DAGENS TEKNISKE OVERSIKT

BRENT FUTURES - STORE ENDRINGER BLANT HEDGEFONDENE

Hartnett: Bobler avsluttes ofte av velgere og «vigilantes»

BofA-strateg Michael Hartnett oppsummerer markedet med tre V-er: Victory, Votes og Vigilantes. Det er en interessant analyse, fordi den forsøker å forklare hvorfor aksjemarkedet fortsatt stiger, men også hva som til slutt kan stoppe oppgangen.

På overflaten er markedet fortsatt sterkt. Amerikanske aksjer setter nye topper, kapitalen strømmer inn i teknologi, AI-konsentrasjonen i S&P 500 er ekstrem, og investorene virker foreløpig lite bekymret for både høy inflasjon og en mer haukete sentralbank.

Men under overflaten bygger det seg opp flere klassiske senfase-signaler: ekstrem konsentrasjon, rekordstore aksjeinflows, en Bull & Bear-indikator i salgsterritorium, en yield kurve som flater ut, politisk risiko og et marked som i økende grad er avhengig av at AI-temaet fortsetter å dominere.

Hartnetts hovedpoeng er at aksjebobler sjelden sprekker bare fordi verdsettelsen er høy. De sprekker ofte når eksterne krefter tvinger markedet til å endre adferd. Disse kreftene kan komme fra velgere, obligasjonsmarkedet, valuta, volatilitet eller politiske regimeskifter.

Victory: Markedet inn priser seier, boom og AI-kappløp

Den første V-en er Victory. Etter signalene om at Iran-risikoen er redusert, tolker markedet dette som en seier. Oljerisikoen faller, inflasjonsfrykten dempes, og USA kan igjen fokusere på vekst, AI og konkurransen med Kina.

Dette er viktig fordi markedet nå i stor grad priser inn at USA skal vinne AI-kappløpet. Kapitalen strømmer mot selskapene som anses som de viktigste vinnerne i denne utviklingen. AI har blitt selve sentrum i aksjemarkedet.

Hartnett peker på at AI nå utgjør rundt 39 prosent av S&P 500. Det er et ekstremt konsentrasjonsnivå, nær det historiske taket for boblekonsentrasjon hvis man ser bort fra jernbanegalskapen på 1880-tallet.

Det betyr ikke automatisk at markedet må falle. Men det betyr at svært mye av indeksutviklingen nå er knyttet til ett tema. Når én historie blir så dominerende, får markedet mindre sikkerhetsmargin dersom den historien svekkes.

Konsentrasjon er ikke det samme som rotasjon

Et av de viktigste poengene i analysen er at konsentrasjon ikke er rotasjon.

Mange har ventet på at markedet skulle få bredere deltakelse. Lavere oljepris, mindre inflasjonsfrykt og lettere finansielle forhold kunne i teorien løfte sykliske aksjer, small caps, verdiaksjer og flere etternølere.

Men Hartnett peker på at dagens marked fortsatt ligner mer på slutten av dotcom-perioden enn på en klassisk bred rotasjon. Fra oktober 1998 til toppen i mars 2000 var det i praksis teknologi som drev markedet. Resten av markedet deltok langt svakere.

Det er en viktig parallell. Ikke fordi dagens AI-selskaper nødvendigvis er like svake som mange dotcom-selskaper var, men fordi markedspsykologien kan ligne. Når investorene blir overbevist om at ett tema er uunnværlig, fortsetter kapitalen å presses inn i de samme aksjene.

Da kan indeksene stige, selv om bredden under overflaten blir svakere.

Hvorfor er dette viktig for investorer?

Når en indeks stiger på grunn av noen få store aksjer, kan markedet virke sterkere enn det egentlig er. Dette er særlig viktig for S&P 500, hvor de største selskapene har svært høy vekt.

Hvis AI-aksjene stiger, kan indeksen holde seg sterk selv om mange andre aksjer er flate eller faller. Det gir en optisk styrke som kan skjule svakere intern bredde.

For investorer betyr det at man ikke bare kan se på indeksnivået. Man må også se på hvor mange aksjer som deltar, hvilke sektorer som leder, og om kapitalen faktisk flytter seg bredere ut i markedet.

Hartnetts poeng er at markedet foreløpig ikke har fått en ekte breddeutvidelse. Det er fortsatt først og fremst en AI- og teknologidrevet oppgang.

Velgere kan endre markedsbildet

Den andre V-en er Votes. Dette handler om politikk, valg og hvordan politiske endringer kan påvirke markedet.

Når aksjemarkedet stiger kraftig, og husholdningenes aksjeformuer øker, kan Wall Street være svært fornøyd. Hartnett peker på at amerikansk husholdningsformue i aksjer har økt kraftig hittil i år. Det bidrar til høy risikovilje, økt forbruksevne og sterkere markedsoptimisme.

Men politiske realiteter kan endre dette. Dersom økonomisk misnøye, inflasjon, ulikhet eller geopolitisk uro svekker velgernes tillit, kan det få konsekvenser for valg, politikk og markedsforventninger.

Hartnett peker spesielt på risikoen dersom Republikanerne mister Senatet i november. Han beskriver dette som en mulig «dollar ned, renter ned, aksjer ned»-hendelse. Det handler om at markedet kan begynne å prise inn større politisk usikkerhet, endret finanspolitikk, svakere vekst eller mindre støtte til deler av den nåværende markedsfortellingen.

Poenget er ikke hvilken politisk side som er best for markedet. Poenget er at bobler ofte er sårbare for politiske regimeskifter.

Hvorfor velgerne kan stoppe bobler!

Store markedsoppganger skaper ofte vinnere og tapere. De som eier aksjer, blir rikere. De som ikke eier aksjer, merker kanskje mer til høye priser, dyr bolig, høyere renter eller svakere kjøpekraft.

Når forskjellen mellom Wall Street og Main Street blir stor, øker den politiske risikoen. Velgere kan kreve andre prioriteringer: strengere regulering, høyere skatter, mer kontroll med store teknologiselskaper, endret pengepolitikk eller mer fokus på levekostnader.

Dette er grunnen til at Hartnett sier at bobler ofte avsluttes av velgere. Markedet kan prise inn videre vekst og teknologioptimisme, men politikken kan etter hvert svare på andre problemer.

Det er særlig viktig i et marked hvor AI, teknologi og aksjeformue har blitt så dominerende. Hvis den økonomiske gevinsten oppfattes som for smal, kan politisk motreaksjon bli en større faktor.

Når obligasjonsmarkedet sier stopp

Den tredje V-en er Vigilantes. Dette viser til «bond vigilantes», altså obligasjonsinvestorer som straffer myndigheter eller sentralbanker dersom inflasjon, underskudd eller pengepolitikk oppfattes som ute av kontroll.

Dette skjer ved at rentene stiger, finansieringskostnadene øker, og markedet tvinger frem strammere finansielle forhold.

Hartnett peker på at rentekurven har fått en negativ utvikling etter valget av ny Fed-sjef. En bear flattening betyr at rentene stiger, men at de korte rentene stiger mer enn de lange. Det er ofte et signal om at markedet priser inn mer stram sentralbankpolitikk på kort sikt.

I dette tilfellet handler det om frykten for at inflasjon betyr flere rentehevinger. Dersom inflasjonen holder seg høy, kan Fed bli tvunget til å stramme til mer enn aksjemarkedet ønsker.

Hvorfor rentekurven er viktig

Hartnett trekker frem at perioder hvor inflasjonen er høyere enn arbeidsledigheten er sjeldne, men historisk ofte har sammenfalt med invertert rentekurve. En invertert rentekurve er et klassisk resesjonssignal, fordi markedet priser inn stram pengepolitikk på kort sikt og svakere vekst lenger frem.

Dette er viktig fordi dagens aksjemarked priser inn boom, AI-vekst og sterk inntjening. Men rentemarkedet kan begynne å prise inn noe annet: høyere inflasjon, strammere Fed og risiko for svakere økonomi senere.

Når aksjemarkedet og rentemarkedet sender ulike signaler, må man følge nøye med. Aksjemarkedet kan ignorere en stund, særlig hvis AI-inntjeningen er sterk. Men dersom obligasjonsmarkedet presser opp rentene, blir verdsettelsen i vekstaksjer mer sårbar.

Fra inflasjonsboom til stagflasjonsfrykt

Hartnett advarer om at markedet kan gå fra inflasjonsboom til stagflasjonsbust. En inflasjonsboom er en fase hvor nominell vekst, aksjekurser og risikovilje stiger samtidig som prispresset er høyt. Markedet tåler inflasjonen fordi veksten også er sterk.

Problemet oppstår dersom inflasjonen holder seg høy, mens veksten begynner å svekkes. Da får man stagflasjonsfrykt: svakere vekst kombinert med fortsatt prispress.

Dette er et vanskelig miljø for aksjer. Sentralbanken kan ikke nødvendigvis kutte rentene raskt hvis inflasjonen fortsatt er høy, samtidig som svakere vekst presser inntjeningsforventningene.

For et marked med høy AI-konsentrasjon og høy verdsettelse kan dette bli krevende.

Oljeprisen kan bli avgjørende

Hartnett peker på at et stort fall i oljeprisen kan stoppe denne negative utviklingen. Hvis lavere oljepris bidrar til å presse inflasjonen tilbake under 3 prosent, kan Fed få mer handlingsrom, rentefrykten avta, og aksjemarkedet få støtte.

Dette gjør oljeprisen til en svært viktig variabel. Hvis Iran-situasjonen normaliseres og mer olje kommer tilbake i markedet, kan det dempe inflasjonspresset. Da kan aksjemarkedet fortsette å prise inn AI, vekst og lettere finansielle forhold.

Men hvis oljeprisen ikke faller nok, eller hvis geopolitisk risiko kommer tilbake, blir bildet vanskeligere. Da kan inflasjonen holde seg høyere, og Fed kan bli tvunget til å være mer haukete.

Hartnetts formulering om at markedets skjebne i stor grad ligger i Irans hender handler nettopp om dette: Oljeprisen kan avgjøre om inflasjonen faller nok til å forlenge aksjeoppgangen.

Kapitalstrømmene er ekstreme

Flow-dataene fra EPFR viser hvor kraftig kapitalen strømmer inn i aksjer. Det kom 126,4 milliarder dollar inn i aksjer, 25,1 milliarder dollar inn i kontanter og 19,7 milliarder dollar inn i obligasjoner. Amerikanske aksjer hadde rekordinnstrømning på 119,2 milliarder dollar.

Dette er en enorm kapitalflyt. Det forklarer hvorfor markedet kan fortsette å stige selv når makrosignalene er mer blandede. Når så mye penger skal inn i aksjer, skaper det kjøpspress.

Særlig interessant er at amerikanske mid caps hadde rekordinnstrømning, og small caps hadde sin nest største ukentlige innstrømning noensinne. Dette viser at investorene ikke bare kjøper de største teknologiselskapene. Det finnes også tegn til at kapitalen søker bredere ut i markedet.

Men det endrer ikke hovedbildet: teknologi er fortsatt selve kjernen i inflows.

Teknologi-inflows er et klassisk senfase-signal

Teknologiaksjer hadde rekordinnstrømning på 19,2 milliarder dollar, og tech-flows annualiseres nå til rekordnivåer.

Dette kan tolkes positivt på kort sikt. Store inflows gir støtte til kursene og kan forlenge trenden. Men historisk er ekstrem kapitalflyt inn i én sektor også et tegn på at investorene har blitt svært konsentrerte.

Når alle vil eie det samme, blir risikoen mer asymmetrisk. Oppgangen kan fortsette så lenge nye kjøpere kommer inn, men dersom kapitalflyten stopper eller snur, kan det bli få naturlige kjøpere igjen.

Dette er kjernen i markedspsykologien ved bobler: Det som ser tryggest ut fordi det har steget mest, kan etter hvert bli mest risikabelt fordi alle eier det.

Europa og Kina mister kapital

Samtidig som pengene strømmer inn i USA, går kapitalen ut av Europa og Kina. Europa hadde sin tiende uke med outflow, og Kina sin tolvte uke.

Dette viser at global kapital fortsatt foretrekker USA. USA har AI, høyere inntjeningsmomentum, sterkere kapitalmarkeder og tydeligere lederskap. Europa og Kina sliter med svakere tillit, lavere momentum eller strukturelle utfordringer.

Dette er viktig fordi det forsterker amerikansk dominans. Når globale investorer tar penger ut av Europa og Kina og setter dem inn i USA, blir amerikanske aksjer enda mer støttet. Men det øker også konsentrasjonen i globale porteføljer.

