Wall Street - Hvilken bredde? Ser den ikke! Markedet er fortsatt først og fremst på temaet long AI!

Inside Oslo Børs: Dette er vanligvis analyser jeg sender til mine profesjonelle kunder, men jeg har også valgt å bruke tid på å gjøre dem om til artikler. Årsaken er enkel: Over tid bidrar slike analyser til bedre markedsforståelse og en dypere innsikt i hva som faktisk driver aksjemarkedet.

En abonnent sendte meg nylig en privat melding og spurte hvorfor disse analysene er viktige for vedkommende som først og fremst investerer på Oslo Børs.

Svaret er at aksjemarkedene henger sammen. Posisjonering, momentum, sektorrotasjon, makro, kapitalflyt og tekniske trender påvirker det generelle sentimentet på tvers av børser og regioner. Dersom USA faller kraftig og mer enn normalt, og dette skaper økt frykt blant investorene, vil det som regel også påvirke mange sektorer på Oslo Børs.

Derfor er det viktig å forstå hva som skjer under overflaten i markedet og spesielt på Wall Street. Kapitalstrømmer, sentiment, short-covering, sektorrotasjon og investorposisjonering kan ofte forklare hvorfor enkelte temaer styrker seg, mens andre svekkes. Det gir også bedre forståelse av den røde tråden i markedet.

Disse artiklene og analysene handler derfor ikke bare om USA eller globale markeder isolert sett. De handler om å forstå de kreftene som påvirker risikoviljen, sektorene og enkeltaksjene også her hjemme. Leser man slike analyser over tid, får man et langt bedre grunnlag for å forstå hvordan markedet beveger seg, hvorfor rotasjoner oppstår, og hvilke signaler som kan få betydning for Oslo Børs.

Etter signalene om en mulig Iran-avtale ventet flere investorer at markedet kunne få en bredere rotasjon. Tanken var at lavere oljepris, mindre inflasjonsfrykt og lettere finansielle forhold skulle gi en «Pfizer-vaksine»-lignende rotasjon, slik vi så etter vaksinenyheten i 2020.

Da flyttet kapitalen seg raskt fra de trygge vekstvinnerne og over i sykliske aksjer, verdiaksjer, banker, industri og selskaper som hadde hengt etter.

Goldman Sachs’ Louis Miller stiller i stedet det mest relevante spørsmålet: Har det skjedd noen bredde endring?

For selv om det finnes tegn til rotasjon i enkelte deler av markedet, er hovedtraden fortsatt long AI. Kapitalen forlater ikke AI-temaet. Men den blir snarere mer selektiv innenfor AI, samtidig som investorene forsøker å finne andre områder som man kan eie ved siden av AI.

Det er et viktig skille. Markedet har ikke rotert bort fra AI. Det har utvidet ønskelisten, men beholdt AI som hovedtrade.

Hvorfor den store rotasjonen ikke har kommet

En Iran-avtale kunne i teorien vært nok til å endre markedsledelsen. Lavere oljepris reduserer inflasjonsrisikoen. Lavere inflasjonsrisiko kan gi mindre press på rentene. Lavere renter kan støtte sykliske aksjer, verdiaksjer og deler av markedet som har vært undervektet.

Men denne rotasjonen har ikke fått samme kraft som mange ventet.

Årsaken ifølge Louis Miller er at to krefter fortsatt holder markedet inne i AI-handelen. Den første er usikkerheten rundt Fed og rentebildet. Den andre er det sterke momentumet i AI-investeringene.

Når rentebildet fortsatt er uklart og sentralbanken oppfattes som mer haukete, blir investorene mindre villige til å gå tungt inn i hele det sykliske markedet. Samtidig fortsetter AI-selskapene og AI-infrastrukturen å levere sterk inntjenings- og estimatmomentum. Da blir det vanskelig å selge det som fortsatt fungerer.

Dette er markedspsykologien i korte trekk: Investorene kan være interessert i bredde/spre sine investeringer, men de tør ikke gi slipp på AI.

