Oljeprisen falt på Iran/Hormuz-avtale, men Barclays/Goldman er uenige om hvor mye lettelse markedet bør prise inn
Jeg leste to analyser i dag, hvor begge omhandler om det samme hovedspørsmålet: hvor raskt normaliseres oljemarkedet dersom Hormuz-stredet åpnes igjen, og hvor mye av risikopremien i oljeprisen skal da bort?
Kort sagt:
Goldman Sachs kutter oljeprisprognosene fordi de nå tror forsyningen kan normaliseres raskere, mens Barclays mener markedet priser inn for mye lettelse for tidlig, fordi oljelagrene allerede er svært lave og de fysiske forsyningskjedene ikke normaliseres over natten.
Hovedforskjellen mellom analysene
Goldman Sachs sier i praksis:
Avtalen om å gjenåpne Hormuz endrer balansen. Hvis eksporten fra Persiabukta normaliseres allerede innen utgangen av juli, faller behovet for en høy oljepris. Derfor senker Goldman Brent-prognosen for fjerde kvartal 2026 til 80 dollar fatet, fra tidligere 90 dollar, og 2027-snittet til 75 dollar, fra tidligere 80 dollar.
Barclays sier i praksis:
Ja, avtalen er positiv, men markedet er for raskt ute med å prise inn full normalisering. De fysiske oljelagrene er allerede tappet kraftig ned, og selv om Hormuz åpnes, vil det ta tid å rydde opp i logistikk, shipping, produksjon og lagersituasjon. Barclays beholder derfor sin Brent-prognose på 100 dollar fatet for 2026.
Dette er kjernen:
Goldman legger mer vekt på at tilbudet kommer raskere tilbake. Barclays legger mer vekt på at lagrene allerede er for lave.
Hvorfor markedet reagerte på en lavere oljepris
Da det kom signaler om en avtale mellom USA og Iran, falt oljeprisen kraftig. Det er logisk. Dersom Hormuz-stredet åpnes, reduseres risikoen for at store mengder olje holdes ute av markedet. For aksjemarkedet kan dette være positivt på kort sikt. Lavere oljepris demper inflasjonsfrykten, reduserer presset på forbrukerne og gir sentralbankene litt bedre arbeidsrom. Derfor kan en slik avtale gi støtte til risikoviljen i aksjemarkedet. Men oljemarkedet handler ikke bare om nyheter. Det handler om fysiske fat olje, hvor de befinner seg, hvor raskt de kan flyttes, og hvor lave lagrene allerede er. Det er her Barclays er mer skeptisk til oljeprisfallet.
Barclays: Lagrene er for lave til at prisen bør falle så mye
Barclays peker på at de første elleve ukene av Iran-krigen førte til et fall i globale oljelagre på over 350 millioner fat. Dette er ikke en liten justering. Det betyr at markedet har brukt opp store deler av bufferne som normalt beskytter mot forsyningssjokk. Barclays viser også til at amerikanske kommersielle oljelagre allerede ligger under bunnen fra tidlig 2022 og faller raskt. Selv om strategiske reserver har dempet sjokket, er dette ifølge Barclays ikke det samme som en varig løsning. Deler av de strategiske uttakene er lån, ikke permanente tilførsler til markedet.
Dette er viktig å forklare enkelt:
Når et marked har høye lagre, tåler det forstyrrelser.
Når et marked har lave lagre, tåler det mye mindre.
Lave oljelagre fungerer som en bil med nesten tom tank. Selv om bensinstasjonen åpner igjen, er det fortsatt risiko dersom mange biler står i kø, transporten er forsinket og etterspørselen er høy.
Goldman: Avtalen flytter normaliseringen frem i tid
Goldman ser mer positivt på tilbudssiden. De antar nå at oljeeksporten fra Persiabukta kan være tilbake på pre-krigsnivå innen utgangen av juli, mens produksjonen kan normaliseres innen oktober. Dette er raskere enn tidligere antatt, og derfor kutter de oljeprisprognosene. Goldman peker også på at dagens normalisering ikke nødvendigvis krever at all trafikk gjennom Hormuz går tilbake til 100 prosent med én gang. Ifølge analysen kan en kraftig økning i Hormuz-flow, kombinert med alternative ruter og omdirigeringer, være nok til å bringe eksporten betydelig nærmere normalen. I tillegg mener Goldman at en mulig lettelse i sanksjoner kan løfte iransk produksjon over pre-krigsnivå. Det kan legge ekstra tilbud inn i markedet og dempe prispresset.
Men Goldman sier ikke at risikoen er borte
Selv om Goldman kutter prognosene, er analysen ikke ensidig bearish på olje. De skriver at risikoen fortsatt er tosidig, men samlet sett heller mot oppsiden.
Det betyr at Goldman ser flere mulige utfall:
I basisscenarioet normaliseres eksporten raskt, og Brent faller mot 80 dollar i fjerde kvartal 2026 og rundt 75 dollar i 2027.
I et positivt tilbudsscenario, hvor eksporten normaliseres enda raskere, etterspørselstapet varer lenger og global produksjon blir sterkere, kan Brent falle under 70 dollar i fjerde kvartal 2026 og under 60 dollar i 2027.