Bull & Bear-indikatoren blinker rødt

BofA sin Bull & Bear Indicator har steget til 9,2 fra 8,9 og går dypere inn i salgsterritorium. Dette skyldes blant annet ekstreme aksjeinflows og strammere kredittspreader i risikable obligasjoner.

Når indikatoren går så høyt, tolkes det som ekstrem bull-posisjonering. Historisk har slike salgssignaler siden 2002 gitt et gjennomsnittlig fall i globale aksjer på 2–3 prosent over de neste 2–3 månedene, med en treffrate på rundt 60 prosent. Maksimale fall har i enkelte tilfeller vært 15–20 prosent.

Dette er ikke et presist timingverktøy. Markedet kan fortsette opp lenge etter slike signaler. Men indikatoren sier noe viktig om risiko/reward.

Når alle er positive, kapitalen strømmer inn, kredittmarkedet er rolig, og aksjer handles på nye topper, blir fallhøyden større dersom noe skuffer.

Hvorfor markedet foreløpig ikke bryr seg

Til tross for advarslene er markedet foreløpig lite bekymret. Det skyldes flere forhold.

AI-temaet er fortsatt sterkt. Kapitalflyten inn i USA er ekstrem. Lavere oljepris kan dempe inflasjonsfrykten. Husholdningene har store aksjegevinster. Selskapene kjøper tilbake egne aksjer. Og investorene har lært at fall i markedet raskt blir kjøpt.

Dette skaper en sterk «buy the dip»-psykologi. Så lenge markedet belønner risiko, vil mange investorer fortsette å kjøpe styrke og bruke korreksjoner som inngang.

Det er nettopp derfor bobler kan vare lenge. De sprekker sjelden bare fordi noen sier at de er dyre. De sprekker når en kraft sterk nok endrer kapitalflyten.

Hartnett mener disse kreftene ofte er velgere, vigilantes eller volatilitetsjokk.

Hva betyr dette for markedsforståelsen?

Den viktigste lærdommen fra Hartnett er at man må skille mellom hva som driver markedet nå, og hva som kan stoppe det senere.

Det som driver markedet nå, er AI, kapitalflyt, amerikansk dominans, lavere oljepris, høy aksjeformue og ekstrem risikovilje.

Det som kan stoppe markedet, er politikk, obligasjonsmarkedet, inflasjon, Fed, oljepris, valuta eller et volatilitetsjokk.

Dette gjør bildet todelt. Trenden er sterk, men sårbarheten bygger seg opp. Det er et klassisk senfase-mønster: Markedet ser best ut på overflaten når posisjoneringen ofte er mest ekstrem under overflaten.

Konklusjon

Hartnett beskriver et marked hvor AI har blitt så dominerende at konsentrasjonen nærmer seg historiske boblenivåer. Samtidig strømmer rekordstore beløp inn i amerikanske aksjer og teknologi, mens Europa og Kina opplever vedvarende utstrømninger.

Det kan støtte markedet videre på kort sikt. Sterke inflows, AI-momentum og lavere oljepris kan forlenge oppgangen. Men dette er også grunnen til at risikoen øker. Når alle kjøper det samme, og Bull & Bear-indikatoren går dypere inn i salgsterritorium, blir markedet mer sårbart for endringer i olje, renter, politikk eller volatilitet.

Hartnetts viktigste poeng er at bobler sjelden sprekker bare fordi de er dyre. De sprekker når velgere, obligasjonsmarkedet eller volatilitet tvinger frem strammere finansielle forhold og endret investoradferd.

Derfor er hovedbudskapet dette:
Markedet kan fortsatt stige så lenge AI, kapitalflyt og lavere oljepris støtter risikoviljen. Men konsentrasjonen er ekstrem, posisjoneringen er aggressiv, og boblen trenger ikke en stor fundamental skuffelse for å bli mer ustabil. Det kan holde at velgere, renter eller volatilitet begynner å si stopp.

Kilder: BofA Global Research / Michael Hartnett, EPFR

———

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, tekniske og fundamentale betraktninger, og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

OSLO BØRS - TEKNISK ÅPNINGSKOMMENTAR

Etter å ha scrollet gjennom alle chartene på Oslo Børs sitter jeg igjen med et inntrykk av at markedet mangler klare temaer. De temaene som har fungert, olje, shipping og syklisk, er litt slitne, og det tekniske bildet er ikke like sterkt. Det er korreksjoner, aksjene har falt tilbake fra topper, og med dette har de mer overliggende teknisk motstand. Flere av de store aksjene har motstand i form av 8/20/50 dager motstand.

Som vi ser av de vedlagte tabellene, er det noen lommer med styrke, men det er ikke noe nytt rent teknisk. Rent teknisk kunne Oslo Børs ha trengt en sterkere korreksjon ned slik at det kan oppstå noen nye temaer. Enten ved at aksjene har fjernet seg for mye fra de fundamentale kursmålene slik at de fremstår som billigere, eller ved at de stabiliserer seg slik at vi får muligheter til å bruke de tekniske modellene igjen.

OSEBX-selskaper

Yara trender fortsatt ned og er blant de svakeste tekniske trendene. Har salgssignaler i de tekniske modellene, og det siste er et nytt P&F-salgssignal ved 450, hvor det indikative kursmålet er ned mot 403.

DNB er blant de sterkeste trendene, hvor kursen tester brudd over april- og mai-toppene. Tester et nytt P&F-kjøpssignal ved 296,50, hvor det indikative kursmålet er opp mot 317,75. DNB har også utløst et kjøpssignal for trendmodellen 8/20 dager og for taktisk trendindikator. Det tekniske fremstår som sterkt og i en potensiell bruddfase gitt at P&F-kjøpssignalet blir bekreftet.

Storebrand er også sterkere teknisk, men befinner seg under sin forrige mai-topp. Har i dag utløst et kjøpssignal i taktisk trendindikator og i trendmodellen. Tester et nytt P&F-kjøpssignal ved 178,50, hvor det indikative kursmålet er opp mot 191.

Følger Protector Forsikring siden kursen holder seg over 20/50 dager støtten, samt kan jobbe innenfor et potensielt bull-flagg. Må over 485 for å utløse et nytt P&F-kjøpssignal og har ikke noe kursmål på dette siden det ikke er etablert.

På den negative siden har vi at taktisk trendindikator befinner seg på 47, samtidig som kursen tester brudd ut av den mer mellomlange nedtrenden.

Det er mer forenlig med at den siste oppgangen kan bære preg av å være en kontra-trend-rekyl som kan feile. Det betyr i klartekst at modellene ikke står samstemte, og at P&F-kjøpssignalet blir den viktigste tekniske indikatoren på kort sikt.

Sjømat

Det tekniske bildet til fisk fremstår som litt krevende siden majoriteten av selskapene befinner seg under 8/20/50 dager snittene, og den siste rekylen møter motbør fra selgerne omkring motstandsområdene, samtidig som det kortsiktige prisbildet til laks ikke fremstår sterkt. Meglerselskapene forventer fallende priser også til neste uke. Det kan allerede være priset inn av markedet, men jeg ser foreløpig ikke noen kortsiktig teknisk trigger. Fiskeaksjene må bryte over 8/20/50 dager før det kommer et sterkere signal for sektoren.

Oljeaksjer

Det er lite med tekniske endringer for oljeaksjene. Flere av dem har ligget i en korreksjon og snur litt opp igjen, men har ingen støtte fra noen tekniske modeller foreløpig. Felles for de store oljeselskapene er at de befinner seg under 8/20/50 dager, hvilket i klartekst betyr potensiell overliggende motstand. Det kan altså være dead-cat-bounces som er aktive, og de vil rent teoretisk ofte feile når de løper opp til sterkere motstand, gitt at det ikke kommer positive oljeimpulser.

Det som imidlertid er litt interessant, er at hedgefondene har bygget kraftige short-posisjoner i olje, hvilket igjen kan skape problemer for fondene hvis det kommer noen meldinger som trigger en oppgang for oljeprisen. Det kan i så tilfelle forsterke oppgangen hvis den blir såpass sterk at hedgefondene kommer på feil fot. Det kan igjen skape en bredere kjøperside på kort sikt for oljeselskapene.

Shipping

Frontline er fortsatt den sterkeste aksjen i sektoren. Ikke så mye nytt rent teknisk, men det kan se ut som den begynner å miste noe momentum. Det kan indikere at det begynner å komme inn selgere.

For øvrig er temaet blitt bra handlet på, og mange investorer har fått posisjonert seg. Det gjør at det blir vanskeligere å stole på de tekniske signalene. Kan man stole på nye brudd opp?

Det er ikke gitt å vite, men etter morgenens gjennomgang er inntrykket at mange av aksjene står og spinner og ikke helt kommer så mye videre når man ser formasjonen tilbake til mars/mai og frem til dato.

Siden shipping-temaet kan være overeid, og mange har fått posisjonert seg over mange måneder, øker den tekniske risikoen, og påliteligheten til nye signaler er preget av økt usikkerhet.

Syklisk

Forsvar og sykliske aksjer har også vært sterke, men flere av dem har gått inn i korreksjoner og trender ikke like sterkt som tidligere. Det kan være kortsiktige rekyler som vil møte utfordringer jo lenger opp de kommer i motstandsbeltene.

Kongsberg Gruppen tester 20/50 dager snittet, og det blir interessant å observere om dette kun er en teknisk rekyl som skal feile opp mot motstand, eller om det er en større kjøperside i aksjen. Finner ikke noen sterke tekniske modeller som ikke er modne i sektoren.

Grønt

Har vært helt ute i det siste og finner ikke noen tekniske modeller å fokusere på. Tomra trender sidelengs og omkring 8/20 dager, og må bryte tilbake over 100,30 før det tekniske ser sterkere ut. Scatec Solar trender ned og har ingen nye signaler fra modellene.

Flysektor

Potensielt bull-flagg for Norwegian, men det er selgere her, og kjøperne har ikke klart å ta over kontrollen igjen ved å løfte kursen over de siste dagstoppene omkring 16,05-området. Vil utløse et nytt P&F-kjøpssignal ved 16,05, hvor det indikative kursmålet er 18,45. Observerer om taktisk trendindikator går i kjøpssignal over 77, nå 74,70, og om P&F-kjøpssignalet blir aktivert.

Mid-caps

Det er lite med momentum blant dette segmentet i dag. Ingen selskaper utmerker seg rent teknisk. Følger Norbit, som har fått mye juling siden toppen ved 230 og nå befinner seg innenfor en mulig stabilisering innenfor den sidelengse konsolideringsboksen ved 164,90–172,50. 20 dager kommer inn som motstand ved 177 og er det første viktige tekniske signalet for om det er underliggende styrke i aksjen eller ikke. Observerer om konsolideringsboksen går over til en potensiell rekyl eller ikke.

Small-caps

Det er også mange av small caps-aksjene som er blitt spekulert på. Når aksjer er blitt spekulert på, får en sterk oppgang, korrigerer tilbake og da slik at det skaper teknisk skade, blir aksjene litt skadeskutt. Det igjen sørger for at vi ikke helt kan stole på de nye tekniske signalene på styrke. Det kan kun være etternølere som trekker aksjene opp igjen til de første sterkere motstandsbeltene. Følger de mindre selskapene for om det kan skapes noen sterkere nye tekniske modeller.

———

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, tekniske og fundamentale betraktninger, og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Morgenrapport

Mandag 22. juni 2026

Basert på morgenens markeds- og selskapskommentarer jeg har funnet tilgjengelig

Morgenbildet er preget av lavere oljepris, svakere energisentiment og fortsatt usikkerhet rundt Hormuz-forhandlingene. Det globale risikobildet er bedre enn det var under den mest akutte Iran-frykten, men Oslo Børs påvirkes fortsatt av at oljeprisen faller, at NOK svekkes og at energirelaterte sektorer mister noe av den tidligere støtten.

Det mest interessante under overflaten er at markedet nå forsøker å skille mellom kortsiktig lettelse og reell normalisering. Lavere oljepris demper inflasjonsfrykten, men forhandlingene mellom USA og Iran er fortsatt skjøre. Samtidig viser sjømatdataene kraftig produksjons-momentum, mens flere norske enkeltselskaper får noen analytikerkommentarer før rapporteringssesongen.

Kortversjon

Makro: Frykten for et energisjokk har falt, men Fed-signaler og geopolitikk gjør bildet mer sammensatt. SB1 Markets peker på at de fleste globale børser steg forrige uke, mens Oslo Børs falt videre som følge av lavere oljepris.

Olje: Brent handler rundt 79 dollar fatet. Markedet priser en viss normalisering, men Hormuz og forhandlingene med Iran er fortsatt hoveddriveren. Spekulative Brent-posisjoner ble kraftig redusert forrige uke.