AI-handelen lever fortsatt

Goldman sitt viktigste poeng er at handelen fortsatt er long AI. Selv om debatten om token-priser, billigere modeller og avkastning på AI-investeringer har økt, er investeringsbildet for 2027 fortsatt svært sterkt.

Det betyr at AI-capex fortsatt ventes å øke kraftig, både i absolutte beløp og i veksttakt. Store teknologiselskaper skal fortsatt bygge datasentre, kjøpe halvledere, investere i minne, nettverk, strøm, kjøling og annen infrastruktur.

Dette er viktig fordi aksjemarkedet ikke bare ser på dagens inntjening. Det priser retningen i fremtidige estimater. Når markedet tror at AI-investeringene i 2026 og 2027 blir høyere enn tidligere ventet, løftes også forventningene til selskapene som leverer infrastruktur til denne syklusen.

Derfor fortsetter AI-infrastruktur vinnerne å stige.

Tokens som råvare ikke nødvendigvis negativt for AI-handelen

En av de viktigste debattene nå er om AI-modeller og token-priser blir råvarebasert. Dersom det blir mye billigere å bruke AI, kan noen mene at lønnsomheten i deler av AI-verdikjeden blir presset.

Men Goldman peker på at dette ikke nødvendigvis svekker selve AI-investeringstemaet. Billigere AI kan også føre til mer bruk, større etterspørsel og økt behov for infrastruktur.

Det samme har skjedd i mange teknologisykluser. Når kostnaden ved å bruke en teknologi faller, øker ofte volumet kraftig. Lavere pris per enhet betyr ikke alltid lavere total etterspørsel. Det kan tvert imot utløse mye bredere adopsjon.

Dette er en viktig nyanse. AI-handelen handler ikke bare om prisen på en token. Den handler om hvor mye datakraft, minne, serverkapasitet, strøm og infrastruktur som trengs når bruken eksploderer.

Memory leder fortsatt

Goldman trekker frem at minneaksjer har steget over 200 prosent hittil i år, men likevel er blant de sterkeste temaene i markedet. Inference-beneficiaries ligger også høyt på listen. Inference-beneficiaries er selskaper som tjener på at AI går fra å være noe som trenes opp, til å bli noe som brukes hele tiden. Den viktigste gruppen er selskaper som leverer chips og akseleratorer som gjør AI-bruken raskere og billigere. Her vil typiske eksempler være Nvidia, AMD, Broadcom og i noen sammenhenger Qualcomm, særlig der AI flyttes ut på enheter og ikke bare kjøres i datasentre.

Dette er ikke tilfeldig. I AI-verdikjeden er minne og inference to områder hvor markedet ser sterk etterspørsel. Treningen av store modeller var den første fasen. Nå blir markedet mer opptatt av bruken av AI i stor skala. Når AI-modeller skal brukes av millioner av brukere og selskaper, krever det enorm datakapasitet.

Inference er selve bruksfasen. Det er der modellene svarer, analyserer, genererer, automatiserer og utfører oppgaver. Jo mer AI brukes i praksis, desto større blir behovet for effektiv infrastruktur.

Dette er grunnen til at markedet fortsatt betaler opp for disse aksjene. Investorene ser ikke bare på historisk kursoppgang, men på at inntjeningsmomentumet fortsatt peker opp.

Hvorfor inntjeningsmomentum er viktigere enn bare kursoppgang

Når en aksje eller sektor har steget mye, er det lett å konkludere med at den er dyr. Men det mest avgjørende spørsmålet er om inntjeningsforventningene stiger like raskt eller raskere enn kursene.

Goldman peker på at kursene i enkelte AI-temaer fortsatt har hatt et etterslep i forhold til EPS-momentum. Det betyr at analytikernes inntjeningsforventninger har blitt oppjustert så kraftig at aksjene fortsatt kan fremstå støttet av fundamentale estimater.

