Bank of America : Når markedet forblir sterkt, men risikoen samtidig bygger seg opp
BofA-strateg Michael Hartnett har gjennom flere uker advart om at aksjemarkedet begynner å få flere klassiske senfase-signaler. Hovedpoenget hans er ikke at markedet nødvendigvis må falle umiddelbart, men at risikoen har økt nok til at investorer bør være mer bevisste på hvor mye av porteføljen som er eksponert mot de mest populære og overfylte delene av markedet.
Uttrykket «keep taking chips off the table» betyr i praksis at han mener det er fornuftig å ta noe gevinst eller redusere noe tradingrisiko etter en sterk oppgang. Det handler ikke om å gå helt ut av markedet. Det handler mer om å ikke la hele gevinsten bli stående i et marked hvor flere risikofaktorer nå peker i samme retning.
Dette er en viktig nyanse. Sterke markeder kan bli enda sterkere, spesielt når momentum, kapitalflyt og investorpsykologi trekker samme vei. Men når prisingen, posisjoneringen og forventningene blir svært optimistiske samtidig som renter og inflasjon igjen blir mer krevende, øker risikoen for at markedet blir mer sårbart for skuffelser.
Hartnetts tre viktigste risikofaktorer
Hartnett bruker tre hovedpunkter for å forklare hvorfor han er mer forsiktig: posisjonering, inntjening og pengepolitikk.
Det første er posisjonering. Investorene har i økende grad blitt mer positive til aksjer, og kapitalflyten inn i særlig amerikanske aksjer og teknologi har vært svært sterk. Når mange allerede er inne i samme marked og samme tema, blir oppsiden mer avhengig av at nye kjøpere fortsetter å komme inn.
Det andre er inntjeningsforventningene. Markedet priser i økende grad inn at selskapsinntjeningen skal fortsette å være sterk. Det er mulig, men det gir også mindre rom for skuffelser. Når forventningene er høye, kan selv gode tall bli møtt med gevinstsikring dersom markedet hadde ventet enda mer.
Det tredje er politikk og renter. Dette er kanskje det viktigste punktet nå. Markedet har lenge vært komfortabelt med tanken om lavere renter, men Hartnett peker på at bildet kan være i ferd med å endre seg. Inflasjonen er igjen over 4 prosent, og dersom sentralbankene må gå fra forventede kutt til en mer stram eller til og med renteløftende linje, kan det bli en klar motvind for risikable aktiva.
Hvorfor inflasjon over 4 prosent er viktig
Hartnett legger stor vekt på at amerikansk inflasjon har kommet over 4 prosent. Historisk har dette ofte vært et mer krevende område for aksjemarkedet. Hans poeng er at når inflasjonen passerer 4 prosent, blir markedet mer nervøst fordi sentralbanken får mindre fleksibilitet.
For investorer kan dette forklares enkelt: Lav inflasjon gir sentralbanken større rom til å støtte økonomien. Høy inflasjon gjør det vanskeligere. Dersom aksjemarkedet faller, men inflasjonen fortsatt er for høy, kan ikke sentralbanken like lett komme markedet til unnsetning med rentekutt.
Hartnett viser til at når inflasjonen historisk har krysset over 4 prosent, har S&P 500 i snitt falt de neste månedene. Dette er ikke en fasit for hva som skjer nå, men det er en påminnelse om at høy inflasjon ofte gir et mer krevende børsregime.
Olje og lave lagre forsterker inflasjonsrisikoen
Et annet viktig poeng er oljemarkedet. Hartnett peker på at amerikanske oljelagre målt i antall dagers forbruk er nede rundt 48 dager og nær svært lave historiske nivåer.
Dette er relevant fordi olje påvirker både inflasjon, forbruk og selskapsmarginer. Dersom oljeprisen stiger på grunn av lave lagre eller geopolitisk risiko, kan det presse inflasjonen videre opp. Det kan igjen gjøre det vanskeligere for sentralbanken å kutte renter.
Her ligger mye av markedskonteksten: Aksjemarkedet ønsker lavere renter og sterk vekst, men høyere oljepris kan gi en mer ubehagelig kombinasjon av inflasjonspress og lavere kjøpekraft. Det er ikke nødvendigvis negativt for alle sektorer, siden energiaksjer kan få støtte, men for det brede markedet kan vedvarende høy oljepris bli en motvind. Nå ser det imidlertid ut som oljeprisen går den rette veien for markedet.
