektene vokser.

Det var også en viktig del av dotcom-problemet. Ikke at internett var feil, men at markedet priset veksten før kontantstrømmen var moden nok til å forsvare prisingen.

AI er mer reelt enn dotcom var for mange selskaper i 2000, men kapitalintensiteten er også langt større enn mange først antok.

Når finansiering erstatter kontantstrøm

Det mest urovekkende i analysen er spørsmålet om finansiering gradvis begynner å erstatte kontantstrøm. Når SoftBank låner mot OpenAI-aksjer for å investere mer i OpenAI, når Nvidia støtter kunders enorme datasenterforpliktelser, når trillioner i leieavtaler ennå ikke ligger fullt synlig i balansen, og når kredittmarkedet begynner å kreve høyere risikopremie, er det et tegn på at AI-syklusen ikke bare finansieres av løpende kontantstrøm. Den finansieres også av forventningen om at fremtidige verdier blir høye nok til å bære dagens forpliktelser.

Det er akkurat slik bobler ofte utvikler seg. Først er det en reell historie, deretter kommer kapitalen, men så kommer belåningen. Til slutt kommer de kreative strukturene som gjør at alle kan få mer eksponering mot det samme temaet.

Det er ikke et signal om at toppen er inne siden bobler kan vare lenge, spesielt når de bygger på en reell teknologisk endring. Men det er et signal om at risikoen faktisk endrer karakter.

Hva betyr dette for aksjemarkedet?

For aksjemarkedet betyr dette at prisingen av S&P 500 og Nasdaq blir mer følsom for tre forhold: kredittspreader, fri kontantstrøm og tilliten til AI-capex.

Så lenge spreadene holder seg under kontroll, investorene tror capex gir avkastning, og hyperscalers fortsetter å investere, kan AI-temaet fortsette å støtte markedet. Men hvis kredittmarkedet krever stadig høyere kompensasjon via økte renter, eller hvis investorene begynner å stille spørsmål ved om kundene faktisk kan finansiere hele utbyggingen, kan høye multipler bli vanskeligere å forsvare.

Dette gjelder ikke bare Nvidia, Microsoft, Meta, Alphabet, Amazon og Oracle. Det gjelder også strøm, datasentre, kjøling, hardware, software, memory, fiber, kraftnett, metaller og finansieringen rundt hele verdikjeden.

Det er derfor AI-risikoen nå er mer systemisk enn tidligere. Den ligger ikke bare i om noen enkeltaksjer er dyre. Den ligger i om hele investeringssyklusen er finansiert på en måte som tåler at forventningene justeres ned.

Konklusjon

AI-historien er fortsatt sterk, men den har fått en ny dimensjon. Den handler ikke lenger bare om vekst, chips, datasentre og produktivitet. Den handler i økende grad om finansiering, belåning, leieforpliktelser, kredittspreader og hvor mye fri kontantstrøm som faktisk blir igjen når investeringene skal betales.

Det er derfor parallellen til 2008, 2000 og 1998 er relevant. Ikke fordi dagens AI-selskaper er identiske med dotcom-selskapene, boliglånspakkene eller LTCM, men fordi markedsmekanikken begynner å få noen av de samme trekkene: verdsettelse som sikkerhet, økende gearing, usynlige forpliktelser og en tro på at dagens prisnivå kan finansiere morgendagens ekspansjon.

Hovedpoenget er enkelt: AI kan fortsatt være en av de viktigste teknologiske og økonomiske driverne i vår tid, men markedet må nå begynne å prise hvordan denne veksten faktisk finansieres. Når finansieringen blir mer kreativ, kredittmarkedet krever høyere risikopremie og bare deler av økonomien vokser sterkt, blir feilmarginen mindre.

Det er ikke sikkert AI-boblen sprekker nå, men analysen viser at den har beveget seg inn i en farligere fase, hvor kontantstrøm, balanse og finansiering blir minst like viktig som vekstfortellingen.

DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Inside Oslo Børs — Kapitalflyt, RSI momentum og oversikt over aksjer med høyest volum

Morgenrapport 7. august: DNO går etter Genel, Nordic Mining trenger kapital og bankmarginene presses

Kort oppdatering

Dagens rapport er skrevet som en videreføring av gårsdagens rapport. I går var hovedsakene Nordic Semiconductor, Hexagon Composites, Okeanis, Panoro og Norwegian. De temaene tas derfor bare med der det har kommet nye kursmål, nye anbefalinger eller endrede konklusjoner.

Den største nye saken er DNO sitt mulige bud på Genel Energy. Dette er et ordinært oppkjøpsforslag og det handler om å samle eierskapet i Tawke, men også om hvor mye Kurdistan-risiko investorene igjen er villige til å prise inn i DNO.

