WALL STREET - Viktige signaler fra Mega Caps til neste uke!
Er det en analyse du bør lese denne søndagen kan det være denne!
Etter Alphabet og Tesla leverte tall falt Magnificent 7 med 787 milliarder dollar i samlet markedsverdi, og Nasdaq hadde sin svakeste dag siden april 2025. Rent teknisk ser dette alvorlig ut, men flere av de store teknologiselskapene har falt ned mot viktige langsiktige trendlinjer og støtteområder. Alphabet falt rett inn i et område aksjen som kursen teknisk sett bør holde. Amazon har ikke lenger en like klar mellomlangsiktig trend. Tesla tester på sin side trendlinjen som har ligget under aksjen siden bunnen i 2024.
I forkant hadde Hedgefondene allerede redusert Mag7-eksponeringen kraftig før resultatsesongen. Long/short-forholdet i gruppen var nede rundt sitt 25.prosentil siden 2018, hvilket sier sitt. Nettoeksponeringen var tatt ned, og bruttoeksponeringen var også redusert.
Det betyr at mye av den kortsiktige kapitalen allerede hadde forlatt mega caps selskapene. Det gjør det vanskeligere å si at det står en stor hedgefond-kø igjen som må selge.
Men det er en viktig hake siden kursnedgangen etter Alphabet og Tesla resultatfremleggelsen kom til tross for at posisjoneringen allerede var mindre crowded. Det betyr at selgerne i større grad kan ha vært long-only-fond, retail og ETF-fond. Det er alltid vanskelig å vurdere aksjene når gruppen ser teknisk sårbar ut, men på samme tid ikke er crowded basert på posisjonering.
Den gamle avtalen med markedet er revurdering
AI-handelen har bygget på en slags stilltiende avtale mellom selskapene og investorene. Selskapene fikk lov til å bruke enorme summer i dag, fordi markedet trodde at de senere ville dominere AI-økonomien og tjene pengene tilbake med god margin.
Den avtalen fungerte så lenge investorene trodde at etterspørselen etter AI-compute ville vokse raskt nok til å absorbere nesten all kapasitet som ble bygget. Det var dette som løftet chips, datasentre, kraft, kjøling, fiber, hyperscale cloud og egenutviklede chips. Denne avtalen er nå under revurdering.
På et tidspunkt må investeringene begynne å løfte marginene, ikke bare ta ned den frie kontantstrømmen. Alphabet viste hva markedet frykter: Kvartalsvis capex på 44,9 milliarder dollar mot operasjonell kontantstrøm på 39,1 milliarder dollar. Fri kontantstrøm ble negativ for første gang siden børsnoteringen i 2004.
Tilbakekjøpene har vært null i to kvartaler etter en lang periode med jevnlige tilbakekjøp. I tillegg har selskapet hentet egenkapital.
Dette er ikke slik markedet vanligvis priser et programvareselskap. Det minner mer om kapitalintensiv infrastruktur.
Software-multippel eller utility-multippel?
Dette er kanskje det viktigste punktet vedrørende verdsettelsen i hele analysen.
Software-selskaper får høye multipler fordi ekstra inntekter normalt kan skaleres med lave marginalkostnader. Når produktet først er utviklet, koster det relativt lite å selge mer av det.
Et datasenter fylt med hundretusener av strømkrevende GPU-er er noe helt annet. Det krever kapital, strøm, kjøling, eiendom, nettverk, vedlikehold og kontinuerlig oppgradering. Det er mer fysisk, mer kapitalintensivt og mindre lettskalert enn ren programvare.
Hvis markedet begynner å se de største AI-plattformene mer som kapitalintensive infrastrukturselskaper enn som software-selskaper, kan multiplene til selskapene endre seg, som igjen betyr økt risiko for aksjene.
Det betyr ikke at selskapene blir dårlige, men et godt selskap kan være verdt mindre dersom kapitalbehovet viser seg å bli langt høyere enn hva investorene tidligere har lagt til grunn.
Meta blir den neste testen
Meta blir en av de viktigste rapportene til uken fordi selskapet kan vise en mer direkte retning fra AI-investeringer til inntekter.
