INSIDE OSLO BØRS

Pinned posts

Hei, og velkommen inn i vårt investor-fellesskap!Her samles investorer og tradere – både nybegynnere og erfarne – som vil forstå markedet bedre, dele kunnskap og bygge trygghet i beslutningene. Målet er å øke kompetansen og forbedre prosessene våre – ikke å love resultater.Inside Oslo Børs handler om fire ting:🔹 Opplæring – Du lærer å tolke markedet med teknisk analyse, sentiment og disiplin.🔹 Innsikt – Vi filtrerer bort støyen og fremhever det som faktisk betyr noe.🔹 Fellesskap – Sammen lærer vi mer: still spørsmål, del analyser og oppfatninger, legg ved tekniske charts for å visualisere poenger – både fundamentalt og teknisk.🔹 Erfaring – Moderator Roger Kristiansen bidrar med erfaringsbasert teknisk analyse og enkle, effektive verktøy.Våre verktøy (integrert i appen)📊 INSIDE Trader – daglige PDF-analyser med objektive nivåer (støtte/motstand, modell-signaler) og metode for risikohåndtering (inkl. stop-loss-disiplin). Tabellen Stock Watch følger utviklingen metodisk.🎥 INSIDE TV – videoanalyser som gjør komplekse forhold lettere å forstå. Bred gjennomgang av markedet, trender og erfaringsbasert teknisk analyse – inkl. globale nøkkel- og sektorindekser.💬 INSIDE Chat – diskusjoner, spørsmål og erfaringsdeling mellom medlemmer; moderator Roger Kristiansen fasiliterer læring og metodebruk.📱 INSIDE App – alt samlet på ett sted, med push-varsler og offline-tilgang. Varsler brukes til informasjon og opplæring når det skjer noe relevant i enkeltaksjer, råvarer, sektorer eller markedet.Slik bruker du fellesskapet best✅ Still spørsmål – ingen er for enkle eller for avanserte.✅ Del tanker og analyser – andre lærer av ditt perspektiv.✅ Diskuter respektfullt – vi bygger et miljø basert på læring og tillit.✅ Husk: Alt innhold er opplæring og generell informasjon – ikke investeringsråd. Egen vurdering er alltid nødvendig.Til sluttDette fellesskapet er for deg. Jo mer aktiv du er, desto mer får du igjen i læring og innsikt.La oss gjøre markedet mer forståelig – og bygge smartere beslutninger.Velkommen inn 🚀HilsenRoger KristiansenInside Oslo Børs

Roger K.

July 26

1 / 8

2 / 8

3 / 8

4 / 8

5 / 8

6 / 8

7 / 8

8 / 8

Energi og AI-gjeld styrer fortsatt markedet og vil trolig gjøre dette på kort sikt

Markedet er tilbake i en fase hvor disse to temaene styrer markedet: energi og finansieringen av AI-utbyggingen.

Det første handler om olje, gass, raffinerte produkter og risikoen for at energiprisene igjen løfter inflasjonsfrykten. Det andre handler om den enorme kapitalen som kreves for å bygge datasentre, kjøpe chips, sikre strøm, bygge nettverk og finansiere hele AI-infrastrukturen.

Dette er egentlig to forskjellige historier, men de møtes i samme punkt: kapitalkostnaden. Hvis energiprisene stiger, øker inflasjons- og renterisikoen. Hvis AI-utbyggingen krever stadig mer gjeld, øker presset i kredittmarkedet. Begge deler kan gjøre finansieringen dyrere, og begge deler kan få direkte betydning for aksjemarkedet.

Det er derfor Goldman peker på at markedet igjen må følge energiprisene tick for tick, samtidig som kredittmarkedet begynner å prise inn kostnaden av AI-boomen.

Energi er tilbake som makrodriver

De siste ukene har markedet forsøkt å avgjøre om stresset i energi er alvorlig nok til å tvinge frem en politisk respons fra Trump-administrasjonen. Svaret avhenger av hvilket marked man ser på.

Energiprisene sier ja. Aksjemarkedet sier foreløpig nei.

S&P 500 ligger fortsatt nær toppnivåene, selv om det har vært betydelig uro under overflaten. Det gjør situasjonen vanskelig å tolke. På indeksnivå ser markedet fortsatt robust ut, men i energi, kreditt, enkeltselskaper og sektorrotasjon er stresset langt tydeligere.

Det mest påfallende er fraværet av de-eskalerende nyheter. Så lenge markedet ikke får tegn til politisk eller militær nedtrapping, må prisene selv gjøre jobben. Det betyr at olje, gass, dollar og renter blir de viktigste kanalene for å prise risiko.

Gulf-strømmene er langt under normalen

Goldman peker på at energiflyten fra Gulfen nå ligger under 50 prosent av nivåene før krigen. Det er markedsmessig viktig. Det betyr ikke nødvendigvis at verden mangler olje i dag, men det betyr at logistikken er blitt langt mindre robust.

Dersom forstyrrelsene fortsetter i Hormuz, Rødehavet eller gjennom angrep på energiinfrastrukturen, kan oljeprisene fortsatt ha oppsiderisiko. Men Goldman er også tydelige på at olje allerede har steget mye, og at en betydelig risikopremie nå ligger inne i prisen.

Det gjør olje vanskelig å handle. Vi så i juni hvor raskt oljeprisen kunne falle tilbake da markedet begynte å prise inn normalisering. Når olje først prises med geopolitisk premie, kan den falle like raskt som den steg dersom flyten bedres eller overskriftene roer seg.

I klartekst: olje kan være riktig som makrorisiko, men vanskelig som ren posisjon.

Etterspørselen tåler mer enn markedet trodde

Et annet viktig poeng er at etterspørselselastisiteten ser høyere ut enn mange tidligere har antatt. Markedet ser ut til å tåle lavere lagre lenger før det kreves en mer brutal etterspørselsødeleggelse.

Dette er en viktig nyanse. Tidligere ville lave lagre og geopolitisk uro raskt utløst forventninger om en kraftig etterspørselsbrems. Nå virker markedet mer komfortabelt med stramme balanser, så lenge fysisk forsyning ikke bryter sammen.

Kina er også en viktig stabilisator. Landet har fortsatt oljelagre, og kan i noen grad erstatte oljeetterspørsel med kull og kraft. Det gir en buffer som reduserer risikoen for at oljeprisen alene løper helt ukontrollert.

Men dette fjerner ikke energirisikoen. Det flytter bare det mest sårbare punktet.

Europeisk naturgass er den største bekymringen

Goldman er mer bekymret for europeisk naturgass enn for olje akkurat nå. Det er et viktig poeng, fordi markedet ofte bruker Brent som målet for etterspørsel og tilbud, men det kan bli for snevert.

Hvis LNG-eksporten fra Persiabukta normaliseres innen oktober, er gassmarkedet rimelig priset. Men dersom normaliseringen forsinkes, kan Europa nærme seg et punkt hvor lagrene blir for stramme inn mot vinteren.