Nordic Mining trenger penger og faller 30 % på disse nyhetene. Produksjonsopptrappingen tar lenger tid, kvalitetsutfordringer står igjen, og selskapet trenger umiddelbart ny likviditet. Det flytter oppmerksomheten fra langsiktige verdier og mer over til kortsiktig finansiering og obligasjonseiere.

ABG løfter kursmålet til Hexagon Composites kraftig etter marginløftet, mens SB1, SEB og DNB fortsatt er positive, men med ulik vurdering av visibiliteten til 2027 utviklingen.

I oljeservice har flere meglerhus endret konklusjonen på Transocean etter kursfallet, samtidig som ONGC-tenderen i India kan gi et viktig bidrag fra 2027. DOF får også høyere kursmål fra SB1, men anbefalingen holdes nøytral fordi mye allerede er priset inn.

Markedet rundt olje og shipping er fortsatt preget av Hormuz. Brent er løftet opp mot 83-nivået igjen, gassprisen er høyere, og tankratene holder seg sterke. Men poenget er ikke bare at ratene er høye. Poenget er at usikkerheten gjør utfallsrommet større, både for oljeaksjer og shipping.

Innledning:

Gårsdagens rapport handlet mye om sterke kvartalstall og respektive reaksjoner på disse. Nordic Semiconductor leverte moderate positive tall, Hexagon Composites viste kraftige marginforbedringer, Okeanis leverte ekstrem inntjening, og Panoro viste god produksjon og svært sterk realisert oljepris.

I dag er spørsmålet et annet. Hvilke temaer har faktisk flyttet seg siden i går? Hvilke meglerhus har endret anbefaling, kursmål eller konklusjoner? Og hvilke nye saker kan få betydning for norske investorer inn i neste uke?

DNO og Genel:

DNO har lagt frem et mulig bud på Genel Energy på 69 pence per aksje. Det verdsetter egenkapitalen i Genel til rundt 202 millioner pund. På papiret er premien 38 prosent mot siste sluttkurs. Men for investorene er ikke premien alene det viktigste, men det viktigste er hva DNO forsøker å kjøpe.

Genel eier 25 prosent av Tawke, mens DNO allerede eier og opererer de resterende 75 prosentene. Et oppkjøp vil derfor gi DNO full kontroll over et felt selskapet kjenner godt. Det kan gi operasjonelle synergier og mer direkte kontroll over kontantstrømmen når produksjonen i Kurdistan normaliseres.

Arctic Securities leser dette som positivt for DNO. Meglerhuset mener budet ser opportunistisk ut, men ikke urimelig, og peker på at det impliserer en verdsettelse av Tawke som ligger om lag på linje med DNOs egen multipler under forutsetning om gjenopptatt eksport neste år.

Fearnley Securities er også positiv til den strategiske logikken. Samtidig mener de at budet kan være litt lavt sammenlignet med deres egen verdsettelse av Genel, og åpner for at DNO kan måtte øke budet for å få en avtale på plass.

DNB Carnegie og ABG er mer forsiktige i tonen. De peker på at Genel alene bare gir moderat løft i produksjon og reserver, men at bildet kan bli større dersom Genel samtidig lykkes med sitt eget bud på Capricorn. Da kan DNO også få mer eksponering mot Egypt. Det er potensielt større, men også mer komplekst.

For DNO er dette derfor et valg mellom kontroll og risiko. Full kontroll over Tawke er industrielt logisk. Men mer Kurdistan-eksponering kan også gjøre aksjen mer avhengig av politiske avklaringer, eksportløsninger og betalinger fra kurderne. Genel-styret har allerede avvist tilnærmingen, og DNO har frist til 4. september med å legge frem et fast bud eller trekke seg.

Nordic Mining: nå handler det om likviditet

Nordic Mining er svakest på dagens børs, og SB1 Markets peker på nye forsinkelser i produksjonsopptrappingen og et umiddelbart behov for ny likviditet. Det er ikke bare et lite driftsavvik, og det flytter investorens blikk fra butikken til kortsiktig finansiering.

Selskapet har fått bedre kontroll på oppetid og gjennomstrømning i anlegget etter at et nytt operasjonelt team kom inn tidlig i 2026. Problemet ligger fortsatt i separasjon og produktkvalitet. Det gjør at ramp-up-planen igjen skyves ut.

SB1 Markets viser til at Nordic Mining nå venter salg av 7.000, 31.000 og 34.000 tonn rutil i 2026, 2027 og 2028. For granat ventes 29.000, 125.000 og 156.000 tonn. Full designkapasitet er rundt 35.000 tonn rutil og 200.000 tonn granat, men nå ventes dette først fra 2031.

