IPO MARKEDET - Når alle vil selge aksjer til markedet samtidig

En av de mest interessante analysene jeg leste i dag handler ikke om renter, inflasjon eller selskapsresultater. Den handler om noe langt enklere: tilbud og etterspørsel etter aksjer.

Analysen fra Gordon Johnson i GLJ Research peker på at det amerikanske markedet kan stå foran en uvanlig stor bølge av nye aksjer som skal selges til investorer. Dette gjelder ikke bare tradisjonelle børsnoteringer, men også emisjoner, sekundærsalg, at-the-market-programmer og store kapitalinnhentinger fra allerede børsnoterte selskaper.

Det høres i utgangspunktet positivt ut når mange selskaper ønsker å hente kapital. Det kan tolkes som tegn på optimisme, vekstvilje og sterke markeder. Men Johnson snur dette på hodet. Han mener at rekordstor aksjeutstedelse ofte ikke er et styrketegn, men et faresignal.

Hvorfor mange nye aksjer kan bli et problem

Aksjemarkedet fungerer som alle andre markeder. Dersom tilbudet av noe øker kraftig, må etterspørselen være sterk nok til å absorbere dette tilbudet. Hvis ikke, må prisen justeres.

Når selskaper selger nye aksjer, må noen kjøpe dem. Pengene kommer ikke ut av ingenting. Investorer må enten bruke kontanter, selge andre aksjer, redusere annen eksponering eller omprioritere porteføljen.

Dette er kjernen i analysen: Store børsnoteringer og emisjoner skaper ikke automatisk ny kjøpekraft. De konkurrerer om kapitalen som allerede finnes i markedet. For en vanlig investor kan dette forklares enkelt. Hvis mange nye attraktive boliger legges ut for salg i samme område, må kjøperne ha nok penger til å kjøpe dem. Hvis kjøperne ikke har nok kapital, må prisene på noen boliger ned, eller kjøperne må selge noe annet for å finansiere kjøpet. Det samme kan skje i aksjemarkedet.

IPO-boom er ikke alltid bullish

Mange investorer tolker et sterkt IPO-marked som positivt. Dersom selskaper som SpaceX, OpenAI og Anthropic kommer til børs, kan det skape enorm interesse. Slike selskaper representerer temaer markedet elsker akkurat nå: AI, romfart, automatisering, datasentre og ny teknologi. Men historisk har de største børsnoteringsbølgene ofte kommet sent i markedsoppgangene. Det var høy aktivitet rundt dotcom-toppen i 1999–2000, og vi så en ny bølge av spekulative noteringer og SPAC-er i 2021. Begge periodene kom før betydelige korreksjoner.

Poenget er ikke at alle nye selskaper er dårlige investeringer. Poenget er at selskaper og innsidere ofte velger å selge aksjer når markedet er villig til å betale høye priser. Når kapitalmarkedet er «hot», er det attraktivt for selskapene å hente penger. Det kan være rasjonelt for selskapene, men ikke nødvendigvis like gunstig for investorene som kjøper aksjene på høye verdsettelser.

Den store forskjellen mellom en god bedrift og en god aksje

Dette er et viktig læringspunkt. Et selskap kan være fantastisk, men aksjen kan likevel være krevende priset. SpaceX, OpenAI og Anthropic kan alle være eksempler på selskaper med store fremtidsmuligheter. Men investorer må fortsatt stille det samme grunnleggende spørsmålet: Hvor mye av fremtiden er allerede priset inn?

Dersom et selskap kommer til børs med ekstremt høye forventninger, må det levere svært mye vekst, svært høy lønnsomhet og svært sterke resultater over lang tid for å forsvare verdsettelsen. Jo mer markedet priser inn på forhånd, desto mindre rom blir det for skuffelser.

Dette er spesielt viktig i dagens AI-marked. AI kan være en reell teknologisk revolusjon, men aksjemarkedet kan likevel prise enkelte selskaper som om den fremtidige suksessen allerede er garantert.