Dette forklarer hvorfor dyre aksjer kan fortsette å bli dyrere. Så lenge estimatene løftes, har investorene et argument for å bli værende. Det er først når kursene stiger videre samtidig som estimatene flater ut eller svekkes, at risikoen øker markant.

Derfor må AI ikke bare vurderes gjennom verdsettelse, men også gjennom retningen på inntjeningsforventningene.

Europa: Aerospace som alternativt vekstcase

Goldman trekker også frem europeisk sivil luftfart og aerospace som et interessant område. Sektoren er fortsatt lavere enn før krigen og ligger under sine siste topper, men trenden er stigende.

Dette er viktig fordi det viser at Goldman ikke bare er bull til AI. De ser etter andre sekulære veksttemaer hvor prisingen ikke er like ekstrem, og hvor det finnes konkrete katalysatorer.

Sivil aerospace drar nytte av flere drivere: flyselskaper må fornye flåtene sine, forsyningskjeder er fortsatt stramme, ordrebøkene er sterke, og enkelte selskaper har eksponering mot både forsvar, kraft og industrivekst. Den neste katalysatoren er Farnborough Airshow, hvor selskapene kan gi oppdateringer om ordrebøker og etterspørsel.

Dette er en annen type veksthistorie enn AI. Den er mindre euforisk, mer industriell og mer knyttet til reelle ordrebøker. Det kan gjøre den interessant i et marked hvor investorene vil ha vekst, men ikke nødvendigvis bare AI.

Forsvar: Det gamle temaet har mistet momentum

Forsvarsaksjer har vært et av de store temaene de siste årene, men Goldman peker på at den globale forsvarsinteressen har mistet momentum, selv om de geopolitiske konfliktene har blitt mer intense.

Dette kan virke overraskende. Man skulle tro at mer geopolitisk uro automatisk løfter forsvarsaksjer. Men markedet fungerer ikke alltid slik. Når et tema allerede er godt eid, må det komme nye inntjeningsimpulser for at aksjene skal fortsette å stige.

Det betyr at forsvar i større grad har blitt et mikroperspektiv. Investorene vil ikke lenger kjøpe alt som heter forsvar. De vil se selskaper med bedre EPS-momentum, ny teknologi, bedre marginer eller tydeligere vekst.

Dette er grunnen til at fokuset flyttes fra tradisjonell forsvarsindustri til «new defense»: droner, missiler, satellitter, navigasjon, romarkitektur og avanserte systemer.

Hvorfor «new defense» er mer interessant enn tradisjonelt forsvar

Tradisjonelt forsvar handler ofte om artilleri, kjøretøy, ammunisjon og større plattformer. Dette er fortsatt viktig, men markedet ser i økende grad etter områder med høyere teknologiinnhold og sterkere langsiktig vekst.

New defense handler om hvordan moderne krigføring endres. Droner, satellitter, elektronisk krigføring, presisjonsvåpen, navigasjon, cyber, rombasert infrastruktur og autonomi blir stadig viktigere.

Dette gjør at forsvarstemaet kan utvikle seg fra å være en geopolitisk hedge til å bli et teknologitema. Det passer også bedre med investorpsykologien i dagens marked, hvor kapitalen søker selskaper med teknologisk skalerbarhet, høyere marginpotensial og sekulær vekst.

NATO-toppmøtet i juli kan gi positiv nyhetsflyt for europeisk opprustning, men Goldman antyder at den langsiktige vinnergruppen trolig er de mer teknologitunge forsvarsnavnene.

Ikke kjemp mot Kina

Et av de viktigste poengene i analysen handler om Kina. Goldman peker på at Kinas femårsplan legger betydelig vekt på eksportdrevet vekst, der kinesiske selskaper skal konkurrere globalt på både pris og teknologi.

Dette er en strukturell utfordring for europeisk industri.

Europeiske multinasjonale selskaper er spesielt utsatt fordi de møter kinesisk konkurranse i flere markeder samtidig: i Kina, i Europa og i resten av verden. Det gjelder særlig sektorer som bil, kjemikalier, kapitalvarer og med-tech.