Det kortsiktige punktet er likevel kapital og selskapet trenger 10-15 millioner dollar i ny likviditet for å komme seg frem til kupongbetalingen i november. Obligasjonsinvestorene er bedt om å akseptere utsatt rentebetaling og midlertidige lettelser i lånevilkårene. Arctic Credit peker på at samlet likviditetsbehov frem til utgangen av 2027 kan være rundt 475 millioner kroner dersom gjelden refinansieres fullt ut.

Regulatorisk usikkerhet ligger også i bakgrunnen. Høyesterett har kjent utslippstillatelsene for deponering i Førdefjorden ugyldige, men myndighetene har samtidig sagt at driften kan fortsette under gjeldende miljøvilkår mens ny vurdering gjøres. Det gir tid, men ikke ro. For aksjen blir altså de neste ukene derfor mer finansielle enn operasjonelle.

Inside Oslo Børs: Tommelfingerregelen er at man generelt sett skal styre unna kraftige kursfall som trigges av fundamentale signaler. Alle modellene befinner seg i salgssignaler og mange investorer har store tap.

Aker og Nscale:

ABG Sundal Collier løfter frem Aker etter meldinger om at Nscale kan være på vei mot børs allerede i september. Dette er ikke bekreftet, men det er en viktig opsjon for Akers verdsettelse.

Ifølge ABG eier Aker om lag 23 prosent av Nscale. Bloomberg-kilder omtaler en mulig børsnotering og viser til en ordrebok på rundt 51 milliarder dollar, inntekter på 37 millioner dollar i første kvartal og forventning om mer enn 100 millioner dollar i andre kvartal. Tidligere har det vært indikert en mulig verdsettelse rundt 25 milliarder dollar, mot 14,6 milliarder dollar i en finansieringsrunde i mars.

ABG anslår at en Nscale-verdsettelse på 25 milliarder dollar kan løfte Akers markedsbaserte verdijusterte egenkapital fra 1.502 til 1.798 kroner per aksje. I så fall blir Nscale den største posten i porteføljen. For investorer betyr det at Aker ikke bare er et tradisjonelt industri- og energi-holding. AI-infrastruktur kan bli en langt større del av verdsettelsen enn tidligere.

Usikkerheten er likevel stor. Sammenlignbare selskaper har falt fra toppnivåene, og en børsnotering avhenger av markedet.

Hexagon og Nordic Semiconductor:

Gårsdagens rapport forklarte hovedpoenget i Hexagon Composites: salget var svakere enn ventet, men marginene var klart sterkere. I dag ligger oppdateringen i at flere meglerhus har gjort mer konkrete grep i estimatene og kursmålene.

ABG løfter kursmålet kraftig til 20 kroner fra 13,50 kroner. Deres poeng er at marginforbedringen og bedre utsikter for Mobile Pipeline gir høyere inntjening i både 2026 og 2027. SB1 er mest offensiv på kursmål med 25 kroner, men peker samtidig på at 2027 fortsatt kan bli et overgangsår dersom lastebilmarkedet ikke normaliseres raskt nok.

DNB og SEB holder begge kursmålet på 17 kroner og gjentar Kjøp. De ser marginløftet og at datasenter kan gi ny etterspørsel etter mobile gassløsninger, men de vil se mer ordreinntak før 2027 og 2028 blir fullt avklart. Dermed er forskjellen mellom meglerhusene ikke om Q2 var sterkt, men hvor mye av 2027, som allerede kan regnes hjem.

For Nordic Semiconductor er dagens oppdatering mindre betydningsfull. Arctic gjentar Kjøp og 230 kroner etter rapporten, men poenget er likevel relevant: innhentingen ser bredere ut. Mindre kunder vokser raskere enn de største kundene, og andelen nRF54 i Bluetooth-sertifiseringer økte videre fra første til andre kvartal. Det støtter bildet fra gårsdagen om at veksten ikke bare er ett produkt eller én kunde.

Transocean

Flere meglerhus endrer konklusjonen etter kursfallet.

Fearnley Securities hever Transocean til Kjøp fra Hold og løfter kursmålet marginalt til 6,70 dollar. SB1 Markets hever også til Kjøp, men setter kursmålet til 6,50 dollar, ned fra 7,00 dollar. Pareto beveger seg i samme retning, men mer forsiktig: anbefalingen heves til Hold fra Selg og kursmålet løftes til 5,50 dollar. Transocean sluttet på 5,16 i går.