Markedet håper på fred, men det kan også skape rotasjon
Hartnett peker på at markedet har reagert positivt på signaler om en mulig løsning i Iran-konflikten. Dersom geopolitisk risiko faller, kan det skape en «peace trade», altså en rotasjon mot aktiva som har vært presset av uro, oljepris og inflasjonsfrykt.
Han trekker frem forbrukeraksjer, REITs, Europa, enkelte emerging markets-valutaer, og mulige bevegelser i gull og krypto som områder hvor en fred kan få betydning.
Det interessante her er at en positiv geopolitisk nyhet ikke nødvendigvis bare løfter hele markedet likt. Den kan også endre hvilke deler av markedet som leder. Dersom oljeprisen faller og rentefrykten dempes, kan rentefølsomme sektorer og forbrukerrelaterte aksjer få bedre arbeidsforhold.
For investorer er dette en viktig lærdom: Markedet handler ikke bare om opp eller ned. Det handler også om rotasjon. Hvilke sektorer får bedre relative forutsetninger når makrobildet endrer seg?
BofA ser et marked preget av senfase-grådighet
Hartnett mener investorallokeringen fortsatt er i en bullish posisjon. Med det mener han at mange investorer fortsatt foretrekker aksjer og risikable aktiva, selv om lange amerikanske renter tilbyr relativt høy løpende avkastning.
Et interessant poeng er at BofA private banking-kunder ifølge Hartnett har svært lav eksponering mot lange statsobligasjoner. Dette kan tolkes som at investorene fortsatt ikke er særlig fristet av tryggere avkastning, selv om rentene er høye.
Dette er et klassisk senfase-signal. Når investorer blir vant til at aksjer alltid kommer tilbake, og når de mest populære temaene fortsetter å virke, blir alternativene mindre attraktive. Man blir mer villig til å ta risiko, selv når kompensasjonen for å være mer forsiktig har blitt bedre.
Kapitalflyten viser fortsatt ekstrem appetitt på aksjer
Det mest slående i analysen er kapitalflyten. BofA registrerte store innstrømninger til aksjer, inkludert 11 uker på rad med innstrømning til amerikanske aksjer. Teknologi hadde den største ukentlige kapitalinngangen noensinne.
Dette er et sterkt momentum-signal. Når kapital strømmer inn i aksjer og teknologi i et slikt tempo, kan det støtte markedet videre på kort sikt. Kapitalflyt er en reell kraft. Store innstrømninger kan presse aksjer høyere, spesielt når de går inn i allerede sterke sektorer.
Men dette har også en annen side. Store inflows kommer ofte etter at markedet allerede har steget mye. Når investorene blir mest komfortable med å kjøpe, kan mye av den gode historien allerede være priset inn. Derfor bruker erfarne investorer ofte ekstreme inflows som et sentimentvarsel, ikke bare som et styrketegn.
Teknologi får rekordstore inflows
Teknologiinnstrømningen er spesielt viktig. BofA viser til 12,3 milliarder dollar inn i teknologifond på én uke, den største ukentlige kapitalinnstrømningen som er registrert. Store beløp gikk også inn i girende halvlederprodukter og semiconductor-ETF-er.
Dette forteller oss at AI- og halvledertemaet fortsatt har enorm tiltrekningskraft. Investorer kjøper ikke bare brede teknologifond, men også mer aggressive produkter som gir forsterket eksponering mot semiconductors.
For markedet kan dette gi videre oppside så lenge momentumet holder. Men det øker også risikoen. Når girende produkter får store innstrømninger, kan bevegelsene forsterkes begge veier. I oppgang kan de bidra til ytterligere kjøpspress. I nedgang kan de bidra til raskere og brutalt salgspress. Dette er en viktig markedsteknisk risiko i dagens AI-drevne børs.
BofA Bull & Bear-indikatoren blinker rødt
BofA sin Bull & Bear-indikator har steget til 8,8. Når denne indikatoren stiger, tolkes det ofte som at markedet er svært optimistisk eller overopphetet.
Hartnett peker på at et «sell signal» har vært aktivt i fire uker. Historisk har slike signaler siden 2002 gitt en gjennomsnittlig nedgang i globale aksjer på 2–3 prosent over de neste 2–3 månedene, med en treffrate rundt 60 prosent. De største korreksjonene etter slike signaler har vært langt større, med drawdowns på 15–20 prosent.
Dette må ikke leses som en eksakt prognose. Det betyr ikke at markedet nødvendigvis skal falle nå. Men det forteller at risiko/reward på kort sikt er blitt mindre attraktiv. Når indikatorer for sentiment og kapitalflyt blir ekstremt sterke, øker sannsynligheten for en pause, rotasjon eller korreksjon.