Da kan prisene begynne å oppføre seg mer konvekst. Det betyr at prisen ikke bare stiger litt når balansen strammes. Den kan begynne å stige mye, fordi markedet må tvinge frem lavere etterspørsel eller høyere import.

Dette er ofte slik gassmarkedet fungerer. Så lenge lagrene er komfortable, kan prisene være rolige. Når lagrene nærmer seg kritiske nivåer, kan små endringer i flyt få store prisutslag.

Det er derfor europeisk naturgass kan bli mer kursdrivende enn olje utover høsten.

Korrelasjonene til olje er tilbake

En annen viktig observasjon er at andre makroaktiva igjen beveger seg mer i takt med olje. Goldman peker på at korrelasjonene til Brent er tilbake på høye nivåer.

Dette gjør markedet vanskeligere. Når olje begynner å påvirke renter, valuta, aksjer og kreditt samtidig, blir det mindre rom for uavhengige temaer. Aksjer kan falle på høyere olje fordi markedet priser mer inflasjon. Obligasjoner kan svekkes fordi rentekutt blir mindre sannsynlig. Valuta kan bevege seg på energibalanser. Kreditt kan få press hvis energikostnader rammer marginer.

Det betyr at markedet igjen er i en fase hvor energiprisen ikke bare er en sektorvariabel, men er blitt til en makrovariabel.

I klartekst: hvis energimarkedet blir mer urolig, blir alt annet vanskeligere å prise.

AI-utbyggingen må finansieres

Samtidig, som energien igjen styrer makrobildet, kommer den andre store historien: AI-capex.

Hyperscaler-resultatene så langt har vist at AI-investeringene ikke bremser. Tvert imot. Capex-toget fortsetter. Problemet er at investeringene nå er så store at operasjonell kontantstrøm ikke lenger er nok alene. Stadig mer må finansieres i kredittmarkedet.

Tallene er svært store. AI-relaterte sektorer innen investment grade, high yield og leveraged loans har globalt utstedt 489 milliarder dollar hittil i år. Det er allerede klart mer enn 322 milliarder dollar for hele 2025.

Det har også vært 10 enkelttransaksjoner på 20 milliarder dollar eller mer hittil i år. Til sammenligning var det bare 11 slike transaksjoner i de foregående syv årene samlet. Ni av de ti største transaksjonene i år har vært innen TMT.

Dette er ikke et lite skift. AI-finansiering har blitt en av de største drivkreftene i global kredittutstedelse.

Dette er større enn hyperscalerne

Det er lett å tro at dette bare handler om Microsoft, Google, Amazon, Meta og de andre hyperscalerne. Det gjør det ikke.

Bare rundt 40 prosent av årets AI-relaterte tilbud kommer direkte fra hyperscalerne. Resten kommer fra datasenterprosjekter, halvledere, kraft, energi, utilities og andre selskaper som bygger rundt AI-infrastrukturen.

Det betyr at AI-capex nå sprer seg gjennom hele kapitalmarkedet. Det er ikke lenger bare én sektor som henter penger. Det er en hel verdikjede.

AI-relatert utstedelse utgjør nå 23 prosent av brutto tilbud i amerikansk investment grade og 20 prosent av amerikansk high yield. Det er høyt. Når ett tema begynner å ta en så stor andel av kredittmarkedet, blir spørsmålet ikke bare om selskapene er solide. Spørsmålet blir om markedet har kapasitet til å absorbere alt.

Det er her presset begynner å vises.

Kredittspreadene begynner å spre seg

Goldman peker på at tyngden av all utstedelsen nå begynner å merkes. Kredittspreadene sprer seg mer ut og fra stramme nivåer, særlig i teknologi og i den lange enden av rentekurven, hvor utstedelsen er størst.

Det mest interessante er 30-årig hyperscaler-gjeld. Goldman viser at deres 30-årige hyperscaler credit basket har utvidet seg med mer enn tre standardavvik siden starten av måneden, hvilket er viktig for markedet.

Når lange kredittspreader beveger seg slik, betyr det at investorene krever mer betalt for å binde kapital lenge i AI-relatert risiko. Det handler ikke nødvendigvis om at markedet tror på mislighold hos de store teknologiselskapene. Det handler om varighet, tilbudspress og konkurranse om kapital.

Det betyr i klartekst at AI-boomen begynner å møte prisen på penger.

Privat sektor konkurrerer med staten

Dette er kanskje det viktigste punktet i hele analysen. Den private sektoren konkurrerer nå med offentlig sektor om den samme kapitalen i lange obligasjoner.

Stater har store underskudd og må utstede mye gjeld. Samtidig trenger hyperscalere, datasentre, energiselskaper og AI-infrastruktur enorme mengder finansiering. Begge grupper vil ha investorens kapital. Begge vil ha lang durasjon.

Men kjøperbasen er ikke ubegrenset.

Når både staten og AI-sektoren trenger mer langsiktig kapital samtidig, blir det vanskeligere for lange renter å falle kraftig. Goldman mener derfor at dette kan sette et tak på oppganger i den lange enden av rentemarkedet, med mindre vi får et konjunktursjokk eller en tydelig brems i AI-capex.

Foreløpig viser ikke resultatsesongen noen slik brems.

Dette er viktig for aksjer. Hvis lange renter ikke faller, blir det vanskeligere for verdsettelsene å ekspandere videre. Det rammer særlig vekstaksjer, lang durasjon og selskaper hvor mye av verdien ligger langt frem i tid.

AI kan være positivt for vekst, men negativt for kapitalkostnad

Dette er paradokset i dagens marked.

AI-capex støtter vekst, aktivitet, arbeidsplasser, industri, strømnett, datasentre, chips og investeringer. Det er positivt for økonomien på kort sikt.

Men den samme investeringsbølgen kan presse kapitalkostnaden opp dersom den krever for mye finansiering-. Da blir AI både en vekstdriver og en kilde til høyere renter og bredere kredittspreader.

Det er dette markedet nå begynner å forstå. AI er ikke bare en inntjeningshistorie. Det er også en finansieringshistorie.

Så lenge finansieringen er billig, kan markedet prise inn fremtidig vekst. Når finansieringen blir dyrere, må aksjene i større grad vise til fri kontantstrøm og avkastning på kapitalen.

Fed-møtet i juli er mer usikkert enn normalt

Det tredje store temaet er Fed. Markedets prising for juli-møtet har gått en full runde og ligger nå rundt 8,5 basispunkter. Goldman mener hovedscenarioet fortsatt er at Fed holder renten uendret.

Argumentet er at dataene siden juni-møtet har vært ryddige. Inflasjon og arbeidsmarked har ikke gitt nok grunnlag til å heve. Hvis Fed ønsket å heve på dagens datasett, kunne de gjort det allerede i juni.

Men usikkerheten er høyere enn normalt, fordi markedet fortsatt prøver å forstå Kevin Warshs reaksjonsfunksjon. Under et regime med mindre fremoverguiding må markedet selv prise mer usikkerhet rundt hvert inflasjonstall.