Shipping: Tank- og tørrbulkmarkedene er blandede, men flere spotrater holder seg høye. Container ratene steg 4,6 prosent uke/uke. EU-tariffer på kinesiske PHEV-biler kan bli en ny faktor for bilfrakt.

Sjømat: Biomassen i norsk sjø står på sesongrekord. Det gir volumstøtte, men også press på prisforventningene. Trafikklyssystemet gir bare marginal netto MAB-vekst, men bekrefter samtidig lav strukturell norsk tilbudsvekst.

Selskaper: NORBIT, Magnora, Magnora Data Center, Norse Atlantic, VEND, Borregaard, Nordic Mining og CMB TECH er blant de mest relevante norske kommentarene i dagens kommentarer jeg har fått lest.

Markedsbildet: lavere energifrykt, men ikke frislipp av risiko

SB1 Markets beskriver forrige uke som en periode hvor frykten for et energisjokk avtok. Hormuz-stredet er delvis åpnet, forhandlingene fortsetter i Sveits, og energiprisene falt bredt. Det ga støtte til flere globale aksjemarkeder, særlig teknologi, Japan og emerging markets. Oslo Børs skilte seg negativt ut og falt videre, ettersom lavere oljepris rammer en indeks og en investorkrets med stor energi- og oljeserviceeksponering.

Dette er et viktig poeng for Oslo Børs. Når oljeprisen stiger på geopolitisk frykt, kan Oslo Børs få relativ støtte. Når oljeprisen faller fordi markedet priser inn mindre geopolitisk risiko, kan samme mekanisme virke motsatt. Det er derfor den globale risk-off ikke nødvendigvis blir like positiv for Norge som for mer teknologitunge eller importavhengige markeder.

Fed-bildet er samtidig mer krevende. Ifølge SB1 holdt Federal Reserve renten uendret, men signalene var mer haukete, og fremtidig synlighet ble svekket. Det gjør at markedet må prise inn mer usikkerhet rundt de korte rentene. Lavere oljepris hjelper inflasjonsbildet, men hvis rentemarkedet oppfatter Fed som mer uforutsigbar eller mer inflasjonsfokusert, kan dette begrense hvor mye lettelse aksjemarkedet får fra lavere energi.

Olje og energi: Hormuz er fortsatt hovedtemaet også i Norge

Oljeprisen er svakere mandag morgen. Brent handles rundt 79 dollar fatet etter meldinger om fremgang i de første samtalene mellom USA og Iran. Samtidig understreker de at prosessen trolig blir lang og krevende. Iran beskyldte allerede i helgen USA for å bryte våpenhvilen, delegasjonen forlot møtet før samtalene senere ble gjenopptatt, og Israel/Lebanon-sporet er fortsatt et friksjonspunkt.

SB1 Markets skriver at alt i oljemarkedet nå handler om Hormuz, eksportvolumer og hvor raskt normaliseringen faktisk kan skje. De store byråene har kuttet etterspørselsanslagene for 2026 betydelig. IEA anslår nå et fall i global oljeetterspørsel på 1,1 millioner fat per dag i 2026, før en mulig gjeninnhenting i 2027 dersom handelsflyt, oljepris og makro normaliseres.

Det viktige her er markedspsykologien. Investorene har raskt gått fra å prise oljesjokk til å prise normalisering. SEB viser at netto spekulative Brent-posisjoner falt 45,4 prosent forrige uke, drevet av færre longposisjoner og en kraftig økning i shortposisjoner. Det viser hvor raskt kapitalen kan skifte retning når den geopolitiske historien endres.

For norske energiaksjer betyr dette at oljeprisen fortsatt er en nøkkel. Lavere oljepris kan dempe inflasjonsfrykt globalt, men for Oslo Børs svekker det samtidig en viktig del av inntjenings- og sentimentstøtten. Oljeservice bør derfor fortsatt vurderes top-down: først oljepris og geopolitikk, deretter internasjonale sektorindekser og til slutt norske selskaper.

Energikommentarer

Brent front month rundt 79 dollar fatet, ned 0,6 dollar siden siste Oslo-slutt. OSX opp 0,7 prosent siden siste Oslo-slutt. US rig count var 563, opp én rigg, mens oil rigs var uendret på 433.

SEB Energy Early Bird: Shearwater har fått en ny 4D-kontrakt på Mariner-feltet i Storbritannia. Rhino Resources planlegger omfattende 3D-seismikk utenfor Namibia. Brent-netto spekulative posisjoner falt kraftig forrige uke.

Arctic Energy: peker på at oljeprisen reagerer ned på forhandlingsfremgang, men at tekniske samtaler og Israel/Libanon fortsatt blir viktige risikofaktorer.

Shipping: blandede rater, men fortsatt flere sterke segmenter

ABG viser et blandet, men fortsatt interessant shippingbilde. VLCC-ratene ble fredag notert til 479.191 dollar per dag, Suezmax til 71.176 dollar per dag, mens MR Atlantic-basket lå på 18.237 dollar per dag. I tørrbulk var Capesize-ratene 34.128 dollar per dag, Panamax 18.860 dollar per dag og Supramax 19.681 dollar per dag. VLGC-ratene var flate på 181.016 dollar per dag, mens containerindeksen SCFI steg 4,6 prosent uke/uke.

Shippingsektoren i ABGs dekning handles samlet til 1,04x P/NAV. Dry bulk ligger på 0,81x, tank på 1,06x, LNG på 1,41x og LPG på 1,25x. Dette gir et blandet verdsettingsbilde, hvor enkelte segmenter fortsatt prises lavere enn underliggende verdier, mens andre allerede reflekterer sterkere marked og bedre sentiment.

Et viktig nytt element er at EU forbereder toll på kinesiske plug-in-hybrider. For bilfrakt kan dette ha to sider. Kort sikt kan kinesiske eksportører forsøke å sende mer før eventuelle tariffer trer i kraft, noe som kan gi midlertidig støtte til et allerede stramt marked. Lengre sikt er dette mer negativt for bilfrakt, ettersom høyere handelshindringer kan dempe veksten i kinesisk bileksport til Europa. ABG peker særlig på HAUTO og WAWI som relevante selskaper i denne sammenhengen.

CMBTO

DNB Carnegie beskriver det kortsiktige bakteppet for CMBTO som støttende. Dry bulk-markedet har holdt seg bedre enn analytikerne fryktet, og en løsning i Midtøsten kan støtte tankmarkedet gjennom økt charteraktivitet, ineffektivitet i flåteposisjonering og senere lagerbygging.

DNB Carnegie venter justert EBITDA på 447 millioner dollar i andre kvartal, 3 prosent over Bloomberg-konsensus, men ligger lavere enn konsensus for tredje kvartal. Meglerhuset gjentar Hold og reduserer kursmålet marginalt til 16,1 dollar (red: sluttet 14.45 torsdag). Det viktigste poenget er at investeringscaset vurderes som balansert: underliggende markeder er gode, men høye skipsverdier og en voksende tank ordrebook trekker motsatt vei.

Sjømat: sterk biologi gir volum, men prispress

Sjømatsektoren har to viktige fundamentale forhold i dag: Pareto skriver at norsk laksebiomasse i sjø per mai ligger rundt 870.000 tonn, opp 2,6-2,7 prosent fra i fjor og på sesongrekord. Samtidig er fôrforbruket opp 9 prosent, biomasseproduksjonen opp 11 prosent, og biologien beskrives som svært sterk med rekordlav dødelighet og høy produksjon for sesongen.

Dette er positivt for produksjonsvolumer, men ikke nødvendigvis positivt for aksjene på kort sikt. Når mer fisk står i sjø og biologien er sterk, øker risikoen for høyere tilbud og svakere prisutvikling. Pareto skriver at mai-tallene kan peke mot volumoppside og mer nedside for prisestimatene, og at priscomebacket kan bli utsatt.

Pareto venter laksepris rundt 61 kroner kiloen denne uken, ned 5 kroner uke/uke. Volumvektet pris for andre kvartal ligger an til rundt 73 kroner kiloen. For markedet betyr dette at prisbildet er svakere, selv om den strukturelle tilbudssiden fortsatt begrenses av regulering.

Trafikklyssystemet

DNB Carnegie skriver at den endelige 2026-beslutningen gir en svært begrenset netto MAB-vekst på rundt 3.000 tonn, tilsvarende om lag 0,3 prosent av MAB-basen ved utgangen av 2025. PA1, PA12 og PA13 er grønne, PA3 forblir rød, og PA9 holdes gul etter en særskilt vurdering.

Dette var i stor grad ventet og bør derfor ikke være en stor markedsdriver alene. Likevel er det relevant for selskapsforskjeller. DNB peker på SalMar som relativ vinner på grunn av eksponering mot de grønne nordlige områdene, mens Lerøy er relativ taper som følge av eksponering mot PA3. Pareto peker samtidig på at biomassen i PA3+4 er opp 10 prosent år/år, noe som på kort sikt kan gi et bedre produksjonsbilde for Lerøy enn trafikklysbeslutningen alene tilsier.

Samlet gir dette et todelt sjømatbilde: reguleringen bekrefter lav strukturell vekst på lang sikt, mens sterk biologi og høy biomasse gir mer volum og svakere prisimpuls på kort sikt.

Selskapskommentarer

NORBIT

Arctic skriver at Water Linked er bekreftet som Norbits bolt-on-oppkjøp innen Oceans. Selskapet tilfører Doppler Velocity Logs, 3D imaging sonars, undervannsmodemer og akustisk posisjonering. Dette fyller et produktgap og styrker Norbits posisjon som en mer komplett leverandør av undervannssensorer og navigasjon.

Kjøpesummen er 330 millioner kroner, finansiert gjennom nytt lån. Water Linked hadde 57 millioner kroner i inntekter i 2024 og ventes å nå rundt 100 millioner kroner i inntekter i 2026, med EBITDA-margin på 25-30 prosent. Arctic anslår verdsettelsen til 11-13x EV/EBITDA 2026, lavere enn Norbits egne multipler rundt 14x. Strategisk er dette et logisk oppkjøp, men Arctic venter moderat kursreaksjon siden transaksjonen allerede var varslet.

Nordic Mining

SB1 Markets skriver at Nordic Mining har søkt Klima- og miljødepartementet om midlertidig utslippstillatelse etter at Høyesterett konkluderte med at sjødeponitillatelsen for Engebø-prosjektet er ugyldig.

Meglerhuset vurderer søknaden som i tråd med forventningene. De venter at myndighetene enten vil forsøke å rette manglene i tillatelsen eller starte en prosess for ny permanent tillatelse. For nå forstår de at driften ved Engebø fortsetter som normalt. De neste ukene blir viktige for regulatorisk avklaring.

VEND

Pareto venter et nytt solid kvartal for VEND, med Q2 EBITDA på 707 millioner kroner, opp 21 prosent år/år og omtrent på linje med Bloomberg-konsensus. Inntektsveksten ventes til 3 prosent år/år, drevet av Real Estate, Mobility og Recommerce, mens Jobs trekker ned.

Hovedpoenget er fortsatt marginforbedring. Pareto venter at kostnadene eksklusive COGS faller 9 prosent år/år, noe som løfter EBITDA-marginen med 6 prosentpoeng. Meglerhuset mener Q2 kan bli et nytt signal på at lønnsomheten er på sporet.

Magnora Data Center

Arctic starter dekning av Magnora Data Center med fokus på at tilgang til kraft, land og tillatelser er den viktigste flaskehalsen i datasentermarkedet. Selskapet har raskt bygget en nordisk pipeline på 585 MW og gir ren eksponering mot et marked drevet av AI, skyvekst og kapasitetsmangel.

Det interessante med caset er at Magnora Data Center forsøker å bruke samme kapitallette utviklingsmodell som Magnora tidligere har brukt innen fornybar energi: sikre tidligfaseprosjekter, redusere risiko gjennom tillatelser og krafttilgang, og deretter monetisere prosjekter. Risikoen ligger i at selskapet er nytt i datasentersegmentet, men Arctic mener plattformen har potensial dersom de mest modne prosjektene realiseres.

Magnora

Arctic mener Magnora handles historisk lavt etter utskillelsen av Magnora Data Center. Meglerhuset anslår at markedet implisitt priser Magnoras gjenværende fornybarportefølje til rundt 14 kroner per aksje, eller 11 kroner eksklusive kontanter, mot deres estimerte verdi på 26 kroner per aksje.

Arctic peker på at fallet i aksjen trolig i større grad skyldes post-spinoff-flows og posisjonering enn en fundamental svekkelse. De legger til grunn at prosjektsalg på 500-800 MW kan komme i tredje kvartal, men en forsinkelse vil kunne bli negativt for sentimentet.