Meta har skapt flere mulige inntektskilder fra AI. Det gjelder abonnementer for forbrukere og innholdsskapere, samtaler mellom brukere og bedriftsagenter i meldingstjenestene, og mulig salg av compute eller tilgang til egne modeller. Dersom Meta kan vise at AI-infrastrukturen ikke bare forbedrer annonsemotoren, men også skaper nye direkte inntektsstrømmer, kan markedet reagere positivt. Hvilket er forskjellen på indirekte og direkte monetisering av forrretningsmodellen.
Indirekte monetisering betyr at AI gjør eksisterende virksomhet bedre. Direkte monetisering betyr at kundene faktisk betaler for AI-produktet, compute-kapasiteten eller modelltilgangen, og markedet er nå inne i fasen hvor det vil ha mer av det siste.
Alle leier av alle
Samtidig er det en merkelig side ved utviklingen. Anthropic skal være i tidlige samtaler om å leie compute for rundt 10 milliarder dollar fra Meta. Google planlegger på sin side å leie tredjepartskapasitet, blant annet fra SpaceX, som nå eier xAI og datasentre i Memphis.
Det betyr at selskapene i AI-økosystemet gradvis blir både utleiere og leietakere.
· Alle bygger kapasitet.
· Alle trenger kapasitet.
· Alle forsøker å sikre seg tilgang.
· Og alle forsøker å utnytte eventuell overskuddskapasitet.
Det kan være rasjonelt. Hvis man kan leie ut kapasitet til høy pris, gir det bedre kapitalutnyttelse.
Men det kan også være et tegn på at bildet er mer nyansert enn hva markedet liker. Dersom store deler av AI-etterspørselen kommer fra AI-selskaper som leier kapasitet av hverandre, må investorene spørre hvor mye av dette som er reell sluttetterspørsel, og hvor mye som er intern kapasitetsbygging i samme økosystem. Dette kommer nok til å bli et sentralt spørsmål fremover.
2027 blir det alle kommer til å fokusere på
Investorene kommer til å høre nøye etter når selskapene snakker om 2027-capex. Etter Alphabets kapitalinnhenting har meglerselskapene forventninger for 2027-capex steget til 325–350 milliarder dollar. Amazon ligger rundt 300 milliarder dollar. Meta ventes i området 200–225 milliarder dollar. Dette er enorme tall, og markedet kan stille seg spørsmål om hvordan de skal få dette tilbake.
Det vanskelige for selskapene er at begge retninger kan være problematiske. Hvis de guider capex for lavt, kan markedet frykte at AI-etterspørselen ikke er så sterk som antatt. Hvis de guider capex for høyt, kan markedet frykte at fri kontantstrøm og balansen blir presset.
Det betyr i klartekst at selskapene må balansere dette meget godt via resultatfremleggelsene.
Selskapene må vise at de investerer nok til å vinne AI-kappløpet, men ikke så mye at aksjonærene føler at de finansierer et ubegrenset byggeprosjekt uten at det er noen synlig avkastning.
Forpliktelsene er større enn capex viser
Et annet viktig poeng er at de selve capex-tallene ikke viser hele bildet. En økende del av kapasiteten finansieres gjennom partnere, og egne chips kan etter hvert redusere kostnaden per enhet compute. Det gjør at belastningen blir mindre synlig på balansen.
Men motsatt vei trekker Alphabets kjøpsforpliktelser. De var på 811 milliarder dollar ved utgangen av juni, opp nesten 500 milliarder dollar på ett kvartal. Rundt 200 milliarder dollar forfaller innen ett år.
Dette er viktig fordi slike forpliktelser ligger utenfor den vanlige capex-beregningen. Markedet må derfor ikke bare spørre hvor mye selskapene investerer i år. Det må også spørre hvor mye de allerede har bundet seg til.
I klartekst: Regningen er stor uansett. Spørsmålet er hvordan den finansieres, og hvor raskt den gir avkastning.
IBM viser den andre siden av problemet
IBM fikk sitt største dagsfall siden 1968 etter å ha skuffet på omsetningen. Det spesielle var at forklaringen ikke var svak AI-etterspørsel. Tvert imot. Kundene brukte budsjettet på servere, lagring og minne for å sikre seg AI-kapasitet før prisene steg. Store avtaler ble skjøvet ut, og infrastrukturinntektene falt.