Det er ikke lenger nok at inflasjonen ikke er dramatisk. Nå må den være tydelig lavere for at markedet skal føle seg trygg på at hevinger ikke kommer, hvilket er en viktig endring.

Waller har definert terskelen

Goldman legger vekt på FED - Christopher Wallers taler. Først understreket han betydningen av en troverdig reaksjonsfunksjon. Deretter definerte han terskelen mer konkret: en hot KPI-rapport vil kunne gjøre en renteheving nødvendig.

Dette betyr at markedet nå må følge inflasjonstallene med langt større presisjon. Før september-møtet kommer det to nye inflasjonsrapporter, og volatiliteten rundt disse kan bli høy.

Markedet er altså ikke nødvendigvis priset for en juli-heving, men det må fortsatt prise risiko for senere møter. Fed-retorikken har generelt vært haukete de siste ukene, og narrativet har endret seg.

Tidligere måtte markedet se flere stigende inflasjonstall for å tro på hevinger. Nå må markedet se flere avtakende inflasjonstall for å bli trygg på at hevinger ikke trengs.

En eventuell hevesyklus blir trolig begrenset

Goldman mener likevel at dersom Fed hever i år, blir det sannsynligvis en mindre hevingssyklus. Det vil i så fall mer være en reversering av noen av fjorårets forsikringskutt enn starten på en mer kraftig innstrammingsrunde, hvilket gir mening ettersom de rentefølsomme delene av amerikansk økonomi, som boligmarkedet, er ikke i noen boomfase. Forbrukerbildet ser svakere ut inn i andre halvår, særlig når den finanspolitiske impulsen avtar. Samtidig drives mye av veksten av AI-capex, og det er usikkert hvor mye noen få rentehevinger faktisk vil bremse akkurat den investeringsbølgen.

Warsh har også antydet at AI på lengre sikt kan være disinflasjonært. Det gjør bildet mer komplisert. På kort sikt kan AI byggeaktiviteten løfte etterspørsel etter kapital, kraft, materialer og arbeidskraft. På lengre sikt kan teknologien øke produktiviteten og dempe prispresset.

Fed må derfor vurdere både kortsiktig inflasjon og langsiktig produktivitet. Det er ikke et enkelt reaksjonsmønster.

Hvorfor dette er viktig for aksjemarkedet

For aksjemarkedet handler alt dette om tre spørsmål.

· For det første: Blir energiprisene høye nok til å løfte inflasjons- og renterisikoen igjen?

· For det andre: Kan kredittmarkedet absorbere AI-finansieringen uten at spreadene fortsetter å utvide seg?

· For det tredje: Kommer Fed til å holde seg rolig, eller må markedet prise inn flere hevinger utover høsten?

Dersom oljemarkedet roer seg, kredittmarkedet stabiliserer seg og Fed holder renten uendret, kan aksjemarkedet leve videre med dagens høye verdsettelser. Da kan AI-capex fortsatt bli tolket som en vekstdriver.

Men dersom både olje- og kredittmarkedet presser samme vei, blir bildet langt mer krevende. Høyere energipriser kan løfte inflasjonen. Bredere kredittspreader kan løfte finansieringskostnaden. En mer usikker Fed kan holde rentepremien oppe. Da blir verdsettelsene vanskeligere å forsvare, og det er derfor dette kan bli kursdrivende.

Hvilke sektorer rammes først?

Teknologi og AI-relaterte aksjer er mest følsomme for kredittdelen av historien. Hvis hyperscaler- og AI-relatert gjeld blir dyrere, vil markedet se mer kritisk på capex, fri kontantstrøm og avkastning på investeringene. Da kan halvledere, datasentre, kraftrelatert infrastruktur og høyt prisede vekstaksjer få mer motvind.

Energisektoren kan få støtte av høyere olje og gass, men bare til et visst punkt. Dersom oppgangen skyldes geopolitisk stress og gir høyere renter, kan den brede risikoviljen svekkes. Da blir oljeoppgangen mer todelt for aksjemarkedet.

Rentefølsomme sektorer som eiendom, biotech, small caps og enkelte vekstaksjer vil reagere på om lange renter holder seg høye. Hvis privat og offentlig sektor konkurrerer om samme langsiktigkapital, blir det vanskeligere å få den rentenedgangen disse sektorene ofte trenger.

Finans kan i utgangspunktet dra nytte av høyere renter, men dersom energistress og kredittspreader begynner å peke mot bredere økonomisk risiko, kan bankene raskt gå fra vinner til risikosektor.

Relevans for Oslo Børs

For Oslo Børs er dette en svært relevant analyse. Energi betyr mye for indeksen, men effekten er ikke entydig ettersom høyere olje og gass kan støtte produsentene, men geopolitisk energistress kan samtidig svekke global risikovilje.

Oljeservice, shipping og energi kan få økt interesse dersom markedet priser høyere energipremie. Men dersom gass- og oljeprisene gir høyere inflasjonsfrykt og rentepress, kan det ramme sykliske aksjer bredere.

Norske investorer bør også følge kredittmarkedet rundt AI, selv om Oslo Børs ikke er en AI-indeks. AI har vært en av de viktigste driverne for global risikovilje. Hvis finansieringen av AI-utbyggingen blir dyrere, kan det påvirke hele den globale aksjerisikoen – også markeder som i utgangspunktet er mer olje- og industridrevne.

I klartekst: Oslo Børs påvirkes både av energiprisen direkte og av AI-finansieringen indirekte.

Konklusjon

Goldman-kommentaren viser et marked hvor energi og AI-gjeld igjen styrer de store makrobølgene. På den ene siden er energimarkedet tilbake som inflasjons- og renterisiko. Gulf-strømmene er langt under normalen, olje har fått inn en betydelig risikopremie, og europeisk naturgass kan bli det mest sårbare punktet dersom LNG-normaliseringen forsinkes.

På den andre siden fortsetter AI-capex-toget. Hyperscaler-resultatene viser ingen tydelig brems, men finansieringsbehovet vokser raskere enn kontantstrømmen. AI-relatert kredittutstedelse er allerede 489 milliarder dollar hittil i år, langt over hele 2025. Kredittmarkedet begynner nå å prise dette gjennom bredere spreads, særlig i lang hyperscaler-gjeld.

Dette gjør kapitalkostnaden til nøkkelvariabelen. Energien kan løfte renter gjennom inflasjon. AI-utbyggingen kan løfte renter og spreads gjennom enormt kapitalbehov. Samtidig er Fed mer uforutsigbar under Warsh, og markedet må prise mer usikkerhet rundt hvert inflasjonstall.

Markedet trenger derfor tre ting for å holde seg stabilt: lavere energistress, roligere kredittspreader og inflasjonstall som gjør at Fed kan holde seg i ro.

Hvis én av disse svikter, kan aksjemarkedet tåle det. Hvis flere svikter samtidig kan det bli større utfordringer.