Borregaard

Arctic venter et krevende andre kvartal for Borregaard med EBITDA på 409 millioner kroner, ned 22 prosent år/år og 5 prosent under Infront-konsensus. Høyere strøm- og gasspriser, høyere kjemikaliekostnader og økte logistikkkostnader trekker ned, mens lavere trevirkekostnader bidrar positivt.

Meglerhuset beskriver 2026 som et mulig tapt år, men mener lavere forventninger kan gi rom for bedre 2027-estimater. De forventer også en nedskrivning knyttet til Alginor på om lag 215 millioner kroner. For investorer blir nøkkelen om lavere wood costs og mulig bedre ASP i 2027 kan veie opp for kortsiktige marginpress.

Meglerkommentarer med kursmål i norske kroner

Arctic har NORBIT med kursmål 250 kroner, Kjøp.

SB1 Markets har Nordic Mining med kursmål 11 kroner, Nøytral.

Pareto har VEND med kursmål 370 kroner, Kjøp.

Arctic gjenopptar dekning av Norse Atlantic med kursmål på 0,80 kroner, Kjøp.

Arctic beholder kursmålet for Borregaard på 180 kroner, Kjøp.

Arctic hever kursmålet for Magnora til 38 kroner (32), gjentar Kjøp.

Arctic tar opp dekning av Magnora Data Center med kursmål på 15 kroner, Kjøp.

Markedsoppsummering

Dagens rapport viser et marked som ikke lenger bare handler om risiko av eller på. Under overflaten skjer det en tydelig endring. Lavere oljepris gir global lettelse, men er mer krevende for Oslo Børs. Sjømat får støtte fra lav strukturell MAB-vekst, men møter samtidig kortsiktig prispress fra svært sterk biologi og høy biomasse. Shipping har fortsatt sterke segmenter, men bilfrakt får en ny politisk tariff-risiko. Flere norske enkeltselskaper får positive analytikerkommentarer, men i flere tilfeller er historien mer selektiv enn bred.

For Oslo Børs er hovedpoenget at energi og sjømat fortsatt har de viktigste sektorimpulsene på kort sikt. Oljeprisen bestemmer mye av det brede sentimentet, mens sjømat nå styres av balansen mellom sterkere produksjon og strukturelt begrenset kapasitet.

Kilder

Arctic Energy Daily – 22. juni 2026.

Arctic Securities: NORBIT, Norse Atlantic, Magnora, Magnora Data Center og Borregaard – 22. juni 2026.

SB1 Markets: Macro Weekly, Oil Market og Nordic Mining – 22. juni 2026.

DNB Carnegie: Norway TLS og CMBTO Q2 preview – 22. juni 2026.

Pareto Securities: VEND Q2 preview, Seafood Weekly og Biomass Newsflash – 22. juni 2026.

SEB Energy Early Bird – 22. juni 2026.

ABGSC Energy Morning og ABGSC Shipping Daily – 22. juni 2026.

UBS House View Daily – Europe Morning – 22. juni 2026.

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter.Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

AI er fortsatt hovedtemaet, men markedet preges av mer risiko

Goldman Sachs’ Lee Coppersmith peker på et viktig skifte i markedet. Diskusjonen blant kundene handler ikke lenger om AI-temaet er over. Det spørsmålet ser markedet i stor grad ut til å ha lagt bort. Diskusjonen handler nå mer om hvordan investorene skal eie AI videre.

Det er et viktig signal. Når markedet slutter å diskutere om et tema er riktig, og heller diskuterer hvordan man skal få best mulig eksponering, forteller det at temaet har blitt en kjerneposisjon i porteføljene. AI er ikke lenger en nisjehandel. Det er blitt den viktigste strukturelle investeringshistorien i markedet.

Samtidig advarer Goldman om at markedet nå bærer mer «length», mer giring og derfor mer volatilitet. Det betyr at selv om den langsiktige AI-historien fortsatt er sterk, har markedsstrukturen blitt mer følsom. Når mange investorer sitter tungt investert i samme tema, og i tillegg bruker mer giring, kan både oppgang og nedgang bli kraftigere.

AI-historien er ikke svekket

Det viktigste først: Goldman mener ikke at AI-temaet er i ferd med å dø ut. Tvert imot peker analysen på at den sekulære bakgrunnen fortsatt styrker seg både i USA og Asia.

Capex-forventningene er fortsatt robuste. Det betyr at markedet fortsatt forventer store investeringer i datasentre, halvledere, minne, nettverk, strøm, kjøling og AI-infrastruktur. Samtidig fortsetter inntjeningsestimatene å bli oppjustert, og kapitalen strømmer fortsatt inn i amerikansk teknologi.

Dette er kjernen i hvorfor AI-handelen holder seg så sterk. Markedet ser ikke bare på kursutviklingen. Det ser på at selskapenes fremtidige inntjeningsforventninger fortsatt løftes. Så lenge estimatene stiger, får investorene en fundamental begrunnelse for å bli værende i handelen.

Det betyr at AI fortsatt har støtte fra både narrativet, kapitalflyten og inntjeningsmomentumet.

Halvledere er fortsatt den mest kjøpte globale subsektoren

Prime Brokerage-dataene viser at halvledere ligger an til å bli den mest nettokjøpte globale subsektoren for andre år på rad. Nettoallokeringene er nå på rekordnivåer.

Dette er svært viktig. Det betyr at profesjonelle investorer ikke bare snakker om AI. De kjøper fortsatt de selskapene som står nærmest den fysiske infrastrukturen bak AI.

Halvledere er selve motoren i AI-handelen. Uten chips, minne og tilhørende infrastruktur stopper AI-kappløpet opp. Derfor går kapitalen fortsatt mot denne delen av verdikjeden.

Men rekordhøy allokering har også en annen side. Når investorene allerede er tungt inne, blir sektoren mer følsom for skuffelser. Det skal mer ny kapital til for å løfte kursene videre, og det skal mindre til før gevinstsikring eller risikoreduksjon kan skape større kursutslag.

Dette er forskjellen mellom en sterk trend og en moden trend.Trenden kan fortsatt være intakt, men posisjoneringen gjør den mer sårbar.

Det som endrer seg er markedsstrukturen

Goldman understreker at det ikke først og fremst er den fundamentale historien som har endret seg. Det som endrer seg, er markedsstrukturen.

Leverage bygger seg opp. Volatiliteten i large-cap teknologi øker relativt til det brede markedet, selv om kursene fortsatt stiger. Det betyr at teknologimarkedet blir mer urolig under overflaten.

Dette er et viktig signal. I en tidlig og sunn opptrend stiger kursene ofte med relativt kontrollert volatilitet. Investorene kjøper gradvis, trenden bygger seg opp, og korreksjonene tilbake er små. I en mer moden fase kan kursene fortsatt stige, men bevegelsene blir større og mer nervøse. Da får man flere kraftige dager begge veier.

Når volatiliteten øker samtidig som markedet stiger, betyr det ofte at posisjoneringen er tyngre, forventningene høyere, og reaksjonene mer intense. Investorene jager fortsatt oppsiden, men de er også mer nervøse for å bli sittende feil.

Hva betyr «more length»?

Når Goldman sier at markedet bærer mer «length», betyr det at investorene har større netto long-eksponering. De eier mer aksjer, mer teknologi og mer AI-relatert eksponering enn tidligere.

Dette er positivt så lenge markedet stiger. Høy long-eksponering betyr at investorene har tro på videre oppgang og er villige til å ta risiko. Det gir kjøpspress og kan forlenge trenden.

Men høy «length» betyr også at mange flere allerede har kjøpt. Da blir markedet mer avhengig av at nye kjøpere kommer til, eller at inntjeningsforventningene fortsetter å stige. Hvis kursene begynner å falle, det man få en kombinasjon av færre som kan kjøpe og det kan være flere som samtidig kan få behov for å redusere eksponeringen.

Dette er markedspsykologien bak høy posisjonering: Det føles trygt fordi trenden er sterk, men risikoen øker fordi alle sitter på samme side av båten.

Global hedgefond-giring er på fireårstopper

Goldman peker på at global-hedgefond-net-giring har steget til det høyeste nivået på fire år. Økningen de siste fire ukene er også blant de sterkeste på fem år.

Dette skyldes både betydelig nettokjøp og mark-to-market-effekter. Mark-to-market betyr at posisjonene blir større i verdi når aksjene stiger. Selv uten at fondene kjøper mer, øker eksponeringen når kursene går opp.

Dette er viktig fordi det viser at hedgefondene igjen har mye risiko i markedet. Når netto giringen stiger raskt, betyr det at fondene blir mer følsomme for plutselige markedsbevegelser.

Så lenge markedet fortsetter opp, forsterker dette oppgangen. Men dersom markedet snur, kan samme giring bidra til raskere risikokutt. Hedgefondene er ofte mer fleksible enn langsiktige investorer. De kan redusere eksponering raskt når volatiliteten øker eller tapene bygger seg opp.

Derfor er høy hedgefond-giring et signal som både kan forklare videre oppgang og advare om større nedsiderisiko.

Bredde – men ikke på bekostning av AI

Goldman ser også tegn til bredere kapitalflyt. Penger går inn i finans, sykliske aksjer og deler av Europa og Asia. Det er positivt, fordi en oppgang som bare drives av én sektor er mer sårbar enn en oppgang hvor flere deler av markedet deltar.

Men den viktige nyansen er at denne bredden ikke kommer på bekostning av AI.

Investorene selger ikke AI for å kjøpe finans og syklisk. De eier AI videre, samtidig som de legger til andre områder. Dette er grunnen til at markedet kan se bredere ut uten at AI-lederskapet egentlig svekkes.

Det er også en forklaring på hvorfor Goldman sier at diskusjonen ikke handler om AI er over, men om hvordan man skal eie det videre. Kapitalen roterer ikke ut av AI. Den roterer dypere inn i AI-økosystemet.

Fra Mag 7 til semis og asiatiske chipaksjer

Et av de mest interessante poengene er at Mag 7-eksponeringen har falt til ett års lav, mens samlet amerikansk teknologi-eksponering har steget mot fem års topp.

Ved første øyekast kan dette virke motstridende. Men det viser et viktig skifte i AI-handelen.

Investorene legger ikke nødvendigvis bare mer penger i de største mega-cap teknologiselskapene. De flytter kapitalen dypere inn i AI-verdikjeden, særlig mot halvledere og asiatiske chip-produsenter.

Dette betyr at AI-handelen blir mer spesialisert. I starten av AI-bølgen kjøpte mange de store og åpenbare vinnerne. Nå forsøker investorene å finne de selskapene som får den mest direkte inntjeningseffekten fra capex-syklusen.

Dette er en mer moden fase. Markedet skiller tydeligere mellom dem som finansierer AI-investeringene, og dem som mottar pengene gjennom ordre, leveranser og kapasitetsmangel.

Makro er tilbake

Den andre store observasjonen fra juni er at makro igjen har blitt viktig. Iran-avtalen bidro til å fjerne en inflasjonsrisiko ved at oljeprisen ga tilbake mye av den geopolitiske premien. Men samtidig kom Fed tilbake som en ny kilde til usikkerhet. Det er fortsatt ikke en avtale mellom USA og Iran per søndag.

Dette er viktig. Markedet kan håndtere én type usikkerhet dersom en annen forsvinner, men det betyr ikke at risikoen blir borte. Den flytter seg.

Da oljeprisen falt, kunne markedet senke skuldrene rundt inflasjon fra energi. Men en mer haukete Fed gjorde at rentemarkedet igjen ble viktigere. Front-end rates repriset høyere etter FOMC, som betyr at markedet priset inn høyere korte renter eller mindre rom for rentekutt.

For aksjemarkedet er dette viktig fordi høyere korte renter påvirker verdsettelsen, finansieringskostnader og risikovilje. Det gjelder særlig for vekstaksjer og kapitalintensive AI-investeringer.

Hendelsesvolatilitet må prises mer forsiktig

Goldman peker på at markedet nå bør prise inn mer event volatility rundt viktige makrohendelser, som Nonfarm Payrolls og FOMC-møter.

Dette betyr at investorene ikke kan anta at alle nøkkeltall og sentralbankmøter vil passere uten større markedsreaksjoner. Når Fed blir mer usikker, og markedet er tungt posisjonert, kan makrotall få større betydning.

Dette er et viktig skifte fra perioder hvor markedet nesten utelukkende handlet AI. Når makro er tilbake, må investorene følge både AI-estimater og rentemarkedet.

Markedet kan fortsatt være AI-drevet, men det handler ikke i vakuum. Hvis rentene beveger seg feil vei, kan selv sterke AI-aksjer få mer volatilitet.