I et negativt tilbudsscenario, hvor Hormuz forblir forstyrret gjennom 2027, kan Brent stige over 130 dollar sent i 2026 og snitte rundt 105 dollar i 2027.
Dette er en viktig nyanse:
Goldman kutter prognosen, men sier samtidig at halerisikoen i olje fortsatt er betydelig.
Hvorfor lagrene er selve nøkkelen
Begge analysene kommer egentlig tilbake til samme nøkkelpunkt: oljelagrene.
Når lagrene er lave, blir markedet mer følsomt. Da kan små forsinkelser, nye angrep, dårlig vær, logistikkproblemer eller sterkere etterspørsel gi større prisutslag enn normalt.
Barclays mener dagens lave lagre er uforenlig med et stort oljeprisfall. De ser også et lite underskudd i markedet i tredje kvartal 2026, samtidig som etterspørselen er sesongmessig sterk.
Goldman er mer positiv til at lagrene kan bygges opp igjen i 2027, men også de peker på at OECD-lagrene trolig bunner først i juli, og at strategisk lagerbygging globalt kan trekke over 1 million fat per dag ut av markedet i 2027.
Det siste er viktig: Etter en krise vil mange land ønske å fylle opp strategiske reserver igjen. Det skaper ny etterspørsel, selv om den vanlige forbruksetterspørselen ikke nødvendigvis er sterk.
Hvorfor dette også er viktig for aksjemarkedet
Oljeprisen påvirker ikke bare energisektoren. Den påvirker hele markedet.
Lavere oljepris kan være positivt for:
forbrukeraksjer
flyselskaper og transport
industri med høyt energiforbruk
inflasjonsforventninger
renteforventninger
risikovilje i aksjemarkedet
Høyere oljepris kan være positivt for:
oljeselskaper
oljeservice
energiinfrastruktur
deler av shipping
land og selskaper med oljeeksponering
Men høy oljepris kan også være negativt for det brede markedet dersom den presser inflasjonen opp og reduserer kjøpekraften. Derfor er dette en så viktig makroanalyse. Olje er både en råvare, en inflasjonsdriver, en geopolitisk risikopremie og en indikator på global vekst.
Hva er den praktiske forskjellen mellom Barclays og Goldman?
Barclays sitt budskap:
Markedet har trolig priset inn for mye lettelse for raskt. Selv om avtalen holder, er lagrene så lave at oljeprisen kan få støtte lenger enn mange tror. Risikoen for ny oppgang i olje er fortsatt betydelig.
Goldman sitt budskap:
Avtalen flytter normaliseringen frem i tid. Hvis eksporten faktisk kommer raskt tilbake, skal oljeprisen lavere enn tidligere antatt. Men fordi usikkerheten rundt Hormuz fortsatt er stor, er risikoen fortsatt tosidig og netto litt oppover.
Sagt enklere:
Barclays er mer opptatt av det som allerede har skjedd med lagrene.
Goldman er mer opptatt av det som kan skje dersom forsyningen normaliseres raskt.
Hva bør følges videre?
Det viktigste fremover er ikke bare selve avtalen, men om den faktisk gir fysisk normalisering.
Det bli interessant å følge med på:
Om avtalen faktisk signeres og implementeres.
Hvor raskt tanktrafikken gjennom Hormuz normaliseres.
Om shippingselskapene tør å sende skip gjennom området igjen.
Om Iran, Saudi-Arabia og UAE øker produksjon og eksport som ventet.
Utviklingen i amerikanske og OECD kommersielle oljelagre.
Kinesisk oljeetterspørsel, som Barclays mener kan overraske positivt dersom investeringssyklusen holder seg.
Prisutviklingen i raffinerte produkter som diesel, hvor knapphet kan gi større utslag enn i råolje.
Samlet konklusjon
Disse to analysene viser hvorfor oljemarkedet akkurat nå er vanskelig å tolke. På nyhetssiden ser avtalen positiv ut, og det forklarer hvorfor oljeprisen falt. Men på den fysiske siden er markedet fortsatt stramt, lagrene er lave og forsyningskjedene trenger tid på å normaliseres. Goldman reduserer oljeprisprognosen fordi de legger til grunn raskere normalisering av eksporten fra Persiabukta. Barclays beholder en langt høyere prognose fordi de mener markedet undervurderer effekten av lave lagre og treg fysisk normalisering.
Hovedpoenget, slik jeg forstår analysene, er dette:
Oljeprisen faller på forventningen om mer tilbud, men lagersituasjonen avgjør hvor mye prisen faktisk kan falle. Dersom Hormuz åpnes raskt og eksporten normaliseres, får Goldman rett i at prisene kan falle videre. Dersom normaliseringen tar tid, og lagrene fortsetter å falle gjennom sommeren, kan Barclays få rett i at markedet har blitt for optimistisk for tidlig.
For investorer betyr dette at olje fortsatt kan bli en av de viktigste makrodriverne for både inflasjon, renter, energisektoren og risikoviljen i aksjemarkedet de neste månedene.
DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter.Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.
Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.