Kapitalen må komme fra et sted

Johnson trekker frem et enkelt, men viktig regnestykke. Dersom markedet skal absorbere svært store mengder nye aksjer hver måned, må det finnes nok tilgjengelig kapital på kjøpersiden.

Ifølge analysen kan IPO- og emisjonsbølgen bli så stor at den overgår mengden ny sparing som normalt kommer inn i markedet. Hvis nye aksjer for eksempel kommer til markedet i størrelsesorden 100 milliarder dollar per måned, mens privat sparing i USA er langt lavere, oppstår spørsmålet: Hvem skal kjøpe alt?

Svaret kan være institusjonelle investorer, pensjonsfond, fond, hedgefond, private investorer og passive indeksfond. Men selv disse investorene har begrensede midler. Dersom de skal kjøpe nye børsnoteringer og emisjoner, må de ofte selge noe annet. Dette er hvorfor en stor IPO-bølge kan trekke likviditet ut av eksisterende aksjer. Nye aksjer konkurrerer med gamle aksjer om den samme kapitalen.

Hvorfor dette kan påvirke eksisterende aksjer

Mange tenker kanskje at en børsnotering av SpaceX eller OpenAI bare er relevant for dem som ønsker å kjøpe de aksjene. Men effekten kan bli bredere. Dersom store investorer ønsker å kjøpe en stor IPO, må de ofte frigjøre kapital. Da kan de selge aksjer de allerede eier. Det kan særlig ramme likvide vinnere, fordi store investorer lettest kan hente penger ved å selge de største og mest omsettelige aksjene. De kan også ha sektorbegrensninger og forvalterne kan f.eks. kun ha lov til å ha x-prosent per sektor.

Det betyr at populære megacap-aksjer og store teknologinavn kan bli brukt som finansieringskilde. Investorer tar gevinst i eksisterende vinnere for å gjøre plass til nye veksthistorier.

Dette kan skape et mer krevende marked, selv om nyhetsstrømmen rundt IPO-ene er positiv. Markedet kan få et tilbudssjokk i aksjer, hvor stadig mer kapital må absorberes.

Passive fond kan skape tvungen etterspørsel

En annen viktig del av analysen handler om indeksinkludering. Dersom et stort selskap som SpaceX raskt blir inkludert i store indekser, kan passive fond bli tvunget til å kjøpe aksjen.

Dette kan skape betydelig kjøpspress. Fond som følger Nasdaq 100 eller andre store indekser må eie aksjene som inngår i indeksen, uavhengig av om verdsettelsen er attraktiv eller ikke.

Men også her er bildet mer komplisert. Passive fond får ikke magisk ny kapital bare fordi et nytt selskap blir inkludert i en indeks. For å kjøpe den nye aksjen må de ofte redusere vekten i andre aksjer i indeksen. Dermed kan indeksinkludering skape kjøpspress i den nye aksjen, men samtidig salgspress i eksisterende indeksmedlemmer.

Dette er en viktig mekanisme for investorer å følge. Store indeksendringer kan skape teknisk kjøpspress i én aksje, men samtidig likviditetspress andre steder.

Distribusjon, ikke nødvendigvis verdiskaping

Johnson omtaler dette som distribusjon. Det betyr at aksjer flyttes fra innsidere, tidlige investorer og selskaper over til det brede markedet. Dette er ikke nødvendigvis negativt i seg selv. Det er helt normalt at selskaper henter kapital og at tidlige investorer realiserer verdier. Men når dette skjer i ekstrem skala, og på svært høye verdsettelser, kan det være et tegn på at de som eier aksjene fra før ønsker å selge til et marked som er villig til å betale høye priser. For investorene er spørsmålet derfor ikke bare om selskapene er spennende. Spørsmålet er hvem som selger, hvorfor de selger, og om kjøperne får en pris som gir tilstrekkelig fremtidig avkastningspotensial.