Investorene har raskt lagt geopolitisk risiko bak seg

Et annet interessant poeng er hvor raskt markedet har sluttet å bry seg om olje- og geopolitisk risiko. Brent har gitt tilbake mesteparten av krigspremien. Fond- og hedgefond har solgt nesten 25 milliarder dollar i råolje de siste syv ukene. Shortposisjonene i olje har nådd nye høyder, og netto long-posisjoneringen er lavere enn før krigen.

Dette viser hvor raskt kapitalen kan skifte fokus.

For bare kort tid siden var olje, Hormuz og inflasjonsrisiko sentrale temaer. Nå har investorene i stor grad lukket boken på olje og flyttet oppmerksomheten tilbake til renter, Fed og AI.

Dette er markedspsykologi i praksis. Når en risiko ser ut til å bli mindre relevant, fjerner investorene den raskt fra porteføljene. Men det kan også skape ny risiko dersom markedet blir for ensidig posisjonert.

Hvis alle har solgt olje og bygget shorts, kan en ny geopolitisk forverring eller et uventet oljesjokk få stor effekt. Da må mange posisjoner reverseres samtidig. Og vipps kan olje bidra til at inflasjonsusikkerheten kommer tilbake til arenaen.

Systematiske flows forsterker bevegelsene

Goldman peker også på at systematiske flows fortsatt er en viktig forsterker. Det gjelder særlig dealer gamma fra girede ETF-er, blant annet i Korea.

Girede ETF-er må justere eksponeringen når markedet beveger seg. I sterke oppganger kan de bidra til mer kjøpspress. Under nedganger kan de bidra til mer salgspress. Dette gjør at markedet kan bevege seg mer enn de fundamentale nyhetene skulle tilsi.

Goldman trekker frem at dealer gamma-rebalansering fra girede ETF-er kan overstige 20 prosent av Koreas daglige markedsvolum på store bevegelsesdager. Det er betydelig.

Dette betyr at i enkelte markeder kan tekniske og mekaniske flows bli en svært stor del av den daglige kursbevegelsen. Når AI og halvledere samtidig er viktige drivere i Korea, kan slike mekanismer forsterke både opp- og nedturer.

Hvorfor Korea er viktig

Korea er blitt et viktig marked i den globale AI-handelen fordi landet har stor eksponering mot minne, halvledere og teknologisk infrastruktur. Når AI-temaet er sterkt, får Korea ofte kapitalflyt. Når semiconductors blir volatile, kan Korea også bli et episenter for større utslag.

Dette gjør koreanske markedsbevegelser mer relevante for globale investorer enn tidligere. Korea er ikke bare et lokalt aksjemarked. Det er en del av den globale AI-risikokjeden.

Når girede ETF-er i tillegg vokser kraftig, øker faren for at bevegelser i Korea kan bli forsterket av mekaniske kapitalstrømmer.

Dette er et godt eksempel på hvordan moderne markeder fungerer. Det er ikke bare fundamentale nyheter som flytter kursene. Produktstruktur, giring, opsjoner og dealer-hedging kan også bli viktige drivere.

Mer volatilitet betyr ikke nødvendigvis svakere marked

Det er viktig å skille mellom volatilitet og svakhet. Goldman sier ikke at AI-trenden er over. De sier at markedet nå bærer mer risiko og derfor mer volatilitet.

En sterk trend kan godt fortsette med høyere volatilitet. Det ser vi ofte i modne bullmarkeder. Kursene stiger videre, men bevegelsene blir større. Korreksjonene blir skarpere. Rotasjonene blir mer intense. Og reaksjonene på nyheter blir kraftigere.

Dette er fordi posisjoneringen er høyere. Når flere har store posisjoner, blir hver bevegelse viktigere. Små nyheter kan gi store utslag fordi mange investorer må justere eksponeringen samtidig.

Derfor er økt volatilitet et tegn på at markedet går inn i en mer krevende fase, ikke nødvendigvis at markedet har nådd toppen.

Hva investorene bør følge med på

Det viktigste fremover er å følge om AI-inntjeningsmomentumet fortsetter å støtte aksjene. Så lenge capex-forventningene og earnings revisjonene holder seg sterke, vil markedet trolig fortsette å gi AI-temaet benefits-of-the-doubt.

Samtidig bør man følge med på hedgefond-giring og teknologi-volatilitet. Hvis netto giringen fortsetter å stige samtidig som VXN og teknologi-volatilitet øker, blir markedet mer sårbart.

Olje bør også følges. Når investorene har bygget store short posisjoner i råolje, kan en uventet rekyl gi inflasjonsfrykt og påvirke renter. Det kan igjen slå inn i teknologi og vekstaksjer.

Til slutt er Korea og asiatiske chipaksjer viktige indikatorer. De fungerer i økende grad som globale temperaturmålere for AI-risk appetitt.

Konklusjon

Goldman sitt hovedbudskap er at AI fortsatt er den sterkeste strukturelle historien i markedet. Capex-forventningene er robuste, inntjeningsestimatene stiger, teknologi får fortsatt store inflows, og halvledere er fortsatt den mest kjøpte globale subsektoren.

Men markedet har blitt mer risikofylt under overflaten. Investorene bærer mer long-eksponering, hedgefond-giringen er på en fire års topp, teknologi-volatiliteten øker relativt til det brede markedet, og systematiske flows kan forsterke bevegelsene.

Dette betyr ikke at AI-handelen er over. Det betyr at den har gått inn i en mer moden fase, hvor oppsiden fortsatt kan være betydelig, men hvor bevegelsene trolig blir større.

Hovedpoenget er enkelt:
Markedet eier mer AI, bruker mer giring og er derfor mer følsomt. Så lenge kapitalen fortsetter inn og estimatene stiger, kan trenden fortsette. Men når mer «length» og mer leverage bygges inn i samme tema, øker også risikoen for kraftigere korreksjoner dersom momentumet snur.

Kilder: Goldman Sachs / Lee Coppersmith, Goldman Sachs Prime Brokerage

———

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, tekniske og fundamentale betraktninger, og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Wall Street – Tilstanden til oljeselskapene på Wall Street!

Dashboardet gir en rask oversikt over de store olje- og oljeservice selskapene på Wall Street.

Her har jeg brukt avstanden til 50 dager glidende snitt som en momentum- og sentimentindikator.

Jo lenger avstanden fra 50 dager snittet er jo mer psykologi kan prege aksjene. Samtidig som vi kjapt ser tilstanden til sektoren etter hvor mange aksjer som er overkjøpte vs oversolgte.

97 % av aksjene er under 50 dager snittet, hvilket sier oss at investorer over de siste 2,5 mnd. har tap på sine posisjoner. Dette betyr at negativ psykologi kan prege sektoren.

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter.Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Wall Street - Hvilken bredde? Ser den ikke! Markedet er fortsatt først og fremst på temaet long AI!

Inside Oslo Børs: Dette er vanligvis analyser jeg sender til mine profesjonelle kunder, men jeg har også valgt å bruke tid på å gjøre dem om til artikler. Årsaken er enkel: Over tid bidrar slike analyser til bedre markedsforståelse og en dypere innsikt i hva som faktisk driver aksjemarkedet.

En abonnent sendte meg nylig en privat melding og spurte hvorfor disse analysene er viktige for vedkommende som først og fremst investerer på Oslo Børs.

Svaret er at aksjemarkedene henger sammen. Posisjonering, momentum, sektorrotasjon, makro, kapitalflyt og tekniske trender påvirker det generelle sentimentet på tvers av børser og regioner. Dersom USA faller kraftig og mer enn normalt, og dette skaper økt frykt blant investorene, vil det som regel også påvirke mange sektorer på Oslo Børs.

Derfor er det viktig å forstå hva som skjer under overflaten i markedet og spesielt på Wall Street. Kapitalstrømmer, sentiment, short-covering, sektorrotasjon og investorposisjonering kan ofte forklare hvorfor enkelte temaer styrker seg, mens andre svekkes. Det gir også bedre forståelse av den røde tråden i markedet.

Disse artiklene og analysene handler derfor ikke bare om USA eller globale markeder isolert sett. De handler om å forstå de kreftene som påvirker risikoviljen, sektorene og enkeltaksjene også her hjemme. Leser man slike analyser over tid, får man et langt bedre grunnlag for å forstå hvordan markedet beveger seg, hvorfor rotasjoner oppstår, og hvilke signaler som kan få betydning for Oslo Børs.

Etter signalene om en mulig Iran-avtale ventet flere investorer at markedet kunne få en bredere rotasjon. Tanken var at lavere oljepris, mindre inflasjonsfrykt og lettere finansielle forhold skulle gi en «Pfizer-vaksine»-lignende rotasjon, slik vi så etter vaksinenyheten i 2020.

Da flyttet kapitalen seg raskt fra de trygge vekstvinnerne og over i sykliske aksjer, verdiaksjer, banker, industri og selskaper som hadde hengt etter.

Goldman Sachs’ Louis Miller stiller i stedet det mest relevante spørsmålet: Har det skjedd noen bredde endring?

For selv om det finnes tegn til rotasjon i enkelte deler av markedet, er hovedtraden fortsatt long AI. Kapitalen forlater ikke AI-temaet. Men den blir snarere mer selektiv innenfor AI, samtidig som investorene forsøker å finne andre områder som man kan eie ved siden av AI.

Det er et viktig skille. Markedet har ikke rotert bort fra AI. Det har utvidet ønskelisten, men beholdt AI som hovedtrade.

Hvorfor den store rotasjonen ikke har kommet

En Iran-avtale kunne i teorien vært nok til å endre markedsledelsen. Lavere oljepris reduserer inflasjonsrisikoen. Lavere inflasjonsrisiko kan gi mindre press på rentene. Lavere renter kan støtte sykliske aksjer, verdiaksjer og deler av markedet som har vært undervektet.

Men denne rotasjonen har ikke fått samme kraft som mange ventet.

Årsaken ifølge Louis Miller er at to krefter fortsatt holder markedet inne i AI-handelen. Den første er usikkerheten rundt Fed og rentebildet. Den andre er det sterke momentumet i AI-investeringene.

Når rentebildet fortsatt er uklart og sentralbanken oppfattes som mer haukete, blir investorene mindre villige til å gå tungt inn i hele det sykliske markedet. Samtidig fortsetter AI-selskapene og AI-infrastrukturen å levere sterk inntjenings- og estimatmomentum. Da blir det vanskelig å selge det som fortsatt fungerer.

Dette er markedspsykologien i korte trekk: Investorene kan være interessert i bredde/spre sine investeringer, men de tør ikke gi slipp på AI.

AI-handelen lever fortsatt

Goldman sitt viktigste poeng er at handelen fortsatt er long AI. Selv om debatten om token-priser, billigere modeller og avkastning på AI-investeringer har økt, er investeringsbildet for 2027 fortsatt svært sterkt.

Det betyr at AI-capex fortsatt ventes å øke kraftig, både i absolutte beløp og i veksttakt. Store teknologiselskaper skal fortsatt bygge datasentre, kjøpe halvledere, investere i minne, nettverk, strøm, kjøling og annen infrastruktur.

Dette er viktig fordi aksjemarkedet ikke bare ser på dagens inntjening. Det priser retningen i fremtidige estimater. Når markedet tror at AI-investeringene i 2026 og 2027 blir høyere enn tidligere ventet, løftes også forventningene til selskapene som leverer infrastruktur til denne syklusen.

Derfor fortsetter AI-infrastruktur vinnerne å stige.

Tokens som råvare ikke nødvendigvis negativt for AI-handelen

En av de viktigste debattene nå er om AI-modeller og token-priser blir råvarebasert. Dersom det blir mye billigere å bruke AI, kan noen mene at lønnsomheten i deler av AI-verdikjeden blir presset.

Men Goldman peker på at dette ikke nødvendigvis svekker selve AI-investeringstemaet. Billigere AI kan også føre til mer bruk, større etterspørsel og økt behov for infrastruktur.

Det samme har skjedd i mange teknologisykluser. Når kostnaden ved å bruke en teknologi faller, øker ofte volumet kraftig. Lavere pris per enhet betyr ikke alltid lavere total etterspørsel. Det kan tvert imot utløse mye bredere adopsjon.

Dette er en viktig nyanse. AI-handelen handler ikke bare om prisen på en token. Den handler om hvor mye datakraft, minne, serverkapasitet, strøm og infrastruktur som trengs når bruken eksploderer.

Memory leder fortsatt

Goldman trekker frem at minneaksjer har steget over 200 prosent hittil i år, men likevel er blant de sterkeste temaene i markedet. Inference-beneficiaries ligger også høyt på listen. Inference-beneficiaries er selskaper som tjener på at AI går fra å være noe som trenes opp, til å bli noe som brukes hele tiden. Den viktigste gruppen er selskaper som leverer chips og akseleratorer som gjør AI-bruken raskere og billigere. Her vil typiske eksempler være Nvidia, AMD, Broadcom og i noen sammenhenger Qualcomm, særlig der AI flyttes ut på enheter og ikke bare kjøres i datasentre.

