Iran-avtalen utløser rotasjon: Når tidligere vinnere blir brukt som finansieringskilde

Markedet har fått en ny impuls etter signalene om en Iran-avtale og mulig gjenåpning av Hormuz. På overflaten kan dette se ut som en enkel relief reaksjon: krigsrisikoen faller, oljeprisen presses ned, inflasjonsfrykten avtar, og aksjemarkedet får bedre arbeidsforhold.

Men den interessante delen av analysen ligger under overflaten. Det som skjer nå, er ikke bare at markedet stiger. Det skjer en tydelig rotasjon i hva investorene ønsker å eie, og hva de bruker som finansieringskilde.

Nomura-strateg Charlie McElligott beskriver dette som en fase hvor den tidligere sterke «semis-energy barbell»-strategien begynner å miste momentum. Med andre ord: de aksjene og sektorene som fungerte best gjennom AI-euforien og Iran-konflikten, kan nå bli solgt for å finansiere kjøp i andre deler av markedet.

Hva betyr «semis-energy barbell»?

En barbell-strategi betyr at investorene eier to ulike typer posisjoner samtidig, ofte for å beskytte seg mot flere mulige utfall.

I denne analysen handler det om en kombinasjon av halvledere og energi.

Halvledere har vært den beste måten å investere i AI-temaet på. Når investorene ønsket eksponering mot kunstig intelligens, datasentre, GPU-er, minnebrikker og AI-infrastruktur, har semiconductors vært den mest populære inngangen.

Energi har samtidig fungert som beskyttelse mot Iran-konflikten, oljeprissjokk og inflasjonsrisiko. Dersom krigen eskalerte og oljeprisen steg, ville energiaksjer normalt ha bedre forutsetninger enn det brede markedet.

Denne kombinasjonen ga derfor god mening. Den ene siden fanget AI-momentumet. Den andre siden beskyttet mot geopolitisk olje- og inflasjonsrisiko. Men når Iran-risikoen faller, endres regnestykket.

Hvorfor Iran-avtalen endrer markedet

Når markedet priser ned risikoen for en større konflikt i Midtøsten, skjer flere ting samtidig.

Oljeprisen faller eller mister oppsidemomentumet. Inflasjonsfrykten dempes. Rentemarkedet begynner å prise inn at sentralbankene kan bli mindre haukete. Dollaren kan svekkes. Finansielle forhold blir lettere. Og investorer begynner å se etter aksjer som kan tjene på bedre vekstutsikter og lavere risikopremie.

Viktig mekanisme i analysen:

Lavere energirisiko gir lavere inflasjonsrisiko. Lavere inflasjonsrisiko gir mindre press på sentralbankene. Mindre press på sentralbankene gir lavere renter eller i hvert fall mindre frykt for rentehevinger. Det øker appetitten på sykliske aksjer, verdiaksjer, emerging markets og aksjer som har hengt etter.

Dermed flyttes kapitalen bort fra de tidligere «trygge» vinnerposisjonene og inn i mer økonomisk sensitive deler av markedet.

Tidligere vinnere blir «source of funds»

Et sentralt uttrykk i analysen er «source of funds». Det betyr at investorer selger aksjer de allerede har store gevinster i, for å frigjøre kapital til nye kjøp andre steder.

Dette er en vanlig mekanisme i markeder som kommer under rotasjon. Når en gruppe aksjer har steget mye og blitt overfylt, blir den ofte brukt som minibank når investorene skal kjøpe det som har hengt etter.

I går var de to svakeste sektorene i S&P 500 teknologi og energi. Det er interessant, fordi nettopp teknologi og energi har vært blant de mest populære temaene. Når de begge svekkes samtidig, kan det tyde på at investorene tar gevinst i de gamle lederne for å finansiere nye posisjoner.

Dette betyr ikke at AI-temaet er dødt. Det betyr heller ikke at energisektoren ikke lenger er relevant. Men det betyr at markedsdynamikken har endret seg. Når olje-/inflasjonsrisikoen faller, og AI-posisjoneringen allerede er ekstrem, kan investorene bli mer villige til å redusere eksponering i de mest eide vinnerne.

Teknisk teori: Når momentum møter «mean reversion»

Teknisk sett ser vi en klassisk overgang fra momentum til mean reversion.