Oppdateringen er todelt. For det første kom Q2 bedre enn ventet, og fullårsguidingen for 2026 ble løftet. For det andre har aksjen falt kraftig siden mai, samtidig som flere meglerhus fortsatt ser et strammere marked for høyspesifikasjonsrigger inn i 2027 og 2028.

ONGC-tenderen i India kan bli viktig. DNB Carnegie skriver at Transocean nå står igjen som eneste aktuelle deltaker i en dypvannstender for ett boreskip. Dersom KG2 får kontrakten, kan årlig EBITDA-bidrag bli 70-90 millioner dollar etter DNBs vurdering. Det vil ikke løse hele investeringscaset, men det kan gjøre 2027-bildet mer sikkert.

Samtidig er risikoen ikke borte siden gjelden fortsatt er høy, Valaris-fusjonen krever regulatoriske avklaringer i USA og Brasil, og 2027-konsensus kan være for høyt. Men tonen er tydelig endret: etter kursfallet ser flere meglerhus bedre risikojustert potensial.

DOF: bedre dekning, men mye er allerede priset inn

SB1 Markets løfter kursmålet for DOF til 130 kroner fra 120 kroner, men holder anbefalingen Nøytral. Basert på dagens aksjekurs gir det 5 kroner oppside til kursmålet.

Meglerhuset hever EBITDA-anslagene for 2027 og 2028 med henholdsvis 6 og 11 prosent. Årsaken er nye kontrakter, bedre kontraktsdekning, sterkere AHTS-marked og bedre utsikter for større subsea-fartøy enn tidligere lagt til grunn. SB1 anslår nå kontraktsdekning på rundt 70 prosent i 2027 og 50 prosent i 2028.

Q2 kan også bli bedre enn markedet venter. SB1 estimerer EBITDA på 238 millioner dollar, rundt 5 prosent over FactSet-konsensus. De tror også at 2026-guidingen på 840-880 millioner dollar kan bli beholdt eller snevret inn i øvre del, og at kvartalsutbyttet kan økes til 0,40 dollar per aksje.

Likevel er anbefalingen Nøytral. Aksjen har allerede priset inn mye av det bedre subsea-markedet. Det betyr at investorene må skille mellom et selskap som utvikler seg godt, og en aksje der mye av forbedringen allerede er reflektert i kursene.

Selvaag Bolig og B2 Impact

DNB Carnegie gjentar Kjøp og 41 kroner på Selvaag Bolig etter et blandet kvartal. Omsetningen var høyere enn ventet, men EBITDA og EPS var klart svakere enn DNB og konsensus. Forklaringen ligger i prosjektmiks: dyrere boliger ble overlevert, men kostnadene og finansieringsbyrden var også høyere.

DNB kutter derfor 2026-estimatene, men løfter 2027 fordi flere overleveringer flyttes frem i tid. Det viktigste positive punktet er salget. Første halvår ga rekordhøyt nettosalg på 3,9 milliarder kroner og 530 solgte enheter. Det gir bedre synlighet, selv om kvartalstallene fortsatt kan svinge på grunn av IFRS-regnskapsføringen.

B2 Impact: Arctic venter et sesongmessig sterkt andre kvartal, med brutto innbetalinger på 1,5 milliarder kroner og kontant-EBITDA på 1,23 milliarder kroner. Kursmålet løftes til 28,50 kroner. Her handler Q2 mer om å vise at tempoet fra første kvartal fortsetter, og at utbytteprofilen fortsatt kan forsvare interessen i aksjen.

Shipping og olje: Hormuz blir ikke enklere

Oljeprisen og shippingmarkedet reagerer fortsatt på utviklingen rundt Hormuz. Pareto peker på Brent rundt 83,4 dollar fatet og at de europeiske gassprisene stiger videre. Bakgrunnen er at en mulig løsning for passasje gjennom Hormuz ikke ser like enkel ut som markedet håpet tidligere i uken.

Iran skal ifølge flere kilder ønske avgifter på 5-7 prosent av lastens verdi, samtidig som amerikanske sanksjoner og forsikringsklausuler gjør en slik betalingsløsning vanskelig. Det diskuteres også forbud eller høye bøter for fartøy knyttet til USA, Israel eller andre som Iran omtaler som fiendtlige. Saudi-Arabia advarer samtidig om mulige koordinerte angrep mot energiinfrastruktur.

For tankmarkedet betyr dette at ratene holder seg sterke, men ujevne. SEB viser til VLCC-rater fra US Gulf på rundt 118.900 dollar dagen, LR2 på 140.700 dollar dagen og VLGC fra US Gulf på 149.400 dollar dagen. Fearnley viser samtidig til at enkelte MEG-Far East-rater er langt høyere, mens LNG-rater faller på svakere balanse mellom skip og laster.