Tre ting som ofte avslutter bobler og sterke sykluser
Hartnett peker på tre faktorer som historisk kan avslutte aksjeboomer og bobler: obligasjonsmarkedet, markedslederne og valg/politikk.
Obligasjonsmarkedet er viktig fordi høyere renter øker kapitalkostnaden. Når det blir dyrere å finansiere vekst, investeringer og spekulative prosjekter, faller verdien av fremtidig inntjening. Dette rammer særlig vekstaksjer og selskaper med høye multipler.
Markedslederne er viktige fordi sterke bullmarkeder ofte bæres av noen få ledende aksjer eller sektorer. Dersom lederne begynner å svikte, svekkes hele markedets struktur.
Valg og politikk kan også endre bildet. Dersom velgerne blir mer opptatt av inflasjon, jobber og levekostnader, kan politiske tiltak påvirke skatter, reguleringer, handel, energi og sentralbankforventninger.
Dette gjør dagens marked interessant. Vi har høy inflasjon, høye renter, politisk usikkerhet og et marked som fortsatt er tungt avhengig av teknologilederne.
1994 som mulig sammenligning
Hartnett trekker frem 1994 som en mulig historisk parallell. På begynnelsen av 1990-tallet hadde markedet vært støttet av rentekutt og en svak arbeidsmarkedsoppgang. Men i 1994 ble Fed tvunget til å stramme kraftig til da vekst og inflasjonspress ble sterkere.
Resultatet ble et krevende marked hvor aksjer gikk inn i et bredt tradingintervall, mens obligasjonsrentene steg. Først da renteoppgangen stoppet etter stress i blant annet Mexico og Orange County, fant markedet bedre fotfeste.
Poenget med 1994-sammenligningen er ikke at 2026 må bli likt. Poenget er at når markedet har priset inn et soft sentralbankbilde, kan en overgang til strammere politikk skape betydelig uro. Aksjemarkedet trenger ikke nødvendigvis kollapse, men det kan miste momentum og bli mer sidelengs og volatilt.
Hva betyr dette for dagens marked?
Dagens marked har fortsatt sterke drivere. AI-temaet er intakt, selskapsinntjeningen har holdt seg bedre enn mange fryktet, og kapitalflyten inn i aksjer er kraftig. Dette kan støtte markedet videre.
Men Hartnetts analyse minner oss om at de beste markedene ofte ser sterkest ut nær de mest overkjøpte punktene i syklusen. Når alle kjøper teknologi, når inflasjonen igjen blir et problem, når oljepris og lagre skaper usikkerhet, og når sentralbanken kan bli mer stram enn markedet ønsker, er det grunn til å være mer selektiv.
Dette er ikke et argument for å bli ensidig negativ. Det er en påminnelse om at man ikke bør forveksle sterk kursutvikling med lav risiko. Risikoen kan faktisk øke samtidig som markedet stiger.
Konklusjon
Hartnett mener aksjemarkedet har fått flere senfase-signaler. Inflasjonen er igjen over 4 prosent, olje- og lagersituasjonen kan forsterke prispresset, teknologi får rekordstore inflows, og BofA sin Bull & Bear-indikator gir et tydelig varsel om høy optimisme.
Samtidig viser markedet fortsatt styrke. Kapital strømmer inn i aksjer, AI-temaet lever videre, og investorene er fortsatt villige til å kjøpe risiko. Det gjør bildet mer krevende. Et sterkt marked kan fortsette høyere, men når stadig flere investorer jager de samme vinnerne, blir fallhøyden større dersom forventningene ikke innfris.
Det viktigste læringspunktet er dette: Når markedet er sterkt, men risikofaktorene bygger seg opp, handler det ikke nødvendigvis om å gå ut av markedet. Det handler om å være mer bevisst på posisjonering, gevinstsikring, sektorrotasjon og hva som faktisk driver oppgangen.
Hartnetts budskap kan derfor oppsummeres slik: Markedet kan fortsatt stige, men risiko/reward er ikke lenger like attraktiv som tidligere i oppgangen. Når inflasjon, renter, olje, kapitalflyt og teknologi-eufori peker mot et mer modent marked, blir det viktigere å beskytte opparbeidede gevinster og være selektiv med ny risiko.
Kilder: BofA Global Investment Strategy / Michael Hartnett, Flow Show
DISCLAIMER
Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter.Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.
Ansvarsfraskrivelse:
Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.