Hovedpoenget er enkelt: AI og energi er nå de to store driverne for kapitalkostnaden. Og når kapitalkostnaden begynner å stige, blir det vanskeligere for aksjemarkedet å leve videre på høye forventninger.

Kilde: Goldman Sachs

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, tekniske og fundamentale betraktninger, og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Roger K.

July 23

• Edited (Jul 23, 2026)

1 / 10

2 / 10

3 / 10

4 / 10

5 / 10

6 / 10

7 / 10

8 / 10

9 / 10

10 / 10

Markedsrapport 23. juli: TGS splitter meglerhusene, Equinor løftes av kontantstrømmen og DOF rydder i flåten

Denne rapporten bygger på nye meglerkommentarer jeg har fått lest etter forrige oppdatering. Selskapsstoffet er prioritert og markedsdelen er bare tatt med der den forklarer hvorfor aksjer og sektorer kan bevege seg.

Det viktigste denne morgenen kommer fra TGS hvor meglerselskapene er mest delt. Noen meglerhus ser en svak rapport med for høye kostnader og svakere kontantstrøm. Andre mener ordreboken og signalene for 2027 er viktigere. Equinor får støtte av den sterke kontantstrømmen, men meglerhusene er uenige om hvor mye som allerede er priset inn. DOF bruker flåtemarkedet aktivt og bytter eldre PSV-tonnasje mot høyere spesifiserte subsea-fartøy. Norsk Hydro leverer bedre enn ventet, men spørsmålet er om aluminiumprisen holder når markedet normaliseres. I Subsea 7 blir fusjonsprosessen med Saipem et viktigere tema enn selve kvartalstallene.

Kort oppdatering

TGS: Q2 viser et tydelig skille mellom aktivitet og kvalitet. Inntektene var allerede kjent, men miksen var svakere. Mer kontraktsarbeid og mindre MultiClient betyr lavere marginer. Samtidig er ordreboken sterkere enn i fjor, og flere meglerhus peker på bedre utsikter for leting i 2027.

Equinor: Resultatet var solid, men kontantstrømmen var viktigst. DNB Carnegie løfter kursmålet etter en sterk fri kontantstrøm. Fearnley er mer positiv og løfter kursmålet kraftig. ABG mener derimot at aksjen allerede priser inn mye av de økte olje- og gassprisene.

DOF: Selskapet selger eldre PSV-er, kjøper to nye CSV-er fra Geveran og får et høyere enn ventet forsikringsoppgjør etter Skandi Amazonas.

Norsk Hydro: Q2 var bedre enn ventet på priser, kostnader og drift. Likevel er meglerhusene forsiktige. Årsaken er at tilbudssiden i aluminium kan bli større enn tidligere antatt i 2027 og 2028.

Subsea 7: EU går videre til fase 2 i behandlingen av Saipem-fusjonen. Det betyr mer ventetid og større oppmerksomhet rundt regulatorisk risiko.

TGS: meglerselskapene har svært ulike konklusjoner

På overflaten ser rapporten helt grei ut. Inntektene på rundt 400 millioner dollar var allerede varslet. Problemet ligger i hva inntektene består av, og hva de koster å skape.

For investorer er dette viktig. TGS tjener normalt bedre på MultiClient-biblioteket enn på kontraktsarbeid. Når mer av kvartalet kommer fra kontrakter, OBN og site characterisation, kan aktiviteten se høy ut, mens lønnsomheten og kontantstrømmen blir svakere. Det er akkurat denne forskjellen flere meglerhus legger vekt på.

DNB Carnegie og SB1 Markets er tydelig negative. DNB peker på at EBITDA var 11–14 prosent under konsensus, og at fri kontantstrøm bommet kraftig. Netto rentebærende gjeld var rundt 503 millioner dollar var klart over selskapets langsiktige mål. SB1 mener høyere kostnader kan presse kontant-EBITDA-estimatene for 2026 ned med inntil rundt 10 prosent.

SEB og Pareto er mer balanserte. De beskriver rapporten som blandet. Kostnadene og kontantstrømmen skuffer, men ordreinntaket på 377 millioner dollar og en ordrebok på 756 millioner dollar gir samtidig bedre synlighet enn for ett år siden. Pareto trekker også frem bedre tenderaktivitet i Asia-Stillehavsområdet og mer disiplin i OBN-markedet.

Fearnley, Arctic og ABG leser rapporten mer positivt. Fearnley ser et EBIT-beat drevet av lavere MultiClient-avskrivninger og bedre aktivitet i MDA. ABG mener den svake inntektsmiksen veies opp av sterk ordrebok og positive kommentarer fra selskapet om leting. Arctic lander mer nøytralt: EBITDA og kontantstrøm var svake, men EBIT og ordrebok var bedre.

Poenget for investorer er derfor enkelt: TGS handler nå mindre om omsetningen i ett kvartal og mer om kvaliteten på inntektene. Et sterkere letemarked i 2027 kan gi aksjen støtte, men markedet må først se at høyere aktivitet også gir bedre kontantstrøm.

Equinor: kontantstrømmen var sterkere enn resultatlinjen

Equinor leverte et Q2 der justert EBIT var omtrent som ventet, men der kontantstrømmen var langt bedre. Det er grunnen til at flere meglerhus løfter kursmålene, selv om anbefalingene fortsatt spriker.

DNB Carnegie peker på organisk fri kontantstrøm på 6,1 milliarder dollar. Det var klart over både DNBs eget estimat og Bloomberg-konsensus. En viktig del av avviket var arbeidskapital, men effekten er likevel stor: DNB løfter anslaget for organisk fri kontantstrøm i 2026 med 29 prosent, til 13,6 milliarder dollar. Lavere ventede skatter på norsk sokkel i andre halvår gir også bedre utdelingskapasitet inn i 2027.

Fearnley er mer positiv enn DNB. Meglerhuset mener Equinor fortsatt har et sterkt kontantstrømbilde i et stramt olje- og gassmarked. De trekker særlig frem MMP, altså handel, midstream og prosessering. Dette området leverte langt bedre enn ventet, og Fearnley løfter verdien av denne delen av selskapet betydelig. De peker også på at norsk sokkel ikke har ledig gassvolum å sende ut dersom markedet mister gass fra Midtøsten eller Russland. Det kan holde europeiske gasspriser oppe.

ABG Sundal Collier er mer forsiktig. De er enige i at driften er solid, men mener aksjen allerede har gått langt. Etter sterk kursutvikling handles Equinor ifølge ABG på en høyere ressursmultippel enn historisk. Da blir spørsmålet ikke om selskapet er bra, men om aksjen allerede reflekterer oljepris, gasspris og kontantstrøm.

Dette er en nyttig forskjell. DNB og Fearnley ser sterkere kontantstrøm og bedre utdelingsrom. ABG ser en god virksomhet, men en aksje der mye av det gode allerede kan være priset inn.