SEB peker på enkelte ekstreme slutninger, blant annet en VLCC på subs til over 500.000 dollar dagen. Men meglerhuset understreker at dette ikke nødvendigvis gjelder de børsnoterte rederiene direkte. De store børsnoterte aktørene vil normalt ikke ta samme transitt- og sikkerhetsrisiko. De kan likevel tjene på at dislokasjonen løfter tryggere ruter.

På selskapssiden gjentar SEB Kjøp på DHT Holdings og Star Bulk, med litt høyere kursmål. DHT leverte sitt beste kvartal noensinne, mens Star Bulk kombinerer sterk inntjening med rabatt mot verdijustert egenkapital og høy direkteavkastning. Klaveness Combination Carriers har på sin side levert siste nybygg i CABU III-programmet, noe som markerer slutten på en investeringsfase og starten på bedre kontantstrømskonvertering.

ABG løfter kursmålet for Wallenius Wilhelmsen til 133 kroner, men beholder Hold. Budskapet er at bilfraktmarkedet fortsatt er sterkt, drevet av kinesisk bileksport og begrenset kapasitet. Men aksjen prises allerede som et sterkt marked. Sterke fundamentale forhold er ikke nok hvis verdsettelsen også er stram.

Subsea7: lite nytt, men risikoen er ikke borte

DNB Carnegie omtaler også siste filing i den brasilianske fase 2-prosessen for Subsea7 og Saipem. Konklusjonen er at det er lite nytt i selve dokumentet. Selskapene ber tribunalet opprettholde den ubetingede godkjennelsen fra fase 1 og avvise mulige avhjelpende tiltak.

Dette endrer ikke hovedbildet fra tidligere rapporter. Brasil og EU er fortsatt de viktigste regulatoriske hindrene for fusjonen. DNB peker på frister 10. november for Brasil og Australia og 16. desember for EU. USA er allerede klarert. For aksjen handler dette derfor fortsatt om sannsynligheten for gjennomføring, ikke om nye operasjonelle tall.

Kursmål og anbefalinger jeg har fått samlet

DNB Carnegie beholder kursmålet for DNO på 23 kroner, Kjøp.

Arctic Securities beholder kursmålet for DNO på 22 kroner, Kjøp.

Fearnley Securities beholder kursmålet for DNO på 22 kroner, Kjøp.

SB1 Markets beholder kursmålet for Genel Energy på 0,70 pund, Kjøp.

SB1 Markets beholder kursmålet for Nordic Mining på 11 kroner, Nøytral.

ABG Sundal Collier hever kursmålet for Hexagon Composites til 20 kroner (13,50), gjentar Kjøp.

SB1 Markets beholder kursmålet for Hexagon Composites på 25 kroner, Kjøp.

DNB Carnegie beholder kursmålet for Hexagon Composites på 17 kroner, Kjøp.

SEB beholder kursmålet for Hexagon Composites på 17 kroner, Kjøp.

Arctic Securities beholder kursmålet for Nordic Semiconductor på 230 kroner, Kjøp.

Fearnley Securities hever Transocean til Kjøp og løfter kursmålet til 6,70 dollar (6,60).

SB1 Markets hever Transocean til Kjøp og setter kursmålet til 6,50 dollar (7,00).

Pareto Securities hever Transocean til Hold (Selg) og løfter kursmålet til 5,50 dollar (5,25).

SB1 Markets hever kursmålet for DOF til 130 kroner (120), gjentar Nøytral.

DNB Carnegie beholder kursmålet for Selvaag Bolig på 41 kroner, Kjøp.

Arctic Securities hever kursmålet for B2 Impact til 28,50 kroner (27,50), gjentar Kjøp.

ABG Sundal Collier hever kursmålet for Wallenius Wilhelmsen til 133 kroner (112), gjentar Hold.

SEB hever kursmålet for DHT Holdings til 24,50 dollar (24,10), gjentar Kjøp.

SEB hever kursmålet for Star Bulk til 37 dollar (36,50), gjentar Kjøp.

DNB Carnegie hever NTG til Kjøp (Hold) og løfter kursmålet til 330 danske kroner (222).

Inside Oslo Børs: få nye tekniske signaler i et modent marked

Det er få store tekniske endringer, som ikke har kommet som følge av geopolitiske forhold. Jeg finner heller ikke mange tekniske modeller som ikke allerede har vært spekulert på over tid, slik vi har sett innen olje, shipping og forsvar.