Dette er ikke tilfeldig. I AI-verdikjeden er minne og inference to områder hvor markedet ser sterk etterspørsel. Treningen av store modeller var den første fasen. Nå blir markedet mer opptatt av bruken av AI i stor skala. Når AI-modeller skal brukes av millioner av brukere og selskaper, krever det enorm datakapasitet.

Inference er selve bruksfasen. Det er der modellene svarer, analyserer, genererer, automatiserer og utfører oppgaver. Jo mer AI brukes i praksis, desto større blir behovet for effektiv infrastruktur.

Dette er grunnen til at markedet fortsatt betaler opp for disse aksjene. Investorene ser ikke bare på historisk kursoppgang, men på at inntjeningsmomentumet fortsatt peker opp.

Hvorfor inntjeningsmomentum er viktigere enn bare kursoppgang

Når en aksje eller sektor har steget mye, er det lett å konkludere med at den er dyr. Men det mest avgjørende spørsmålet er om inntjeningsforventningene stiger like raskt eller raskere enn kursene.

Goldman peker på at kursene i enkelte AI-temaer fortsatt har hatt et etterslep i forhold til EPS-momentum. Det betyr at analytikernes inntjeningsforventninger har blitt oppjustert så kraftig at aksjene fortsatt kan fremstå støttet av fundamentale estimater.

Dette forklarer hvorfor dyre aksjer kan fortsette å bli dyrere. Så lenge estimatene løftes, har investorene et argument for å bli værende. Det er først når kursene stiger videre samtidig som estimatene flater ut eller svekkes, at risikoen øker markant.

Derfor må AI ikke bare vurderes gjennom verdsettelse, men også gjennom retningen på inntjeningsforventningene.

Europa: Aerospace som alternativt vekstcase

Goldman trekker også frem europeisk sivil luftfart og aerospace som et interessant område. Sektoren er fortsatt lavere enn før krigen og ligger under sine siste topper, men trenden er stigende.

Dette er viktig fordi det viser at Goldman ikke bare er bull til AI. De ser etter andre sekulære veksttemaer hvor prisingen ikke er like ekstrem, og hvor det finnes konkrete katalysatorer.

Sivil aerospace drar nytte av flere drivere: flyselskaper må fornye flåtene sine, forsyningskjeder er fortsatt stramme, ordrebøkene er sterke, og enkelte selskaper har eksponering mot både forsvar, kraft og industrivekst. Den neste katalysatoren er Farnborough Airshow, hvor selskapene kan gi oppdateringer om ordrebøker og etterspørsel.

Dette er en annen type veksthistorie enn AI. Den er mindre euforisk, mer industriell og mer knyttet til reelle ordrebøker. Det kan gjøre den interessant i et marked hvor investorene vil ha vekst, men ikke nødvendigvis bare AI.

Forsvar: Det gamle temaet har mistet momentum

Forsvarsaksjer har vært et av de store temaene de siste årene, men Goldman peker på at den globale forsvarsinteressen har mistet momentum, selv om de geopolitiske konfliktene har blitt mer intense.

Dette kan virke overraskende. Man skulle tro at mer geopolitisk uro automatisk løfter forsvarsaksjer. Men markedet fungerer ikke alltid slik. Når et tema allerede er godt eid, må det komme nye inntjeningsimpulser for at aksjene skal fortsette å stige.

Det betyr at forsvar i større grad har blitt et mikroperspektiv. Investorene vil ikke lenger kjøpe alt som heter forsvar. De vil se selskaper med bedre EPS-momentum, ny teknologi, bedre marginer eller tydeligere vekst.

Dette er grunnen til at fokuset flyttes fra tradisjonell forsvarsindustri til «new defense»: droner, missiler, satellitter, navigasjon, romarkitektur og avanserte systemer.

Hvorfor «new defense» er mer interessant enn tradisjonelt forsvar

Tradisjonelt forsvar handler ofte om artilleri, kjøretøy, ammunisjon og større plattformer. Dette er fortsatt viktig, men markedet ser i økende grad etter områder med høyere teknologiinnhold og sterkere langsiktig vekst.

New defense handler om hvordan moderne krigføring endres. Droner, satellitter, elektronisk krigføring, presisjonsvåpen, navigasjon, cyber, rombasert infrastruktur og autonomi blir stadig viktigere.

Dette gjør at forsvarstemaet kan utvikle seg fra å være en geopolitisk hedge til å bli et teknologitema. Det passer også bedre med investorpsykologien i dagens marked, hvor kapitalen søker selskaper med teknologisk skalerbarhet, høyere marginpotensial og sekulær vekst.

NATO-toppmøtet i juli kan gi positiv nyhetsflyt for europeisk opprustning, men Goldman antyder at den langsiktige vinnergruppen trolig er de mer teknologitunge forsvarsnavnene.

Ikke kjemp mot Kina

Et av de viktigste poengene i analysen handler om Kina. Goldman peker på at Kinas femårsplan legger betydelig vekt på eksportdrevet vekst, der kinesiske selskaper skal konkurrere globalt på både pris og teknologi.

Dette er en strukturell utfordring for europeisk industri.

Europeiske multinasjonale selskaper er spesielt utsatt fordi de møter kinesisk konkurranse i flere markeder samtidig: i Kina, i Europa og i resten av verden. Det gjelder særlig sektorer som bil, kjemikalier, kapitalvarer og med-tech.

Når kinesiske selskaper blir mer konkurransedyktige, kan europeiske selskaper møte press på både volum, priser og marginer. Dette kan etter hvert slå ut i svakere EPS-estimater.

BMWs svake guiding og negative kursreaksjon brukes som et eksempel på at markedet kanskje fortsatt undervurderer presset fra kinesisk konkurranse.

Hvorfor dette er viktig for europeisk industri

Europeisk industri har lenge hatt sterke merkevarer, teknologi, distribusjon og kundelojalitet. Men dersom kinesiske konkurrenter tilbyr produkter som er billigere og teknologisk gode nok, endres konkurransebildet.

Dette er ikke bare et syklisk problem. Det kan bli strukturelt.

Et syklisk problem betyr at etterspørselen er svak en periode, men kommer tilbake. Et strukturelt problem betyr at konkurranseforholdene har endret seg til å bli mer varig.

Goldman peker på at en rekyl i europeiske kjemikalier etter Hormuz-lettelsen kan gi et bedre tidspunkt for å uttrykke et negativt syn på sektoren. Det handler ikke bare om olje eller energi. Det handler om at kinesisk overkapasitet og eksportpress kan holde marginene under press.

Renter: USA er mer AI-drevet enn rentedrevet

Goldman mener at det amerikanske aksjemarkedet nå er mer AI-drevet enn rentedrevet. Det betyr at AI-momentumet er så sterkt at det kan overskygge normale renteimpulser, så lenge det ikke kommer et større inflasjonssjokk.

Dette er et svært viktig poeng. I vanlige perioder vil høyere renter presse vekstaksjer. Men i dagens marked kan AI-inntjeningsmomentumet være sterkt nok til at teknologisektoren tåler et noe mer stigende rentebilde.

Det betyr ikke at renter er irrelevante. Det betyr at aksjemarkedet foreløpig har valgt å fokusere mer på AI-capex, inntjeningsmomentum og teknologisk lederskap enn på renteuro.

Men dette har en grense. Dersom inflasjonen overrasker kraftig på oppsiden, eller rentene stiger så mye at finansieringskostnadene påvirker capex, kan rentene igjen bli viktigere for amerikanske aksjer.

Dollaren kan styrke seg

Goldman peker på at den største konsekvensen av et mer haukete bilde kan være sterkere dollar, snarere enn et langvarig problem for aksjer.

Dette er viktig fordi dollarstyrken påvirker globale markeder. En sterkere dollar kan være krevende for emerging markets, råvarer og internasjonale selskaper med stor utenlandsk eksponering, som mega caps. Samtidig kan amerikanske AI-aksjer fortsatt gjøre det bra dersom inntjeningsmomentumet er sterkt nok.

Dette skaper en ny divergens. USA kan fortsette å være sterkt drevet av AI, mens andre regioner blir mer følsomme for renter, valuta og lokale sentralbanker.

Asia AI kan bli en regional diversifisering

Goldman peker på at asiatiske AI-aksjer har hengt etter amerikanske AI-aksjer, men begynner å ta igjen noe av etterslepet. Dette kan gi en regional diversifisering innen samme tema.

Det er viktig fordi AI ikke bare er et amerikansk fenomen. Asia har sentrale deler av verdikjeden: halvledere, minne, komponenter, produksjon, utstyr og elektronikk. Dersom markedet begynner å prise inn at AI-kapex blir globalt og langvarig, kan asiatiske AI-selskaper få mer kapital.

Dette betyr likevel ikke at risikoen blir borte. Asia AI er fortsatt knyttet til samme globale teknologi- og halvledertema. Det gir diversifisering geografisk, men ikke nødvendigvis full tematisk diversifisering.

Japan: Rentene betyr mer utenfor USA

I resten av verden er rentene mer relevante enn i USA. Japan er et godt eksempel. Bank of Japan hevet renten med 25 basispunkter, og japanske store banker steg til nye topper.

Dette gir mening. Banker tjener ofte mer når rentene stiger fra svært lave nivåer, fordi rentemarginene kan bedre seg. I Japan, hvor rentene har vært ekstremt lave i lang tid, kan et regimeskifte i pengepolitikken være svært viktig for banksektoren.

Dette viser at et mer haukete rentebilde ikke er negativt for alle sektorer. For banker kan det være positivt, særlig dersom økonomien tåler høyere renter og kredittkvaliteten holder seg god.

Japan er derfor et marked hvor renteoppgang kan støtte enkelte sektorer, i motsetning til USA hvor investorene først og fremst er opptatt av AI.

Hva betyr «broadening» egentlig nå?

Markedet har ikke fått en bred og klassisk rotasjon bort fra teknologi. Det vi ser, er mer selektiv bredde.

AI er fortsatt hovedtemaet. Ved siden av AI finnes det interessante lommer i aerospace, metaller, enkelte sykliske verdiaksjer, healthcare, og japanske banker. Samtidig er defensive- og energiaksjer mindre attraktive i denne analysen.

Dette betyr at markedet ikke nødvendigvis er smalere på samme måte som tidligere, men det er heller ikke en enkel «alt stiger»-rotasjon. Kapitalen flytter seg mot områder hvor det er inntjeningsmomentum, strukturell vekst eller at makroforhold gir støtte.

Det er dette som gjør dagens marked mer krevende. Det holder ikke å si at markedet får en sterkere bredde. Man må spørre seg hvor bredden faktisk kommer, og om den er sterk nok til å utfordre AI-lederskapet.

Markedspsykologien: Investorene vil eie mer, men ikke hva som helst

Den underliggende psykologien er at investorene fortsatt vil ha risiko, men de er mer selektive enn før. De vil eie AI, men også finne andre vekst- og sykliske temaer som kan fungere dersom markedet holder seg sterkt.

Dette har historisk sett representert en moden fase av et bullmarked. I starten kjøper investorene de mest åpenbare vinnerne. Etter hvert leter de etter andre og tredje runde av samme tema, eller nærliggende temaer med bedre prising.

Men så lenge AI fortsatt har sterkest EPS-momentum, er det vanskelig å se at kapitalen virkelig skal forlate dette temaet uten et eksternt sjokk.

Det er derfor Goldman sier at handelen fortsatt er long AI.

Konklusjon

Analysen fra Goldman viser at markedet ikke har fått den store brede rotasjonen mange ventet etter Iran-MOU-en. AI er fortsatt den dominerende handelen. Til tross for debatten om token-priser og avkastning på AI-investeringer, peker capex-bildet for 2027 fortsatt mot svært sterk aktivitet. Det støtter AI-infrastruktur, minne, inference og hardware-vinnere.

Samtidig finnes det selektive muligheter utenfor AI. Europeisk aerospace har støtte fra ordrebøker, fly fornyelse og mulig positiv nyhetsflyt. Forsvarstemaet blir mer teknologisk og mindre bredt. Japanske banker støttes av et mer haukete Bank of Japan-regime. Asiatiske AI-aksjer kan begynne å hente inn noe av forspranget til USA.

På den negative siden står europeisk industri overfor økende kinesisk konkurranse, særlig innen biler, kjemikalier, kapitalvarer og medtech. I Storbritannia er innenlandske aksjer og boligbyggere presset av renter og politisk usikkerhet.

Det viktigste hovedpoenget er likevel dette: Markedet har ikke forlatt AI. Det har bare begynt å lete etter andre ting å eie i tillegg. Så lenge AI-inntjeningsmomentumet er sterkt og capex-forventningene peker opp, er det fortsatt vanskelig å snakke om en ekte rotasjon bort fra AI.