Momentum betyr at sterke aksjer fortsetter å være sterke fordi kapitalen følger trenden. Dette har vært tydelig i halvledere, AI-relaterte aksjer og deler av energisektoren. Når mange investorer eier de samme vinnerne, kan trenden bli selvforsterkende. Dermed blir trendene preget av oppsidemomentum.

Mean reversion betyr at kapitalen begynner å søke mot aksjer og sektorer som har hengt etter. Det er dette som ligger bak uttrykket «short term reversal». Aksjer som har vært svake, kan få kraftige rekylbevegelser, mens aksjer som har vært sterke, kan gå over i gevinstsikring.

Det kan se ut som at «short term reversal»-faktoren stiger, mens «long term momentum»-faktoren faller. Det er et viktig signal. Det forteller at markedet ikke lenger bare belønner de gamle trendene. Det begynner i større grad å belønne etternølere, shortede aksjer, verdiaksjer og bredere syklisk eksponering.

For investorer er dette viktig. Når momentumledere mister sin relative styrke samtidig som bredere deler av markedet begynner å løfte seg, kan det være starten på en bredere rotasjon. Det trenger ikke være negativt for indeksene, men det kan være negativt for dem som er for konsentrert i de tidligere vinnerne.

Broadening out: De andre 490 aksjene får litt oppmerksomhet

En av de mest interessante delene av analysen er at likevekt indeksen til S&P 500 (alle selskaper har lik vekt) gjør det bedre enn den markedsvektede S&P 500.

Dette betyr at de «andre 490 aksjene» i indeksen begynner å gjøre det relativt bedre enn de største megacap-navnene. I et marked som lenge har vært drevet av noen få AI- og teknologiledere, er dette et viktig signal.

En bredere oppgang er ofte sunnere enn en smal oppgang. Dersom flere sektorer og flere aksjer deltar, blir markedet mindre avhengig av at noen få store selskaper fortsetter å trekke alt opp.

Men det finnes en nyanse. Dersom de største lederne faller raskt, kan det likevel presse hovedindeksene, selv om bredden under overflaten bedres. Dette er fordi de største teknologiselskapene veier tungt i indeksene. Mega Caps og AI selskapene har nå en vekt på over 40 % av S&P.

Derfor kan et marked med bedre bredde samtidig oppleves mer urolig på indeksnivå. Det er ikke nødvendigvis et svakhetstegn. Det kan være en rotasjonsfase.

Markedspsykologi: Fra frykt for olje til jakt på etternølere

Markedspsykologien har endret seg raskt. Da Iran-konflikten dominerte, var investorene opptatt av oljepris, inflasjon og beskyttelse. Da var det naturlig at energiaksjer og olje hedger fikk oppmerksomhet.

Da kommer spørsmålet: hvilke aksjer har hengt etter og kan løfte seg dersom rentene faller, dollaren svekkes og vekstutsiktene bedres?

Det er her sykliske aksjer, value aksjer, emerging markets og shortede aksjer kommer inn. Når stemningen snur fra forsiktig til mer offensiv, kan kapitalen raskt flytte seg inn i aksjer som tidligere var lite eid.

Dette er også grunnen til at short interest-faktoren gjør det bedre. Aksjer som mange har shortet, kan stige kraftig dersom nyhetsbildet bedres og shortselgere må dekke seg inn.

SpaceX-mani og emisjoner trekker kapital ut av gamle trades

Analysen trekker også inn SpaceX-mani og kapitalinnhentinger fra store teknologiselskaper som en del av bildet.

Når nye store vekstselskaper kommer til markedet, må investorer frigjøre kapital. Det kan føre til at tidligere populære posisjoner blir solgt, ikke fordi investorene har mistet troen på dem, men fordi de trenger penger til nye muligheter. Det kan også være at de må selge andre aksjer i tilhørende sektor for å få plass til det nye selskapet ifølge interne porteføljeregler.

Dette er viktig for å forstå markedet nå. Det er ikke alltid salg i en sterk aksje betyr at de fundamentale forholdene er svekket. Noen ganger er aksjen rett og slett blitt en finansieringskilde.