DOF: flåten blir mer spisset

DOF kom med en omfattende flåteoppdatering. Selskapet kjøper to nye CSV-er fra Geveran, John Fredriksens investeringsselskap, med levering i fjerde kvartal 2027 og første kvartal 2028. Samtidig selger DOF en majoritetsandel i fire eldre PSV-er og får et forsikringsoppgjør på 115 millioner dollar etter at Skandi Amazonas er erklært som totalhavari.

DOF bytter ut eldre, mindre kjernepreget tonnasje med mer avanserte subsea-fartøy. Det passer bedre med det selskapet vil være: et prosjekt- og subsea-selskap med høyere inntjeningsevne per fartøy.

Pareto mener nybyggene trolig koster rundt 120 millioner dollar per stykk, selv om prisen ikke er offentliggjort. Det meste av kjøpesummen betales først ved levering. Det betyr at DOF får tilgang til ny kapasitet uten å binde all kapital med én gang. Pareto peker også på at forsikringsoppgjøret og PSV-salget mer enn dekker egenkapitalbehovet til nybyggene.

Fearnley og ABG vurderer oppdateringen som positiv. Fearnley legger særlig vekt på at forsikringsoppgjøret for Skandi Amazonas er høyere enn deres verdsettelse av fartøyet. ABG mener transaksjonene støtter selskapets strategi om å løfte kvaliteten på flåten, samtidig som gjeldsgraden holdes innenfor målet. Det er viktig fordi DOF-caset ikke bare handler om vekst, men også om evnen til å betale ut kapital til aksjonærene over tid.

Kort sagt: DOF rydder i flåten. Det kan gjøre selskapet mer forståelig for investorer, med mindre eksponering mot eldre PSV-tonnasje og mer mot subsea-prosjekter der etterspørselen ser sterkere ut.

Norsk Hydro: sterkt kvartal, men 2027-spørsmålet står igjen

Norsk Hydro leverte et Q2 som var bedre enn ventet. Både Arctic og SEB peker på at justert EBITDA på 8,9 milliarder kroner var klart over forventningene. Hovedforklaringen var sterk prisrealisering, lavere råvarekostnader og bedre drift i flere enheter.

Arctic trekker frem Aluminium Metal, Bauxite & Alumina og Extrusions som bedre enn ventet. I Aluminium Metal hjalp høyere realiserte priser, god drift og rekordhøy støperiproduksjon. I Extrusions var det særlig amerikansk resirkulering som bidro. Arctic løfter derfor 2026-estimatet, men holder anbefalingen på Hold. Begrunnelsen er verdsettelsen.

SEB er mer negativ. De erkjenner at kvartalet var sterkt, og at kortsiktig risiko/avkastning er bedre enn på lenge på grunn av Midtøsten-uroen. Likevel mener SEB at normalisering i Midtøsten og ny kapasitet kan gi overskudd i aluminiumsmarkedet i 2027 og 2028. Da kan dagens høye priser bli vanskelige å forsvare.

Pareto har også et forsiktig syn. Meglerhuset peker på at det som for få måneder siden så ut som et flerårig underskudd i aluminium, nå ser mer balansert ut gjennom 2027. Produksjonen fra Midtøsten, Kina og Indonesia har vært mer robust enn ventet. Pareto kutter derfor 2027-estimatene og senker kursmålet tydelig.

For investorer er hovedspørsmålet om Norsk Hydro nå får betalt for et stramt marked som varer, eller for et midlertidig markedsløft. Q2 var sterkt. Neste etappe avgjøres av aluminiumpris, tilbudsvekst og hvor mye av resirkuleringsforbedringen som viser seg varig.

Subsea 7: fusjonen møter den krevende delen av løpet

Subsea 7 har fått en ny regulatorisk oppdatering knyttet til den planlagte fusjonen med Saipem. EU-kommisjonen går videre til fase 2, med frist 26. november. Det var ventet, men betyr likevel at markedet må leve med usikkerhet i flere måneder til.

DNB Carnegie skriver at EU særlig vil se på SURF-markedet, altså undervannsinstallasjon og tilhørende tjenester. Dette er kjerneområdet for både Subsea 7 og Saipem. Når to av de største aktørene vil slå seg sammen i et allerede konsentrert marked, er det naturlig at konkurransemyndighetene bruker mer tid.

Samtidig er ikke alt negativt. DNB peker på at EU foreløpig ser fusjonen som mer komplementær innen offshore vind og konvensjonelle offshoreprosjekter. Risikoen virker først og fremst å ligge i SURF. DNB ser også mindre regulatorisk risiko i CCS, trunkline og dekommisjonering.

Investorene må derfor følge tre mulige utfall: godkjenning, godkjenning med krav om avhjelpende tiltak eller blokkering. Brasil, EU, USA og Australia er alle viktige jurisdiksjoner. DNB mener Brasil og EU fortsatt ser ut som de mest krevende områdene.

Sjømat: prisene holder bedre enn volumene skulle tilsi

Sjømatoppdateringen fra Pareto er viktig for Mowi, SalMar, Lerøy, Bakkafrost, Grieg Seafood og resten av sektoren. Pareto venter laksepris på rundt 63 kroner kiloen neste uke, ned om lag 2 kroner fra denne uken.

Det interessante er at prisene holder seg ganske godt selv om volumene er høye. Eksportverdien i euro var opp rundt 23 prosent fra året før i uke 29, mens volumene var opp 14 prosent. Det tyder på at etterspørselen fortsatt tar unna mye av den sterke biologiske produksjonen.

For sektoren er dette et todelt bilde. Høy høsting kan dempe prisene på kort sikt. Samtidig viser tallene at markedet ikke kollapser under volumveksten. Pareto venter at prisene vanligvis bunner i uke 34–40, men minner om at bunnpunktet i fjor kom allerede i uke 31. Det gjør de neste ukene viktige for prissynet inn i tredje kvartal.

Shipping: rater løftes når lastene går lengre, ikke hvis de stopper

Markedsdelen er også kort i dag, men shippingbildet er viktig for norske investorer. Flere meglerhus peker på at angrep mot tankere i Rødehavet og fortsatt uro rundt Hormuz løfter risikopremien i fraktmarkedet. Brent handles rundt 98.70 dollar fatet, og gassprisen i Europa har også steget.

For tankmarkedet er mekanikken enkel, men viktig: Det er positivt dersom lastene fortsatt går, men må seile lengre ruter. Det binder opp flere skip og løfter tonn-mil. Det er negativt dersom lastene stopper helt. Da forsvinner volumet, og flere skip kan bli stående uten arbeid.

ABG peker på nettopp dette skillet. Dersom Saudi-eksport må gå nordover gjennom Suez i stedet for sørover gjennom Bab el-Mandeb, kan seilasene bli betydelig lengre og støtte tankratene. Men dersom eksporten fra vestkysten faktisk blokkeres, blir effekten motsatt. SEB peker også på at faktiske treff mot Saudi-tilknyttet tonnasje kan øke forsikringskostnader og presse mer last over på lengre ruter.