Det finnes noen sterke tekniske modeller i PoLight, men jeg kjenner ikke selskapet inngående. PLT har utløst et P&F-kjøpssignal ved 11-nivået, hvor det indikative kursmålet ligger opp mot den forrige toppen fra juli og 13,16. Aksjen har også utløst et kjøpssignal i trendmodellen, og volumet har vært tiltakende de to siste dagene, hvilket indikerer at det i hvert fall har kommet mer interesse inn i aksjen på kort sikt.

Angående markedet: Jeg antar at flere tekniske analytikere nå ser et behov for å rense luften gjennom en teknisk korreksjonsfase. Det meste er allerede blitt spekulert på, og i mange aksjer kan mye av den siste oppgangen dreie seg om etternølere som kjøper seg inn i modne trender. Det kan skape videre momentum på kort sikt, men sannsynligheten for at dette blir et mer vedvarende momentum kan være lavere når trendene allerede har gått langt.

Inntil videre scannes markedet løpende etter nye tekniske modeller som utvikler seg positivt innenfor sterke formasjoner. Det å være tålmodig i aksjemarkedet er meget viktig, og det er ikke slik at det kommer gode muligheter hver eneste dag.

Investorer som føler at de må handle hver eneste dag, har over tid en høy risiko for å miste kapital. I løpet av et år er det erfaringsmessig riktig å være svært aktiv i kanskje 2–4 måneder, mens resten av tiden i større grad handler om å observere, følge tekniske formasjoner og vente på at både det tekniske og fundamentale står på linje. Det er da man får nye case med en langt bedre risk/reward.

Hovedpoenget er derfor at markedet fortsatt må følges tett, men at man ikke skal tvinge frem handler i et marked hvor mange trender allerede er modne. De beste tekniske signalene kommer ofte etter at markedet har fått tid til å bygge nye formasjoner, ikke når etternølerne begynner å kjøpe seg inn etter en lang oppgang.

DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Wall Street: 7700-gulvet holder, men markedet blir stadig mer avhengig av rentene

Etter å ha fulgt torsdagens Wall Street sesjon fra start til etter-børs så har jeg observert hvordan markedet faktisk blir holdt sammen under overflaten. S&P 500 har vært presset, men 7700-nivået har foreløpig fungert som et tydelig dealer-støttet gulv. Samtidig har motstanden flyttet seg lavere mot 7730–7750, hvilket betyr at markedet i øyeblikket ikke har nok kraft til et tydelig trendbrudd opp, men heller ikke nok svakhet til å bryte ned.

Det er ett klassisk positivt gamma-marked. Dealerne sitter i en posisjon hvor de i større grad demper bevegelsene, de selger styrke og kjøper svakhet og resultatet blir lavere volatilitet. Det er også derfor S&P 500 har blitt liggende nær 7720–7730 store deler av ettermiddagen.

Det er teknisk viktig siden markedet trenger å vise at det kan holde nivåene uten at nye kjøpere hele tiden må jage oppsiden.

7700 er det viktigste nivået på kort sikt

Det viktigste signalet fra opsjonsmarkedet er at 7700 put wall har vokst til nesten 140.000 kontrakter. Det gjør nivået til det viktigste tekniske nivået. Så lenge S&P 500 holder seg ovenfor 7700, vil dealer-strukturen sannsynligvis fortsette å dempe volatiliteten og støtte kjøp på svakhet.

Men dersom 7700 skulle ryke, kan bildet endre seg raskt. Da kan dealer-sikringene gå fra å stabilisere markedet til å forsterke nedsiden, hvilket kan skape en helt annen type adferd i markedet.

Det er derfor 7700 ikke bare er et rundt tall, men opsjonsmarkedet viser den viktige dynamikken til dette nivået - det er altså nivået på helt kort sikt hvor markedets balansepunkt kan endre karakter.

Taket har flyttet seg lavere

På oppsiden har call-aktiviteten flyttet seg fra 7750 og ned mot 7730–7740. Det betyr at markedets kortsiktige tak har kommet lavere, hvilket gjør det vanskeligere å få en ren videreføring av oppgangen uten at det kommer inn et stort antall nye kjøpere eller ny støtte fra makro.

Dette er et viktig poeng siden tidligere i uken jaget investorene oppsiden gjennom kjøpsopsjoner, de måtte raskt dekke mangelen på overvekt, men i dagens sesjon er det lite som tyder på aggressiv ny jakt på kjøpsopsjoner. Siden 4 millioner S&P kontrakter var all-time-high er mange dekket hvis det skulle stige videre? Institusjonelle investorer virker mer forsiktige foran fredagens arbeidsmarkedsrapport, og det gjør at markedet i større grad blir låst mellom 7700 på nedsiden og 7730–7750 på oppsiden.