Dette er ikke et bredt marked i klassisk forstand. Det er et AI-ledet marked med selektiv bredde rundt seg.

Kilder: Goldman Sachs / Louis Miller, Goldman Sachs FICC & Equities, Bloomberg

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter.Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Weekendrapport 20. juni: Sjømat under press, tankmarkedet holder seg sterkt og noen nye selskapsspesifikke drivere

De rapportene jeg har fått lest hittil i weekenden gir et mer selektivt markedsbilde. Lavere oljepris og mindre geopolitisk risikopremie støtter oppgangen, men flere norske enkeltaksjer får samtidig tydelige selskapsspesifikke drivere inn mot sommeren og Q2-sesongen.

Hovedtemaene er økt biomasse og press på lakseprisene, fortsatt sterke tankrater, høyere aktivitet og bedre kontraktsutsikter i subsea og oljeservice, samt flere viktige megleroppdateringer på enkeltaksjer som Storebrand, Elopak, Lerøy Seafood Group, Stolt-Nielsen, Orkla og Yara. Det viktige er å finne ut hvor mye markedet allerede har diskontert eller ikke.

Dette er en redaksjonell markedsomtale. Når kjøps-, hold- eller salgsanbefalinger omtales, er dette meglerhusenes vurderinger og ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs.

Markedet: lavere oljepris kan gi bedre bredde, men risikoen er ikke borte

SEB skriver i sin nordiske strategirapport at US-Iran-avtalen har dempet presset på oljeprisen og bedret utsiktene for inflasjon, renter og vekst. Mens amerikanske aksjer lenge har vært støttet av AI- og halvledertemaet, mener SEB at lavere oljepris og lavere rentepress kan gi bedre forutsetninger for at europeiske og nordiske aksjer tar igjen noe av etterslepet.

Dette er viktig for Oslo Børs fordi markedet nå beveger seg fra et geopolitisk olje- shipping og forsvars marked til et mer ordinært resultat- og estimatbilde. Energiaksjer mister noe av støtten fra risikopremien fra oljeprisen/geopolitisk, mens rentesensitive sektorer, industri, bank, forsikring og enkelte konsum- og teknologinavn kan få bedre relativ interesse dersom rentefrykten dempes.

Samtidig er bildet ikke entydig. Flere rapporter peker på at avtalen foreløpig er et rammeverk, ikke en varig løsning. Markedet vil derfor følge om Hormuz-trafikken faktisk normaliseres, om energiprisene holder seg nede, og om lavere oljepris etter hvert gir støtte til marginer, renter og forbruk.

Sjømat: bedre biologi, men kortsiktig press på lakseprisen

Sjømatsektoren får ytterligere informasjon inn mot helgen. Arctic skriver at norsk biomasse ved utgangen av mai var opp 2,6 prosent fra året før, etter en vekst på bare 0,3 prosent i april. Antall fisk i sjøen var ned 1,1 prosent, men gjennomsnittsvekten var 3,8 prosent høyere. Samtidig var fôringen opp 9 prosent fra året før, mens dødeligheten i mai var hele 51 prosent lavere enn i fjor.

Det positive er at biologien ser klart bedre ut. Lav dødelighet, god fôring og høyere slaktevekter gir et sterkere produksjonsgrunnlag. Det negative er at dette også gir høye volumer i markedet på kort sikt, og det er nettopp volumpresset som nå slår inn i spotprisene.

SEB venter en laksepris på rundt 63 kroner kiloen neste uke, ned fra rundt 66 kroner denne uken. DNB Carnegie peker på at konsensus for flere sjømataksjer ennå ikke fullt ut reflekterer den lavere spotprisen gjennom kvartalet. For Lerøy Seafood Group kutter DNB Carnegie 2026 EPS med 3 prosent og ligger 18 prosent under konsensus på operasjonell EBIT for Q2.

— DNB Carnegie beholder kursmålet for Lerøy Seafood Group på 55 kroner, og Kjøp.

For investorer er det viktig å skille mellom kortsiktig resultatpress og mer langsiktige tilbudsbegrensninger. Arctic peker på at trafikklyssystemet i praksis gir nær null volumvekst i Norge de neste to årene, fordi veksten i grønne områder nesten utlignes av reduksjon i røde områder. Dermed er kortsiktig volumpress negativt for inntjeningen, mens lav strukturell tilbudsvekst fortsatt er en viktig langsiktig faktor for sektoren.

I en sales view (fra en megler, kan i perioder avvike fra meglerselskapets offisielle syn) fra DNB Carnegie trekkes det også frem at Mowi nylig har reagert opp fra teknisk støtte rundt 191 kroner, etter å ha bunnet rundt 186-nivået tidligere i juni. Lerøy har tidligere testet området rundt 40 kroner, mens SalMar har korrigert tilbake mot støtteområdet like over 500 kroner. Samtidig trekkes svakere krone frem som et positivt motstykke til lavere spotpris.

Tank og shipping: spotratene holder seg sterke, men markedet blir mer selektivt

Shippingoppdateringene viser fortsatt svært høye rater i flere segmenter. Pareto skriver at VLCC-markedet i Midtøsten endelig har begynt å bevege seg tydelig, etter flere sterke dager i Atlanteren. Flere rapporter peker på økende trafikk gjennom Hormuz, men også på at det fortsatt ikke er full normalisering av innkommende ballastreiser og ordinær eksportaktivitet.

SEB viser til VLCC US Gulf-rater på 133.600 dollar dagen, opp 18.400 dollar, Suezmax på 73.200 dollar dagen, LR2 på 135.800 dollar dagen og Capesize på 32.200 dollar dagen. Pareto peker samtidig på at Frontline handles rundt 1,44 ganger P/NAV og 1,3 ganger EV/GAV, mens Capital Tankers fortsatt trekkes frem med lavere P/NAV rundt 0,68.

For tankaksjer er kjernen nå at inntjeningsmomentet er sterkt, men at verdsettelsen i flere navn igjen har blitt mer krevende. Dersom VLCC-rater over 100.000 dollar dagen varer ved, kan det gi høyere estimater og økte utbytteforventninger. Samtidig vil en gradvis normalisering i Hormuz og økt iransk oljeeksport kunne dempe noe av premien i markedet etter hvert.

DNB Carnegie kutter kursmålet på Stolt-Nielsen noe, men peker fortsatt på at selskapet fremstår attraktivt priset relativt til tankerpeers. Meglerhuset viser samtidig til usikkerhet rundt kjemikalietrade, en voksende ordrebok og et fortsatt skjørt geopolitisk bilde.

— DNB Carnegie senker kursmålet for Stolt-Nielsen til 340 kroner (350), gjentar Hold.

Innen bilfrakt peker DNB Carnegie på at EU-kommisjonen forbereder toll på kinesiskproduserte plug-in hybrider. For bilfraktmarkedet er dette relevant fordi Kina-Europa-traden utgjør en viktig del av global tonnmil-etterspørsel i bilfrakt-markedet. En eventuell toll kan dempe noe av den sterke veksten i kinesisk bileksport til Europa, men effekten vil avhenge av nivået på tollen og hvor mye konkurransekraft kinesiske produsenter fortsatt beholder.

Subsea og oljeservice: Petrobras-tender og nye norske prosjekter gir bedre synlighet

Den mest interessante oljeserviceoppdateringen kommer fra DNB Carnegie, som omtaler Petrobras-tenderen for PLSV- og HLS-fartøy med oppstart i 2028. Tenderen fikk få budgivere, noe som reflekterer begrenset tilgjengelighet på relevante fartøy. DOF Group, Seagems, som er 50 prosent eid av Paratus, og Subsea 7 deltok i prosessen.

DNB Carnegie viser til tilbudte PLSV-rater i midtre til høye 300.000 dollar dagen for høyspesifikasjonsfartøy og lave 300.000 dollar dagen for lavere spesifikasjoner. Dette er tydelig over nivåene fra forrige store Petrobras-tender. Meglerhuset mener eksisterende fartøy sannsynligvis blir forlenget på høyere rater enn både tidligere anbud og dagens kontraktsnivåer.

For DOF Group peker DNB Carnegie på mulig EBITDA-oppside på 3-4 prosent fra 2028 dersom relevante fartøy forlenges på nivåer nær nedre del av tilbudsintervallet. For Paratus er samme tema viktig gjennom Seagems-eksponeringen. For Subsea 7 er HLS-delen av anbudet mer relevant, men rapporten viser uansett at subsea-markedet fortsatt har stram fartøykapasitet i flere nisjer.

Moreld får også ny støtte fra flere kommentarer. SB1 Markets skriver at Vår Energis FID på Balder Next New Wells kan utløse en større offshorekontrakt for Ocean Installer. Pareto peker i tillegg på at Equinors TWIN-prosjekt på Troll kan gi Ocean Installer en god posisjon også der. Dette er viktig fordi Ocean Installer står for rundt 80 prosent av Morelds EBITDA, og høyere backlogdekning for 2027 kan redusere estimatusikkerheten betydelig.

— Pareto beholder kursmålet for Moreld på 26 kroner, og Kjøp.

Odfjell Technology trekkes også frem etter en toårig kontraktsforlengelse på drilling services i Nordsjøen. Fearnley omtaler forlengelsen som positiv for synlighet, mens DNB Carnegie og Arctic vurderer den som nøytral for estimatene, men positiv for ordregrunnlaget.

— Fearnley Securities beholder kursmålet for Odfjell Technology på 87 kroner, og Kjøp.

Energi og materialer: lavere olje, lavere gass og press på råvareprisene

Energi- og råvarebildet er fortsatt preget av normalisering etter US-Iran-avtalen. Flere rapporter viser til at Brent har falt kraftig fra krigspremien, men samtidig stabilisert seg rundt 80 dollar fatet. Arctic peker på at produktpriser og forwardkurver fortsatt signaliserer at markedet ikke er helt normalisert, selv om risikopremien har falt.

For E&P-sektoren skriver DNB Carnegie at Equinors kapitalmarkedsdag ble godt mottatt, særlig på grunn av tydeligere rammeverk for tilbakekjøp og fortsatt disiplin i fornybarinvesteringer. Samtidig vurderer DNB Carnegie produksjonsambisjonene som krevende. For Vår Energi vurderes de siste porteføljetransaksjonene som stort sett verdinøytrale, med noe lavere kortsiktig produksjon, men også lavere nærstående kapitalbinding.

Innen materialer peker SEB på videre prispress i både aluminium og gjødsel. For Norsk Hydro trekkes mulig re-start av Slovalco frem. En re-start kan øke Hydros primæraluminiumsproduksjon med rundt 8 prosent, men vil samtidig kreve avklaringer rundt kraftpriser, støtteordninger og kapitalbehov. Aluminiumprisen er ifølge SEB ned 12 prosent fra toppen tidlig i juni.

For Yara peker både SEB og ABG Sundal Collier på lavere gjødselpriser etter tegn til gjenåpning av Hormuz. ABG viser til at Yaras pre-quarter-materiale peker mot Q2 EBITDA på 1.277 millioner dollar i en volumnøytral modell, men at lavere produksjon trekker ned med 100-150 millioner dollar. ABG mener konsensus trolig flytter seg noe ned etter oppdateringen.

— ABG Sundal Collier beholder kursmålet for Yara på 575 kroner, og Hold.

Elopak: lavere kursmål, men SEB mener hovedcaset står

SEB kutter kursmålet for Elopak betydelig, men gjentar Kjøp. Bakgrunnen er svakere estimater etter forsinket ramp-up på linje 1 i Little Rock. Meglerhuset mener likevel at problemet ikke er strukturelt, og peker på at det amerikanske kartongmarkedet fortsatt er underforsynt etter kapasitetsnedleggelser hos konkurrenter.

SEB mener også at EMEA-bildet fortsatt er dempet, men at nedsiderisikoen er mer begrenset etter sikring av innsatskostnader og gjennomførte prisøkninger. Selskapet må bygge tilbake tillit etter resultatvarselet, men SEB peker på at aksjen handles rundt 10 ganger 2027 P/E og at Little Rock fortsatt kan bli en viktig inntjeningsdriver dersom ramp-up bedres.

— SEB senker kursmålet for Elopak til 49 kroner (62), og gjentar Kjøp.

Storebrand og Instabank: finanssektoren får egne drivere

SB1 Markets venter et godt andre kvartal for Storebrand, støttet av positive aksje- og obligasjonsmarkeder. Meglerhuset anslår et resultat før skatt på 1,5 milliarder kroner og en tilbakevendende EPS på 2,86 kroner, justert for normal skatt. Forsikringsresultatet ventes også sterkt, med sesongmessig bedre skadebilde og begrensede værhendelser.