I LPG-markedet er ratene fortsatt høye. Arctic og SEB viser til US Gulf–Japan-rater rundt 169.000 dollar dagen, mens DNB peker på VLGC-rater over 180.000 dollar dagen. Samtidig har amerikanske propanlagre steget kraftig. Det betyr at ratene støttes av arbitrage og geopolitikk nå, men også at lagersituasjonen må følges nøye.

Kursmål og anbefalingsendringer

ABG Sundal Collier beholder kursmålet for TGS på 200 kroner, Kjøp.

Fearnley Securities beholder kursmålet for TGS på 170 kroner, Kjøp.

Pareto Securities beholder kursmålet for TGS på 150 kroner, Hold.

SEB beholder kursmålet for TGS på 137 kroner, Hold.

Arctic Securities beholder kursmålet for TGS på 135 kroner, Kjøp.

DNB Carnegie beholder kursmålet for TGS på 115 kroner, Selg.

SB1 Markets beholder kursmålet for TGS på 100 kroner, Selg.

DNB Carnegie hever kursmålet for Equinor til 370 kroner (350), gjentar Hold.

Fearnley Securities hever kursmålet for Equinor til 440 kroner (400), gjentar Kjøp.

ABG Sundal Collier hever kursmålet for Equinor til 360 kroner (340), gjentar Hold.

Pareto Securities beholder kursmålet for DOF på 134 kroner, Kjøp.

Fearnley Securities beholder kursmålet for DOF på 152 kroner, Kjøp.

DNB Carnegie beholder kursmålet for DOF på 140 kroner, Hold.

DNB Carnegie beholder kursmålet for Subsea 7 på 325 kroner, Hold.

Arctic Securities beholder kursmålet for Norsk Hydro på 90 kroner, Hold.

SEB beholder kursmålet for Norsk Hydro på 80 kroner, Selg.

Pareto Securities senker kursmålet for Norsk Hydro til 94 kroner (117), gjentar Hold.

DNB Carnegie beholder kursmålet for Constellation Oil Services på 180 kroner, Kjøp.

DISCLAIMER

Ansvarsfraskrivelse:

Roger K.

July 22

1 / 8

2 / 8

3 / 8

4 / 8

5 / 8

6 / 8

7 / 8

8 / 8

Morgenrapport 22. juli: Vår stiger videre på BlueNord, Equinor leverer positiv kontantstrøm og Hydro slår forventningene

Kort oppdatering

Equinor leverte et solid Q2. Tallene var litt bedre enn ventet, men mye av kontantstrømmen kom fra arbeidskapital og trading i MMP. Det gjør rapporten god, og stiger 1.8% på tallene. SB1 Markets senker anbefalingen etter sterk kursoppgang, ikke fordi kvartalet var svakt.

Norsk Hydro slo forventningene og det var særlig bedre realiserte priser, sterkere Bauxite & Alumina og bedre resirkuleringsmarginer som løftet tallene. Likevel er flere meglerhus fortsatt forsiktige. De mener mye av løftet kommer fra prisene og råvareendringer, ikke nødvendigvis fra en varig bedring i etterspørselen.

Norbit får støtte for 2027-estimatene gjennom en ny Toll4Europe-kontrakt. Napatech vurderes som mer attraktiv etter kursfallet. Goodtech trekkes frem for kontantstrøm, netto kontantbeholdning og mulig utbyttekapasitet.

På markedssiden er bildet fortsatt dominert av olje, shipping og geopolitikk. Men i denne rapporten er hovedpoenget resultatfremleggelsene, kursmålsendringer og hva meglerhusene faktisk legger vekt på.

Innledning

Vår Energi og BlueNord handler om struktur og langsiktig kontantstrøm. Equinor handler om et solid kvartal, men også om en aksje som allerede har gått mye. Norsk Hydro handler om sterke tall, men også om hvor mye av løftet som kan gjentas. I de mindre selskapene handler det mer om enkelthendelser: kontrakt i Norbit, opsjon på større ordre i Napatech og kontantstrøm i Goodtech.

Vår Energi og BlueNord: riktig retning, men prisen er diskutabel

Som nevnt i går vil Vår Energi kjøpe BlueNord. Oppgjøret består av nye Vår Energi-aksjer og et kontantbeløp. BlueNord-aksjonærene skal etter planen få 9,7153 nye Vår Energi-aksjer og 76,83 kroner kontant per aksje. Det verdsetter BlueNord til om lag 500 kroner per aksje, avhengig av hvordan man regner på utbytte og Vår Energi-kursen.

Dette er en klassisk transaksjon der begge sider kan ha rett, men av ulike grunner. For Vår Energi gir kjøpet mer produksjon, mer gass, lengre ressurslevetid og bedre kontantstrøm i årene etter 2026. For BlueNord gir det eierskap i et større og mer likvid selskap. Samtidig mister BlueNord-aksjonærene noe av den rene eksponeringen mot DUC-feltene, og premien er ikke spesielt høy.

Arctic Securities er klart positiv. Meglerhuset mener kjøpet passer godt strategisk og finansielt. De legger særlig vekt på at Vår Energi får bedre fri kontantstrøm i 2027-2029, en periode der det frittstående bildet ellers så svakere ut. Arctic anslår at transaksjonen kan løfte fri kontantstrøm per aksje med rundt 30 prosent i 2027-2029 og med rundt 13 prosent i snitt for 2027-2032. Dette er årsaken til at de hever kursmålet.

Arctic Securities hever kursmålet for Vår Energi til 50 kroner (48), gjentar Kjøp.

Pareto Securities er også positiv til Vår Energi. De peker på at kjøpet gir mer størrelse, mer europeisk gassproduksjon og mulige synergier fra lavere finansieringskostnader og mindre behov for kontantstillelse knyttet til fremtidig nedstengning. Pareto mener transaksjonen styrker evnen til å betale utbytte, og at kvartalsutbyttet økes til 350 millioner dollar.

Pareto Securities beholder kursmålet for Vår Energi på 55 kroner, Kjøp.

SEB ser det annerledes. De mener kjøpet er strategisk forståelig, men ikke nok til å endre caset. Meglerhuset skriver at BlueNord tilfører størrelse og langsiktig utbyttegrunnlag, men at verdien i hovedsak er nøytral når man regner på normalisert inntjening. SEB holder derfor fast ved sitt negative syn.

SEB beholder kursmålet for Vår Energi på 37 kroner, Selg.

ABG Sundal Collier og DNB Carnegie er mer nøkterne. ABG peker på at budpremien for BlueNord er lav når man justerer for utbytte. DNB mener transaksjonen kan være positiv for NAV og fri kontantstrøm, men at den også kan trekke ned porteføljekvaliteten. Grunnen er at BlueNord-porteføljen ikke er operatørstyrt, har hatt produksjonsutfordringer og har høyere kostnader per fat enn Vår Energi.

ABG Sundal Collier beholder kursmålet for Vår Energi på 43 kroner, Hold.

DNB Carnegie beholder kursmålet for Vår Energi på 43 kroner, Hold.