Hyperscalers, AI-infrastruktur, semiconductors og energi har vært blant de store «hiding places» i markedet. Når investorene nå får nye muligheter og mindre behov for inflasjonsbeskyttelse, kan deler av denne kapitalen flyttes videre.

Sentimentanalyse: Mindre frykt gir mer carry og mer risikoappetitt

Når krigsrisikoen faller, synker risikopremien. Da blir investorene mer komfortable med å eie carry, volatilitetspremie og mer sykliske aktiva.

Dette er typisk etter en geopolitisk lettelse. Først faller olje- og inflasjonspremien. Så faller rentefrykten. Deretter kommer kapitalen tilbake til aksjer som har vært presset av usikkerhet.

Men dette kan også gå for langt. McElligott peker på at mange investorer etter hvert kan få en ny mulighet til å sette på inflasjons- og haukete posisjoner igjen dersom markedet overreagerer i dovish retning. Dette kalles en «dovish overshoot». Det betyr at markedet kan bli for raskt til å prise inn mindre sentralbankpress.

Det er en viktig nyanse. På kort sikt må man respektere rotasjonen og posisjonsoppryddingen. Men på litt lengre sikt kan inflasjonsrisikoen komme tilbake dersom veksten tar seg opp, oljeprisene stabiliseres høyere, eller sentralbankene ikke blir så soft som markedet håper.

Hva betyr dette for investorene?

Det viktigste er nok at markedet ikke bare drives av nyheter, men av hvordan investorene allerede er posisjonert når nyheten kommer.

Iran-avtalen er i seg selv positiv for risikoviljen. Men den får ekstra stor effekt fordi mange investorer allerede var posisjonert for olje-, inflasjons- og AI-ledede trender. Når nyhetsbildet endres, må eller kan posisjonene justeres.

Dette skaper rotasjon.

Aksjer som tidligere var vinnere kan falle, selv om markedet totalt sett holder seg sterkt. Aksjer som tidligere var svake kan stige kraftig, ikke nødvendigvis fordi fundamentale forhold plutselig er dramatisk bedre, men fordi investorene er undervektet og må justere porteføljene.

Dette er grunnen til at teknisk relativ styrke, sektorrotasjon og bredde blir viktigere enn bare indeksen. Og foreløpig ser jeg ikke noe som kan sørge for at investorer vil trekke penger ut av markedet istedenfor å delta på rotasjonen. Gikk gjennom bredden på Wall Street i går og 57 % av selskapene på NYSE var under 40 dager snittet. Slik at det er en rekke aksjer som har hengt etter, men mange av de trolig også med rette.

Det er ikke blitt flere selskaper som trender i langsiktige opptrender i følge 200 dager snittet. Kun 45 % av selskapene befinner seg ovenfor 200 dager og i en positiv trend. Dette er det samme som i august 2025. Medianen har ligget på ca. 50 % gjennom denne perioden. Slik at styrken har vært i 50 % av markedet og med Mega Caps / AI som står for over 40 % av S&P så ser vi hvor investorer har vært posisjonert.

Konklusjon

Iran-avtalen har redusert olje- og inflasjonshalen i markedet. Det gjør at investorene i større grad kan prise inn lavere rentepress, lettere finansielle forhold og bedre vekstutsikter for sykliske og undervektede deler av markedet.

Samtidig gjør dette at den tidligere sterke «semis-energy barbell»-strategien mister noe av sin funksjon. Halvledere og energi har vært gode posisjoner gjennom AI-euforien og Iran-konflikten, men når markedet roterer, kan disse nå bli brukt som finansieringskilde.

Teknisk ser vi tegn til at kortsiktig reversering slår momentum. Markedet belønner etternølere, verdiaksjer, shortede aksjer og bredere syklisk eksponering, mens megacap tech og energi mister relativ styrke. Det kan være starten på en sunnere bredde i markedet, men det kan også gi mer uro for investorer som er tungt konsentrert i tidligere vinnere.

Hovedpoenget er enkelt:

Markedet har ikke nødvendigvis blitt svakere, men lederskapet er i ferd med å endre seg. Når gamle vinnere blir brukt som finansieringskilde for nye posisjoner, må investorene følge rotasjonen like nøye som indeksnivåene.

Kilder: Nomura / Charlie McElligott, Nomura Vol, Nomura Systematic Equities, Bloomberg

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter.Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.