Når kinesiske selskaper blir mer konkurransedyktige, kan europeiske selskaper møte press på både volum, priser og marginer. Dette kan etter hvert slå ut i svakere EPS-estimater.

BMWs svake guiding og negative kursreaksjon brukes som et eksempel på at markedet kanskje fortsatt undervurderer presset fra kinesisk konkurranse.

Hvorfor dette er viktig for europeisk industri

Europeisk industri har lenge hatt sterke merkevarer, teknologi, distribusjon og kundelojalitet. Men dersom kinesiske konkurrenter tilbyr produkter som er billigere og teknologisk gode nok, endres konkurransebildet.

Dette er ikke bare et syklisk problem. Det kan bli strukturelt.

Et syklisk problem betyr at etterspørselen er svak en periode, men kommer tilbake. Et strukturelt problem betyr at konkurranseforholdene har endret seg til å bli mer varig.

Goldman peker på at en rekyl i europeiske kjemikalier etter Hormuz-lettelsen kan gi et bedre tidspunkt for å uttrykke et negativt syn på sektoren. Det handler ikke bare om olje eller energi. Det handler om at kinesisk overkapasitet og eksportpress kan holde marginene under press.

Renter: USA er mer AI-drevet enn rentedrevet

Goldman mener at det amerikanske aksjemarkedet nå er mer AI-drevet enn rentedrevet. Det betyr at AI-momentumet er så sterkt at det kan overskygge normale renteimpulser, så lenge det ikke kommer et større inflasjonssjokk.

Dette er et svært viktig poeng. I vanlige perioder vil høyere renter presse vekstaksjer. Men i dagens marked kan AI-inntjeningsmomentumet være sterkt nok til at teknologisektoren tåler et noe mer stigende rentebilde.

Det betyr ikke at renter er irrelevante. Det betyr at aksjemarkedet foreløpig har valgt å fokusere mer på AI-capex, inntjeningsmomentum og teknologisk lederskap enn på renteuro.

Men dette har en grense. Dersom inflasjonen overrasker kraftig på oppsiden, eller rentene stiger så mye at finansieringskostnadene påvirker capex, kan rentene igjen bli viktigere for amerikanske aksjer.

Dollaren kan styrke seg

Goldman peker på at den største konsekvensen av et mer haukete bilde kan være sterkere dollar, snarere enn et langvarig problem for aksjer.

Dette er viktig fordi dollarstyrken påvirker globale markeder. En sterkere dollar kan være krevende for emerging markets, råvarer og internasjonale selskaper med stor utenlandsk eksponering, som mega caps. Samtidig kan amerikanske AI-aksjer fortsatt gjøre det bra dersom inntjeningsmomentumet er sterkt nok.

Dette skaper en ny divergens. USA kan fortsette å være sterkt drevet av AI, mens andre regioner blir mer følsomme for renter, valuta og lokale sentralbanker.

Asia AI kan bli en regional diversifisering

Goldman peker på at asiatiske AI-aksjer har hengt etter amerikanske AI-aksjer, men begynner å ta igjen noe av etterslepet. Dette kan gi en regional diversifisering innen samme tema.

Det er viktig fordi AI ikke bare er et amerikansk fenomen. Asia har sentrale deler av verdikjeden: halvledere, minne, komponenter, produksjon, utstyr og elektronikk. Dersom markedet begynner å prise inn at AI-kapex blir globalt og langvarig, kan asiatiske AI-selskaper få mer kapital.

Dette betyr likevel ikke at risikoen blir borte. Asia AI er fortsatt knyttet til samme globale teknologi- og halvledertema. Det gir diversifisering geografisk, men ikke nødvendigvis full tematisk diversifisering.

Japan: Rentene betyr mer utenfor USA

I resten av verden er rentene mer relevante enn i USA. Japan er et godt eksempel. Bank of Japan hevet renten med 25 basispunkter, og japanske store banker steg til nye topper.