For BlueNord er reaksjonen mer sammensatt. Fearnley Securities mener prisen er litt lav for BlueNord-aksjonærene. De viser til at transaksjonen verdsetter selskapet til 1,33 milliarder dollar, men fortsatt rundt 20 prosent under deres justerte NAV. Fearnley mener en høyere kontantdel ville gjort prisen mer balansert for selgerne. ABG er mindre kritisk, og viser til at verdsettelsen ligger rundt 20 prosent over deres NAV før synergier.

Fearnley Securities beholder kursmålet for BlueNord på 694 kroner, Kjøp.

ABG Sundal Collier beholder kursmålet for BlueNord på 515 kroner, Hold.

Vår Energi kjøper ikke bare produksjon. Selskapet kjøper mer kontantstrøm og mer levetid i porteføljen. Men investorene må samtidig vurdere om den ekstra kontantstrømmen er nok til å forsvare mer utstedelse av aksjer, mer kompleksitet og en portefølje som flere meglerhus mener har lavere kvalitet enn Vår Energi alene.

Equinor: godt kvartal, men aksjen har allerede priset inn mye

Equinor leverte et Q2 som i hovedsak var litt bedre enn ventet. Justert driftsresultat endte på 11,5 milliarder dollar. Flere meglerhus peker på samme forklaring: sterk produksjon i Norge og USA, og et godt kvartal i MMP, som omfatter trading, optimalisering og midstream-virksomhet. Samtidig var E&P International svakere, blant annet på grunn av porteføljeendringer og operasjonelle forhold.

Kontantstrømmen var sterk. Her er det likevel viktig å skille mellom det som kan gjentas, og det som kan være timing. Både SB1 Markets, ABG Sundal Collier, Arctic Securities og Fearnley Securities peker på at arbeidskapital og MMP bidro mye. Det gjør kvartalet bedre, men ikke nødvendigvis til en rapport som endrer hele inntjeningsbildet.

Selskapet gjentok guidingen. Produksjonen ventes fortsatt opp rundt 3 prosent i 2026, organisk capex ligger rundt 13 milliarder dollar, og utbytte og tilbakekjøp står ved lag. Flere meglerhus åpner likevel for at produksjonsguidingen kan være forsiktig etter et sterkt første halvår.

Den mest interessante endringen kommer fra SB1 Markets. Meglerhuset senker anbefalingen fra Kjøp til Hold/Nøytral, samtidig som kursmålet løftes litt. Det er ikke et svakere kvartal de reagerer på. Det er kursen. Siden SB1 oppgraderte aksjen, har Equinor steget kraftig og gjort det bedre enn både norske oljeaksjer og internasjonale majors. Da blir det mindre oppside igjen til kursmålet.

SB1 Markets hever kursmålet for Equinor til 365 kroner (360), senker anbefalingen til Hold.

ABG Sundal Collier beholder kursmålet for Equinor på 340 kroner, Hold.

Pareto Securities beholder kursmålet for Equinor på 400 kroner, Hold.

Fearnley Securities beholder kursmålet for Equinor på 400 kroner, Kjøp.

Arctic Securities beholder kursmålet for Equinor på 380 kroner, Kjøp.

For investorer kan spørsmålet være: Er Equinor fortsatt en billig kontantstrømsaksje, eller har aksjen allerede priset inn mye av oljepris, utbytte og tilbakekjøp? Dagens rapporter gir støtte til kvaliteten i selskapet, men ikke et entydig signal om at alle estimater skal kraftig opp.

Norsk Hydro: tallene var sterke, men meglerhusene skiller mellom resultat og kvalitet

Norsk Hydro leverte et klart bedre Q2 enn markedet ventet. Underliggende EBITDA var 8,9 milliarder kroner. Det var over både selskapets egen konsensus og flere meglerhusestimater. Justert resultat per aksje kom også klart over forventningene.

Det viktigste er likevel hva som løftet tallene. Hydro fikk hjelp av bedre realiserte aluminiumspriser, bedre alumina-priser, sterkere Bauxite & Alumina, gode marginer i resirkulering og lavere kostnader enn ventet i enkelte deler av konsernet. Dette er gode tall, men de er ikke like enkle å prise inn som en ren volum- eller marginforbedring i en mer stabil virksomhet.

Derfor er meglerhusene fortsatt delte. Pareto Securities mener 2026-estimatene for EBITDA bør opp 3-4 prosent etter rapporten. De peker særlig på Bauxite & Alumina, Aluminium Metal og bedre resirkuleringsmarginer. Arctic Securities venter også positive estimatendringer, men understreker at mye av forbedringen kommer fra realiserte priser og poster som ikke nødvendigvis sier mye om 2027.

Pareto Securities beholder kursmålet for Norsk Hydro på 117 kroner, Hold.

Arctic Securities beholder kursmålet for Norsk Hydro på 90 kroner, Hold.

De mer negative meglerhusene legger vekt på det samme, men trekker en annen konklusjon. SEB, ABG Sundal Collier og SB1 Markets ser et sterkt Q2, men mener ikke at dette alene gjør aksjen attraktiv nok. ABG skriver at mark-to-market EBITDA for 2026 ligger rundt dagens konsensus, og at aksjen handles nær historisk gjennomsnittlig EV/EBITDA. SEB mener 2026-estimatene kan løftes, men holder likevel fast ved Selg.

SEB beholder kursmålet for Norsk Hydro på 80 kroner, Selg.

ABG Sundal Collier beholder kursmålet for Norsk Hydro på 82 kroner, Selg.

SB1 Markets beholder kursmålet for Norsk Hydro på 80 kroner, Selg.

Poenget er at et godt kvartal ikke alltid betyr et bedre aksjecase. Hvis resultatet kommer fra høye priser, god timing og råvareforhold, må investor spørre hvor mye som kan gjentas. Hvis forbedringen derimot kommer fra varige kostnadskutt, sterkere markedsposisjon og bedre marginer, er den verdt mer. I Hydro er det fortsatt denne vurderingen meglerhusene diskuterer.

Norbit, Napatech og Goodtech

I de mindre selskapene er oppdateringene mer konkrete. Norbit har meldt en kontrakt på 325 millioner kroner med Toll4Europe for GNSS-baserte on-board units. Produksjonen starter i fjerde kvartal 2026, men mesteparten av leveransene kommer i 2027. SB1 Markets leser kontrakten som en støtte til 2027-estimatene, men hever ikke estimatene. Grunnen er at selskapet allerede hadde fått større kontrakter fra samme kunde tidligere.

For Norbit er dette likevel viktig. Det bekrefter at Connectivity-delen har et solid aktivitetsnivå inn i 2027. Når et selskap får gjentatte kontrakter fra samme kunde, blir spørsmålet mer om hvor stabil inntektsbasen kan bli.