I klartekst: Det er fortsatt støtte under markedet, men kjøperne har ikke lenger like stor fri tekniske bane på oppsiden.

VIX faller selv om Nasdaq er svak

Et av de mer interessante signalene er at VIX faller selv om Nasdaq er svakere – investorer trenger ikke sikring – det skal videre opp er trolig sentimentet.

Denne dynamikken indikerer at opsjonsmarkedet foreløpig ikke priser inn en korreksjon siden volatiliteten faller, og det passer bra med et positivt gamma-regime hvor dealerne bidrar til å holde markedet innenfor intervallet.

Men samtidig er det verdt å merke seg at det fortsatt kjøpes VIX oktober-calls, særlig på 20- og 30-strikene. Det betyr at institusjonelle investorer ikke nødvendigvis er bekymret for dagens intradag-volatilitet, men de ønsker fortsatt beskyttelse mot en større bevegelse senere i høst.

Det er en viktig forskjell siden investorer vurderer at markedet på kort sikt er kontrollert, men på mellomlang sikt er investorene ikke like avslappet.

Teknologi holder seg, men det er ikke ren styrke

Teknologi er fortsatt en støtte for markedet, men bildet er mer blandet enn hva indeksene alene viser. Microsoft fortsetter høyere etter sitt tekniske brudd og bidrar til å holde sektoren oppe. Apple har tatt tilbake 50-dagers glidende snitt, hvilket bedrer det kortsiktige tekniske bildet.

Samtidig er software, boligbyggere og regionale banker blant de svakeste områdene, hvilket henger sammen med høyere renter og mer press på lange vekstforventninger. Nasdaq-fallet mot 50-dagers snitt beskrives foreløpig mer som kontrollert gevinstsikring enn teknisk forverring, men dette må følges nøye dersom rentene fortsetter opp.

Det er også verdt å merke seg at energi og semiconductors er blant sektorene som leder an. Det er en litt uvanlig kombinasjon, men den sier mye om dagens marked: oljeprisen støtter oljesensitive aksjer, mens semis fortsatt får støtte fra AI- og momentum-rekylen.

Rentene kan bli den viktigste makrofaktoren

10-årsrenten ligger rundt 4,65 % og i morgen kommer fredagens arbeidsrapport. Det gjør arbeidsmarkedstallene svært viktige, fordi de kan avgjøre om rentene presser videre opp eller faller tilbake.

En sterk rapport, spesielt dersom payrolls kommer klart over 100.000 og lønnsveksten holder seg høy, kan presse rentene opp og skape ny motvind for AI, software og andre lange vekstaksjer. En mer moderat rapport med kontrollert lønnsvekst vil derimot støtte soft landing-narrativet og gjøre det lettere for markedet å holde dagens nivåer.

Dette er grunnen til at markedet ikke nødvendigvis ønsker en altfor sterk rapport. Det vil ha nok vekst til å unngå resesjonsfrykt, men ikke så mye styrke at Federal Reserve får mindre rom til å holde seg rolig.

Hva sier dagens tekniske struktur?

Dagens struktur sier at markedet fortsatt er robust, men ikke nødvendigvis sterkt nok til å bryte videre opp uten hjelp. 7700-gulvet holder, VIX er rolig, og dealerne demper bevegelsene. Samtidig har motstanden flyttet seg lavere, call-jakten er mindre aggressiv, og institusjonelle investorer kjøper fortsatt beskyttelse lenger frem i tid.

Det betyr at dagens bevegelse mer ligner en kontrollert pause enn starten på et bredere nedsalg. Men det betyr også at markedet nå er avhengig av at 7700 holder, at rentene ikke bryter videre opp, og at fredagens arbeidsmarkedsrapport ikke ødelegger soft landing-bildet.

Konklusjon

Wall Street blir foreløpig holdt sammen av dealer-støtte rundt 7700, men oppsiden er samtidig blitt mer begrenset rundt 7730–7750. Det gjør at markedet ligger i en konsolideringsboks, hvor positive gamma-forhold demper volatiliteten og trekker S&P 500 tilbake mot 7725–7730.

Dette er ikke et teknisk svakt marked, men det er heller ikke et marked hvor investorene ukritisk jager videre oppside. Det er mer avventende, mer kontrollert og mer avhengig av fredagens payroll-rapport.

Hvis S&P 500 holder 7700 og klarer å etablere seg over 7730, bedres det kortsiktige bildet inn mot neste uke. Men dersom 7700 brytes, spesielt med høyere renter, stigende oljepris, svakere bredde og økende VIX, kan dagens stabilisering raskt bli snudd til en ny nedsidespiral.