Hvorfor dette passer inn i dagens markedskontekst

Denne analysen treffer godt med dagens marked. AI-temaet har skapt enorm entusiasme. Teknologiaksjer har steget kraftig. Flere investorer frykter å gå glipp av neste store vekstselskap. Når slike følelser dominerer, blir markedet mer mottakelig for store børsnoteringer. Dette er typisk for modne oppgangsfaser. I starten av en bullfase er investorene skeptiske, verdsettelsene lavere og selskaper mer forsiktige med å hente kapital. Mot slutten av en sterk oppgang er optimismen høyere, prisingen bedre og kapitalmarkedet mer villig til å kjøpe fremtidige veksthistorier. Det betyr ikke at toppen er satt. Slike faser kan vare lenger enn mange tror. Men det betyr at risikoen øker. Når markedet både har høy prising, sterk teknologioptimisme og en stor bølge av nye aksjer som skal absorberes, blir balansen mellom tilbud og etterspørsel viktigere.

Historien gir grunnlag for å være ekstra våken

Dotcom-perioden og 2021 er nyttige paralleller, ikke fordi dagens marked er identisk, men fordi investorpsykologien ligner. I begge periodene var det stor tro på nye teknologier og nye forretningsmodeller. Mange selskaper benyttet anledningen til å hente kapital mens investorene var villige til å betale høye priser. Det fungerte en stund, men da kapitalstrømmen avtok og forventningene ble mer krevende, falt mange av de mest spekulative aksjene kraftig. Det viktige læringspunktet er at sterk emisjonsaktivitet ofte forteller oss noe om hvor vi er i syklusen. Når stadig flere selskaper ønsker å selge aksjer til markedet, kan det være fordi prisene er attraktive for selgerne.

Hva bør investorer følge med på?

Det viktigste fremover blir ikke bare hvilke selskaper som kommer på børs, men hvor mye kapital de samlet forsøker å hente. En enkelt stor IPO kan markedet håndtere. Men dersom flere svært store selskaper kommer samtidig, i tillegg til store emisjoner fra eksisterende selskaper, kan det begynne å trekke kapital bort fra andre deler av markedet. Investorer bør også følge med på om megacap tech og eksisterende AI-vinnere begynner å svekke seg når nye AI-relaterte muligheter kommer til markedet. Dersom de største vinnerne brukes som finansieringskilde, kan det bli et tegn på at markedet ikke lenger får nok ny kapital til å løfte alt samtidig.

Et annet viktig signal blir hvordan IPO-ene handles etter notering. Dersom de prises høyt og likevel stiger kraftig, viser det fortsatt ekstrem appetitt. Dersom de derimot får svak etterspørsel eller faller etter notering, kan det indikere at investorene begynner å bli mer selektive.

Konklusjon

Analysen peker på en risiko som ofte blir undervurdert i sterke markeder: for mye nytt aksjetilbud. Når selskaper og innsidere selger aksjer i rekordtempo, må investorene ha nok kapital til å absorbere dette. Dersom tilbudet av nye aksjer vokser raskere enn etterspørselen, kan markedet få et likviditetsproblem. Da blir prisene mekanismen som gjenoppretter balansen.

Det viktigste poenget er ikke at SpaceX, OpenAI, Anthropic eller andre høyprofilerte selskaper er dårlige selskaper. Poenget er at selv de beste historiene kan bli krevende investeringer dersom prisen er for høy og markedet samtidig oversvømmes av nye aksjer.

For investorer er lærdommen enkel: Et «hot» IPO-marked er ikke alltid et tegn på styrke. Det kan også være et tegn på at selskaper og tidlige eiere mener tidspunktet er godt for å selge. Når alle ønsker å hente kapital samtidig, bør investorene spørre seg om markedet har nok kjøpekraft til å absorbere alt uten at eksisterende aksjer kommer under press.

 Kilder: QTR’s Fringe Finance, Gordon Johnson / GLJ Research

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter.Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.