Dette gir mening. Banker tjener ofte mer når rentene stiger fra svært lave nivåer, fordi rentemarginene kan bedre seg. I Japan, hvor rentene har vært ekstremt lave i lang tid, kan et regimeskifte i pengepolitikken være svært viktig for banksektoren.

Dette viser at et mer haukete rentebilde ikke er negativt for alle sektorer. For banker kan det være positivt, særlig dersom økonomien tåler høyere renter og kredittkvaliteten holder seg god.

Japan er derfor et marked hvor renteoppgang kan støtte enkelte sektorer, i motsetning til USA hvor investorene først og fremst er opptatt av AI.

Hva betyr «broadening» egentlig nå?

Markedet har ikke fått en bred og klassisk rotasjon bort fra teknologi. Det vi ser, er mer selektiv bredde.

AI er fortsatt hovedtemaet. Ved siden av AI finnes det interessante lommer i aerospace, metaller, enkelte sykliske verdiaksjer, healthcare, og japanske banker. Samtidig er defensive- og energiaksjer mindre attraktive i denne analysen.

Dette betyr at markedet ikke nødvendigvis er smalere på samme måte som tidligere, men det er heller ikke en enkel «alt stiger»-rotasjon. Kapitalen flytter seg mot områder hvor det er inntjeningsmomentum, strukturell vekst eller at makroforhold gir støtte.

Det er dette som gjør dagens marked mer krevende. Det holder ikke å si at markedet får en sterkere bredde. Man må spørre seg hvor bredden faktisk kommer, og om den er sterk nok til å utfordre AI-lederskapet.

Markedspsykologien: Investorene vil eie mer, men ikke hva som helst

Den underliggende psykologien er at investorene fortsatt vil ha risiko, men de er mer selektive enn før. De vil eie AI, men også finne andre vekst- og sykliske temaer som kan fungere dersom markedet holder seg sterkt.

Dette har historisk sett representert en moden fase av et bullmarked. I starten kjøper investorene de mest åpenbare vinnerne. Etter hvert leter de etter andre og tredje runde av samme tema, eller nærliggende temaer med bedre prising.

Men så lenge AI fortsatt har sterkest EPS-momentum, er det vanskelig å se at kapitalen virkelig skal forlate dette temaet uten et eksternt sjokk.

Det er derfor Goldman sier at handelen fortsatt er long AI.

Konklusjon

Analysen fra Goldman viser at markedet ikke har fått den store brede rotasjonen mange ventet etter Iran-MOU-en. AI er fortsatt den dominerende handelen. Til tross for debatten om token-priser og avkastning på AI-investeringer, peker capex-bildet for 2027 fortsatt mot svært sterk aktivitet. Det støtter AI-infrastruktur, minne, inference og hardware-vinnere.

Samtidig finnes det selektive muligheter utenfor AI. Europeisk aerospace har støtte fra ordrebøker, fly fornyelse og mulig positiv nyhetsflyt. Forsvarstemaet blir mer teknologisk og mindre bredt. Japanske banker støttes av et mer haukete Bank of Japan-regime. Asiatiske AI-aksjer kan begynne å hente inn noe av forspranget til USA.

På den negative siden står europeisk industri overfor økende kinesisk konkurranse, særlig innen biler, kjemikalier, kapitalvarer og medtech. I Storbritannia er innenlandske aksjer og boligbyggere presset av renter og politisk usikkerhet.

Det viktigste hovedpoenget er likevel dette: Markedet har ikke forlatt AI. Det har bare begynt å lete etter andre ting å eie i tillegg. Så lenge AI-inntjeningsmomentumet er sterkt og capex-forventningene peker opp, er det fortsatt vanskelig å snakke om en ekte rotasjon bort fra AI.

Dette er ikke et bredt marked i klassisk forstand. Det er et AI-ledet marked med selektiv bredde rundt seg.

Kilder: Goldman Sachs / Louis Miller, Goldman Sachs FICC & Equities, Bloomberg

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter.Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.