Det viktigste nivået inn mot arbeidstallene og weekenden er derfor ikke vanskelig å finne: 7700 på nedsiden og 7730–7750 på oppsiden. Det er der markedet nå enten bekrefter kontrollen/inneværende tekniske rekyl – eller viser at oppgangen tidligere i uken har gjort investorene mer sårbare enn indeksene foreløpig indikerer.

DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Ny teknisk oppdatering fra BTIG

- "Not Overstaying Our Welcome": After Catching the Momo Bounce, BTIG Is "Taking Precautions" For Another Leg Lower

BTIG har kommet med en ny teknisk oppdatering og sier i klartekst at de traff timingen bra for momentum-rekylen, men nå ønsker de ikke å bli sittende for lenge i den.

Poenget til Jonathan Krinsky er at halvledere og high-beta momentum nå er inne i dag seks av rekylen fra forrige ukes bunn. Gruppen har allerede steget rundt 25 % på seks handelsdager, hvilket er en meget kraftig bevegelse på kort tid. Historisk, etter første impuls ned fra en boom/bust-topp, har median-rekylen vært rundt 35 % over 14 handelsdager. Det betyr at rekylen fortsatt kan ha litt igjen, men at mye av den normale motreaksjonen allerede kan være tatt ut.

Det viktigste tekniske nivået er 50-dagers glidende snitt. En test av 50-dagers snittet vil tilsvare omtrent 32 % oppgang fra bunnen og samtidig retrace rundt 61,8 % av fallet, hvilket passer godt med en klassisk teknisk motreaksjon etter et kraftig nedsalg. BTIG mener derfor at markedet kan ha litt mer oppside, men at risk/reward nå begynner å bli dårligere.

Det er derfor de bruker formuleringen “Not Overstaying Our Welcome”. De sier egentlig: Vi kjøpte/traff rekylen, men vi ønsker ikke å jage den siste delen av bevegelsen. Nå tar vi forholdsregler for at momentum kan få en ny korreksjon ned.

Dette er viktig fordi BTIG ikke nødvendigvis sier at rekylen må stoppe umiddelbart. De sier at den begynner å nærme seg området hvor investorer som ble brent i juli, sannsynligvis kan bli selgere igjen.

Mag7-delen er også viktig. Mag7 har hatt sin sterkeste fire-dagers oppgang siden våren 2025, opp nesten 10 %, men BTIG peker på en vesentlig forskjell: Den gangen kom oppgangen etter et fall på 33 %. Nå kommer den etter et fall på bare 11 %. Det betyr at den tekniske “gummistrikken” ikke var like ekstremt strukket denne gangen, hvilket kan ta bort drivstoff fra inneværende rekyl.

Renteelementet er neste risikopunkt. 10-års realrenter holder seg over det flerårige breakout-nivået rundt 2,35 %. Markedet har tålt det foreløpig, men BTIG advarer om at en bevegelse over 2,50 % kan bli et problem. Det betyr at teknologirekylen også er avhengig av at realrentene ikke begynner å presse multiplene i markedet igjen.

Det kanskje mest interessante er konklusjonen vedrørende markedets bredde. BTIG mener at equal-weight S&P 500, altså indeksen hvor alle S&P selskapene gis lik vekt, allerede har fått mye støtte fra rekylen i momentum-temaet. Fra 22. juni til 29. juli steg fem sektorer mer enn 4 %, mens Mag7 nå allerede har hentet seg mer enn 10 % fra de siste bunnene.

Derfor sier de at hvis momentum får en ny korreksjon ned nå, er det mindre sannsynlig at markedet bare roterer pent videre til andre sektorer. Da kan nedsalget bli mer høy-korrelert, hvor flere deler av markedet faller samtidig.

Dette er det viktigste poenget: Første nedtur i momentum ble dempet av sektorrotasjon. Neste nedtur kan bli vanskeligere å absorbere dersom både momentum, Mag7 og resten av markedet allerede har brukt opp mye av rotasjonsstøtten.

Min tolkning: BTIG ser fortsatt mulighet for en test av 50-dagers snittet i semis og momentum, men mener at dette er området hvor man skal bli mer forsiktig. Hvis markedet blir avvist der, kan det bekrefte at oppgangen bare var et kraftig bear-market rally innenfor en skadet trend. Hvis markedet derimot klarer å konsolidere rundt 50-dagers snittet uten å falle tilbake, må bear-caset justeres.

Hovedpoenget er enkelt: BTIG sier ikke at rekylen er ferdig akkurat nå, men de sier at den er kommet langt nok til at man ikke bør jage den ukritisk videre.

DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.