1 / 5
2 / 5
3 / 5
4 / 5
5 / 5
August 06

INSIDE OSLO BØRS

KAPITALFLYT & MARKEDSBREDDE

Jeg har brukt dagen i dag til å utvikle en analysemal, som forsøker å måle kapitalflyten inn og ut av de ulike sektorene på Oslo Børs. Ved å skille mellom volumet i stigende og fallende aksjer får vi et løpende bilde av hvor kapitalen faktisk søker seg, og hvor den trekkes ut.

En enkelt handelsdag med høy kjøps- eller salgsaktivitet kan være tilfeldig støy. Men når samme mønster gjentar seg over flere dager eller uker, kan det være et tegn på at institusjonelle investorer gradvis bygger eller reduserer eksponeringen mot en sektor. Kapitalflyten blir dermed et mål på det underliggende momentumet, ikke bare den daglige kursutviklingen.

Det mest interessante oppstår når denne kapitalflyten endrer karakter. Dersom en sektor over tid har vært preget av netto salg, men plutselig begynner å tiltrekke seg vedvarende kjøpsvolum, kan det være et tidlig signal om at markedet er i ferd med å endre oppfatning.

Tilsvarende kan en sektor med sterk kursutvikling, kombinert med en kraftig overkjøpt posisjon begynne å vise tegn til distribusjon (selgere) lenge før prisutviklingen svekkes. Da kan institusjoner selge til sent ankomne investorer (etternølere)

Målet er ikke å erstatte de tekniske modellene, men å tilføre en ekstra dimensjon. Kapitalflyten kan fungere som et tidlig varsel, kall det «en early warning», om styrke eller svekkelse av momentumet og dermed bidra til bedre timing når vi vurderer modellenes kjøps- og salgssignaler. Jo flere forhold som understøtter de tekniske modellene jo bedre kan signalene være.

Ha i bakhodet: Kursen forteller oss hva markedet har gjort. Kapitalflyten kan gi en indikasjon på hvordan markedet har gjort det.

Når store deler av omsetningen konsentreres i stigende aksjer, er det ofte et tegn på akkumulering. Dominerer omsetningen derimot i fallende aksjer, kan det indikere distribusjon. Over tid kan dette gi verdifull innsikt i om kjøperne eller selgerne har kontroll, ofte før dette blir fullt synlig i våre tradisjonelle trendmodeller.

RK

1