IBM ble altså straffet fordi kundene brukte penger på AI-infrastruktur i stedet for IBM.
Setter man dette ved siden av Alphabet, får man et interessant bilde. Alphabet falt fordi selskapet bruker for mye på AI. IBM falt fordi kundene bruker pengene sine på AI-hardware i stedet for andre teknologiprosjekter.
Det betyr i klartekst at markedet nå kan finne en grunn til å selge nesten uansett kapitaldisiplin. Bruker du for mye, blir kontantstrømmen et problem. Bruker du for lite, risikerer du å bli hengende etter. Står du utenfor hardware-syklusen, kan kundene prioritere andre leverandører. Det gjør at markedet nå er meget vanskelig og det er ikke gitt å vite retningen.
Nvidia er fortsatt midtpunktet i AI
Selv om Nvidia rapporterer senere, vil nesten alle teknologirapporter denne uken bli vurdert gjennom Nvidia og halvlederkjeden. Hver dollar Microsoft, Meta, Amazon eller Alphabet investerer i AI-infrastruktur, blir i praksis et etterspørselssignal for Nvidia, minne, nettverk, kjøling, strøm og datasentre.
Det motsatte gjelder også. Dersom hyperscalerne antyder at de vil roe ned tempoet, vil det slå direkte inn i forventningene til chip-produsenter, utstyrsleverandører, kraftselskaper, datasenterutviklere og hele AI-infrastrukturen.
Det er derfor denne uken betyr mer enn bare resultatene til noen store teknologiselskaper. Den er en test av den største investeringssyklusen i moderne tid!
Hva markedet egentlig vil høre
Ledelsen til mega caps kommer til å få de samme spørsmålene, bare formulert på ulike måter:
· Hvor mye mer capex kommer i 2027?
· Når blir AI-produktene store nok til å påvirke inntektene?
· Betaler bedriftskundene nok til å forsvare infrastrukturen?
· Hvor raskt kan marginene hente seg inn?
· Holder etterspørselen tritt med kapasiteten som bygges?
· Hvordan skal dette finansieres?
· Når kommer fri kontantstrømmen tilbake?
Dette er ikke spørsmål som kan besvares med store visjoner alene. Markedet vil ha konkrete tall, timing og troverdighet.
Hvorfor dette kan bli kursdrivende
Hvis Microsoft, Meta, Amazon og Apple leverer gode tall, god guiding og bedre forklaring på AI-avkastning, kan det gi en kraftig rekyl. Posisjoneringen er lettere enn før, og mange hedgefond har redusert Mag7-eksponeringen. Det betyr at gode nyheter kan tvinge investorer tilbake i aksjene.
Hvis rapportene derimot bekrefter at capex bare fortsetter å stige uten at inntekter og kontantstrøm følger etter, kan markedet gå inn i en ny reprising. Da vil ikke bare hyperscalerne rammes. Da kan halvledere, datasentre, kraft, kjøling, minne og hele AI-verdikjeden få mer salgspress.
Det er derfor inneværende resultatsesong er så viktig. Den skal avgjøre om AI-temaet kan gå videre med nytt lederskap, eller om markedet begynner å prise inn at «growth at any cost» har nådd grensen.
Relevans for aksjemarkedet
For det brede markedet er dette avgjørende fordi Mag7 fortsatt har enorm indeksvekt og ca. 40 % av S&P 500. Dersom disse aksjene stabiliserer seg, kan S&P 500 og Nasdaq holde seg langt bedre enn svakheten i enkelte mindre AI-underleverandører skulle tilsi. Hvis de store plattformene derimot faller samtidig med semiconductors, blir det vanskeligere for indeksene å skjule uroen.
Dette er også viktig for sektorer utenfor teknologi. AI-capex påvirker kraft, industri, eiendom, bygg, råvarer, kredittmarkedet og lange renter. Hvis kapitalbruken fortsetter å øke, kan det løfte investeringsaktiviteten i økonomien, men også presse kredittspreader og finansieringskostnader.
AI er dermed ikke lenger bare en isolert veksthistorie, men det er faktisk blitt så stort at det styrer faktisk retningen til markedet.
Kilde: Big Tech AI Earnings Preview.
DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.
Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.