Napatech får en ny oppdatering fra SB1 Markets etter et kursfall på rundt 20 prosent den siste måneden. Meglerhuset beholder Kjøp og kursmål 60 kroner. Caset handler fortsatt om mulige ordre fra D-Matrix og/eller Dell. SB1 forventer ikke nødvendigvis store nyheter i selve Q2-rapporten, men mener formuleringene rundt disse kundene blir viktige.

SB1 Markets beholder kursmålet for Napatech på 60 kroner, Kjøp.

Poenget i Napatech er risiko og sannsynlighet. Etter kursfallet mener SB1 at markedet priser inn lavere sannsynlighet for større ordre. Hvis ordre kommer, kan estimatene endres mye. Hvis de ikke kommer, blir 2026 fortsatt et år med tidlig opptrapping og svake marginer. Det gjør aksjen mer hendelsesstyrt enn mange andre små teknologiselskaper.

Goodtech er et annet type case. Her handler det ikke om én stor ordre, men om marginløft, kontantstrøm og balanse. SB1 Markets peker på at selskapet kan ha netto kontanter tilsvarende nær 40 prosent av dagens børsverdi ved utgangen av 2028. Når et selskap har lav kapitalbinding og sterk balanse, blir utbyttekapasitet en viktigere del av aksjecaset.

SB1 Markets hever kursmålet for Goodtech til 18 kroner, gjentar Kjøp.

Nordic Semiconductor nevnes også i en mer uformell markedsoppdatering. Future Electronics, som ifølge kommentaren står for rundt 10 prosent av Nordic Semiconductors inntekter, skal ha sett økte ledetider og høyere BLE-prising siden juni. Det er ikke nok til å løfte estimatene, men det er et positivt signal før Q3-bookingene. Her må investor likevel være forsiktig: distributørdata kan også skyldes lagerbygging, ikke bare bedre slutt etterspørsel.

TGS, oljeservice og norsk sokkel: aktivitetsbildet holder seg godt

TGS har startet to nye 3D-reprosesseringprosjekter, ett offshore Norge og ett offshore Canada. Prosjektet på norsk sokkel dekker mer enn 23.000 kvadratkilometer i Norskehavet. Begge prosjektene er industrifinansierte. Dette er ikke en dramatisk nyhet, men det viser at oljeselskapene fortsatt betaler for bedre seismikk der geologien er krevende.

For TGS er denne typen prosjekter viktig fordi de gir aktivitet uten at selskapet tar like mye egenfinansieringsrisiko som ved rene multiklientinvesteringer. Det passer godt i et marked der investorene fortsatt er opptatt av kontantstrøm og balanse etter flere svake år i seismikk.

Oljeservicebildet får også støtte fra Halliburton. Selskapet melder om vekst i internasjonale markeder og venter nå lav tosifret vekst utenfor Midtøsten i 2026. SB1 Markets trekker frem dette som en positiv sektorindikasjon. For norske investorer er det særlig relevant for subsea, offshore drilling og leverandører med internasjonal eksponering.

DNB Carnegie peker samtidig på at produksjonen på norsk sokkel i juni var 3 prosent over prognosen fra direktoratet. Gassproduksjonen var særlig sterk, og lå 5,1 prosent over prognosen. Dette støtter bildet av en sokkel som fortsatt leverer godt, selv om de enkelte selskapene hadde mer blandet utvikling i mai på grunn av vedlikehold.

For Aker BP, Vår Energi, OKEA, DNO og Equinor betyr dette at sektorbildet fortsatt er brukbart. Men igjen er det forskjell på sektor og aksje. Høy produksjon og høy oljepris hjelper, men verdsettelse, kostnader, utbytteevne og prosjektgjennomføring avgjør hvor stor effekt det får i aksjekursene.

Cadeler, BW Energy og Constellation

I DNB Carnegies energimorgen trekkes også flere mindre selskapsnyheter frem. BW Energy får en nøytral vurdering etter handelsoppdateringen for Q2. Produksjonen var 25.300 fat oljeekvivalenter per dag, og realisert oljepris var 104 dollar fatet. DNB mener investeringscaset fortsatt handler om å redusere risikoen i Maromba-prosjektet, der første olje er ventet mot slutten av 2027.

DNB Carnegie beholder kursmålet for BW Energy på 74 kroner, Kjøp.

Cadeler nevnes etter en hendelse med Wind Orca i en britisk havn. DNB mener den finansielle effekten trolig er ingen eller begrenset. For Cadeler er prosjektgjennomføring og flåteutnyttelse avgjørende, og derfor følges slike hendelser tett selv når den økonomiske virkningen ser liten ut.

DNB Carnegie beholder kursmålet for Cadeler på 80 kroner, Kjøp.

Constellation Oil Services trekkes frem i forbindelse med refinansiering. DNB mener en ny obligasjon kan gi lavere finansieringskostnader og bedre fleksibilitet til å betale utbytte. Selskaper med kontraktsdekning og refinansieringsmuligheter blir vurdert mer på kontantstrøm og utbytte enn bare på vekst.

DNB Carnegie beholder kursmålet for Constellation Oil Services på 180 kroner, Kjøp.

Shipping og marked

Markedsdelen holdes også kort i dag, men shippingbildet er fortsatt viktig. ABG Sundal Collier beskriver tank- og tørrbulkmarkedet som blandet, mens LPG-ratene er sterke. VLGC-raten fra US Gulf til Japan ble notert rundt 150.000 dollar per dag. Samtidig handles shippingselskapene som ABG dekker rundt 1,07 ganger NAV, med tørrbulk på 0,87 ganger og tank på 1,03 ganger NAV.

Den viktigste makrorisikoen er fortsatt Midtøsten. ABG skriver at en mulig maritim blokade fra Houthiene mot Saudi-Arabia kan være positiv for tankbalansen dersom trafikken må gå lengre ruter. Men effekten er ikke entydig. Hvis lastene fortsatt går, men rutene blir lengre, øker etterspørselen etter skip. Hvis lastene stopper helt, blir det negativt. Det er derfor shippingaksjer nå reagerer sterkt på små endringer i den geopolitiske risikoen.

På energisiden stiger Brent videre i dag med 3 % til 93.75, mens TTF-gass lå nær 20 dollar per mmbtu. Dette gir støtte til olje- og oljeserviceselskapene, men det gjør likevel ikke alle aksjer billige. Dagens rapporter viser nettopp det: Equinor, Vår Energi og Norsk Hydro får støtte fra resultatene, men meglerhusene er moderate i sin verdsettelse.

Kursmål og anbefalinger i de nye rapportene

Arctic Securities hever kursmålet for Vår Energi til 50 kroner (48), gjentar Kjøp.

Pareto Securities beholder kursmålet for Vår Energi på 55 kroner, Kjøp.

SEB beholder kursmålet for Vår Energi på 37 kroner, Selg.

ABG Sundal Collier beholder kursmålet for Vår Energi på 43 kroner, Hold.

DNB Carnegie beholder kursmålet for Vår Energi på 43 kroner, Hold.

Fearnley Securities beholder kursmålet for Vår Energi på 41 kroner, Hold.