Det viktigste i Storebrand-caset er likevel fortsatt strukturell vekst i sparing og pensjon. SB1 Markets peker på at forvaltningskapitalen kan vokse mer enn 10 prosent årlig over tid, støttet av demografi, høyere lønnsvekst og høyere rentenivå. Solvensgraden ventes rundt 204 prosent, og holdingselskapet har likviditet på rundt 5 milliarder kroner.

— SB1 Markets beholder kursmålet for Storebrand på 197 kroner, og Kjøp.

Pareto trekker samtidig frem Instabank etter at Finanstilsynet har senket bankens kapitalkrav. Instabank trekker den finske banklisenssøknaden og forblir norsk bank. Pareto vurderer nettoeffekten som positiv fordi lavere norske kapitalkrav reduserer behovet for å flytte struktur, samtidig som selskapet unngår dobbelt kostnadsnivå og organisatorisk belastning.

— Pareto beholder kursmålet for Instabank på 4,60 kroner, og Kjøp.

Orkla: DNB Carnegie er fortsatt forsiktig før Q2

DNB Carnegie gjentar Selg på Orkla og peker på at Q2-resultatet kan komme noe under konsensus, hovedsakelig på grunn av press i Jotun fra høyere råvarepriser. Meglerhuset venter at de konsoliderte porteføljeselskapene samlet sett utvikler seg omtrent som ventet, men at Jotun-bidraget kan bli lavere enn markedet legger til grunn.

Meglerhuset peker også på at Orkla prises omtrent på linje med deres sum-of-the-parts-verdi, mens aksjen historisk har handlet med rundt 15 prosent rabatt. Det gjør at DNB Carnegie ser begrenset sikkerhetsmargin i aksjen før Q2-rapporten.

— DNB Carnegie beholder kursmålet for Orkla på 95 kroner, og Selg.

Oppsummering

Weekendbildet er mer selektivt. Sjømatsektoren har fått bedre biologiske data, men kortsiktig inntjeningspress fra høy biomasse og lavere spotpris. Lerøy Seafood Group får redusert 2026-estimat fra DNB Carnegie, mens Mowi, Lerøy og SalMar teknisk sett fortsatt holder viktige støttenivåer etter korreksjonen.

Shipping er fortsatt sterkt i tank, særlig i VLCC, men verdsettelsen i flere tankaksjer er igjen mer krevende. Stolt-Nielsen får noe lavere kursmål fra DNB Carnegie, mens tankratene fortsatt gir betydelig kontantstrøm i flere selskaper. Bilfrakt-markedet må samtidig følge mulig EU-toll på kinesiske plug-in hybrider.

Oljeservice og subsea fremstår som den delen av energikjeden med nye selskapsdrivere. Petrobras-tenderen peker mot høyere dagrater for PLSV-fartøy, og Moreld kan få bedre 2027-synlighet dersom Ocean Installer vinner nye arbeider på Balder Next og Troll. Odfjell Technology får forlenget kontraktsdekning i Nordsjøen.

I enkeltaksjer er Storebrand støttet av kapitalmarkeder og strukturell vekst i sparing, Elopak får lavere kursmål men beholder Kjøp hos SEB, Yara påvirkes av lavere gjødselpriser og Orkla vurderes fortsatt forsiktig av DNB Carnegie. Hovedpoenget er at lavere oljepris kan gi bedre markedsbredde, men at aksjeutslagene trolig i større grad styres av selskapsspesifikke estimater og Q2-forventninger fremover.

———

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter. Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, tekniske og fundamentale betraktninger, og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.

AI-markedet løftes videre, men de som betaler regningen begynner å henge etter

Aksjemarkedet har hatt en ny sterk periode, og S&P 500 har nå steget i 11 av de siste 12 ukene. På overflaten ser dette ut som et marked med tydelig risikovilje, sterk teknologiinteresse og fortsatt tro på AI-temaet. Men analysen fra Goldman Sachs’ Tony Pasquariello peker på noe viktigere: dette er ikke bare en vanlig oppgang. Det er et marked preget av ekstrem endringstakt, enorme kapitalbehov, store transaksjoner og stadig mer komplisert posisjonering.

Det er nettopp dette som gjør dagens marked interessant, men også meget vanskelig. AI-temaet er fortsatt sterkt, men markedet begynner å skille tydeligere mellom selskapene som får betalt for AI-utbyggingen, og selskapene som må betale for den.

Det er et svært viktig skifte.

Et marked med enorm endringstakt

Pasquariello beskriver dagens marked som et av de mest fundamentalt dynamiske han har opplevd. Det handler om to ting: hvor raskt utviklingen skjer, og hvor stor kapitalflyten er.

Vi ser store emisjoner og børsnoteringer. Vi ser høy aktivitet innen oppkjøp og fusjoner. Vi ser en enorm investeringssyklus i AI, datasentre, energi, strømnett, kjøling og halvledere. Og vi ser et stort behov for finansiering for å støtte alt dette.

Dette er viktig fordi det viser at markedet ikke bare drives av spekulasjon. Det bygges faktisk kapasitet. Selskaper bruker enorme summer på fysisk infrastruktur. AI er ikke bare programvare og modeller. Det er også datasentre, strøm, minnebrikker, optikk, nettverk, kjøling, transformatorer og finansiering.

Men det skaper også en annen utfordring: Jo mer kapitalintensiv AI-syklusen blir, desto viktigere blir spørsmålet om hvem som faktisk tjener penger på den.

Markedet har også fått en mer syklisk undertone

Selv om AI får mest oppmerksomhet, viser markedet også en klarere pro-vekst og reflasjonspreget tone. Sykliske aksjer gjør det bedre enn defensive aksjer. Small caps gjør det bedre enn large caps. Finansaksjer bryter opp. Dette er klassiske tegn på at investorene ikke bare kjøper sikker vekst, men også begynner å prise inn bedre økonomisk aktivitet.

Dette passer med et miljø der nominell amerikansk BNP-vekst er over 5 prosent, og hvor investorene igjen begynner å vise mer risikovilje. Når markedet får tro på høyere aktivitet, bedre kredittvekst og mindre resesjonsfare, flyttes kapitalen ofte fra defensive sektorer til mer økonomisk sensitive aksjer.

Det er også dette som ligger bak begrepet «animal spirits». Investorene blir mer villige til å ta risiko, finansiere vekst, kjøpe sykliske aksjer og prise inn at økonomien kan holde seg sterkere lenger.

Dette kan støtte markedet, men det kan også gjøre det mer følsomt dersom rentene eller inflasjonen igjen beveger seg feil vei.

Oljeprisfallet endrer makrobildet

En viktig hendelse den siste tiden er det kraftige fallet i oljeprisen etter MOU-en rundt Iran/Hormuz. Goldman sitt oljeteam har senket sine forventninger og ser nå Brent på rundt 80 dollar i fjerde kvartal 2026 og et gjennomsnitt på 75 dollar i 2027.

Lavere oljepris er viktig for aksjemarkedet fordi det reduserer inflasjonspresset. Når oljeprisen faller, blir det lettere for markedet å tro at sentralbanken ikke trenger å stramme like mye til. Det kan støtte vekstaksjer, forbrukeraksjer, sykliske aksjer og generelt risikosentiment.

Pasquariello peker også på at oljemarkedets egen «VIX», altså implisitt volatilitet i olje, har falt kraftig. Det viser at markedet priser inn mindre frykt for store oljeprissjokk enn før krigen.

Men her finnes en viktig nyanse. Oljevolatiliteten har falt mer enn olje-forwardene har normalisert seg. Det betyr at markedet har fjernet mye av frykten, men ikke nødvendigvis priset inn full normalisering i de fysiske oljebalansene. Det er et signal om at risikoen er redusert, men ikke borte.

Fed: viktigere med troverdighet enn kortsiktig markedsjubel

En ny Fed-sjef skaper ofte mer volatilitet. Markedet må forstå reaksjonsmønsteret: Hva vektlegger den nye sentralbanksjefen? Hvor bekymret er han for inflasjon? Hvor mye tåler han av markedsuro? Hva skal til for rentekutt eller rentehevinger?

Pasquariello mener likevel at reaksjonsmønsteret denne gangen kan være lettere å forstå enn ved tidligere overganger. Møtet var mer haukete enn ventet, men kommunikasjonen var tydelig.

Det viktigste poenget er at Fed må klare to ting: få den brede retningen i rentepolitikken riktig, og fremstå som om den har kontroll. Markedet liker ikke nødvendigvis høyere renter, men det liker troverdighet.

Dette er spesielt viktig i dagens marked fordi AI-syklusen er svært kapitalintensiv. Når selskapene skal finansiere enorme investeringer, betyr rentenivået mer. Høyere renter gjør kapital dyrere, og det kan etter hvert påvirke både verdsettelse, kontantstrøm og investeringsvilje.

Hyperscalerne er det viktigste å følge

Det mest interessante i analysen er underprestasjonen i hyperscalerne.

Hyperscalere er de store teknologiselskapene som bygger og driver enorme sky- og datasenterplattformer. Det er selskaper som Microsoft, Amazon, Alphabet, Meta og andre store aktører som finansierer mye av AI-kappløpet.

Markedet skiller nå tydelig mellom dem som mottar sjekkene og dem som skriver sjekkene.

Halvleder-, minne- og infrastrukturselskapene er de som mottar sjekkene. De selger brikker, servere, nettverk, kjøling og infrastruktur. De får inntektene tidlig i investeringssyklusen.

Hyperscalerne er de som skriver sjekkene. De må bruke enorme beløp på investeringer før det er helt klart hvor mye avkastning de får tilbake.

Dette er en svært viktig forskjell. Som nevnt i analysen «AI løfter markedet igjen: I et gullrush tjener ofte de som selger spader penger først. De som graver etter gullet, må først bruke kapital og deretter bevise at investeringen lønner seg.

Hvorfor hyperscalerne henger etter

Pasquariello peker på at hyperscalerne bruker rundt 100 prosent av operasjonell kontantstrøm på capex. Capex betyr investeringer i langsiktige eiendeler, som datasentre, servere, chips, strøm, nettverk og annen infrastruktur.

Når et selskap bruker så mye av kontantstrømmen på investeringer, begynner investorene naturlig å stille spørsmål:

Hvor lenge må investeringene holde seg så høye?

Hvor raskt kommer inntektene?

Hvor mye av AI-verdiskapingen tilfaller faktisk hyperscalerne og de som betaler for gildet?

Blir marginene presset?

Må selskapene hente mer kapital?

Vil markedet belønne vekst, eller begynne å kreve fri kontantstrøm?

Dette er ikke nødvendigvis negativt. Det kan faktisk være sunt.

Pasquariello peker på at dette kan være et tegn på investordisiplin som manglet helt på slutten av 1990-tallet. Investorene er villige til å betale for AI, men de ønsker også å forstå hvem som faktisk får avkastningen. Det er et modenhetstegn i markedet.

AI-ledere fortsetter å slå AI-etternølere

Til tross for uro og rotasjon i teknologisektoren, viser Goldman sin kurv med AI-ledere mot AI-etternølere fortsatt en imponerende trend. Denne strategien har levert svært sterke resultater gjennom flere år og står på nye høyder.

Dette sier noe viktig om markedspsykologien. Investorene kjøper ikke bare AI bredt. De forsøker i økende grad å skille mellom de selskapene som faktisk anses som vinnere, og de som bare bruker AI-narrativet uten å vise samme tydelige posisjon.

Det betyr at AI-temaet ikke er dødt eller svekket. Men det blir mer selektivt.

I starten av en stor tematisk bølge løfter markedet ofte mange aksjer samtidig. Etter hvert begynner investorene å skille hardere mellom kvalitet, marginer, kapitalavkastning, konkurransefortrinn og faktisk inntjeningsbidrag. Det er en viktig faseovergang.

Posisjoneringen er høy igjen

Goldman Prime Brokerage viser netto kjøp i aksjer over fem av de siste seks ukene. Det har også vært betydelig inndekning av makro-shortposisjoner. Det betyr at investorer som tidligere var defensivt eller negativt posisjonert, har måttet kjøpe tilbake risiko.

Dette har bidratt til oppgangen.

Men nå er både brutto- og nettoeksponeringen hos hedgefond i 97. prosentil sett over de siste tre årene. Oversatt til enklere språk: De profesjonelle, girede investorene har igjen mye risiko i markedet..

Pasquariello beskriver posisjoneringen som omtrent +8 på en skala fra -10 til +10. Ved toppene i januar var den også rundt +8. Ved bunnene i mars var den rundt -3. Nå er den tilbake på høye nivåer.

Dette er viktig. Når posisjoneringen er lav, kan markedet stige fordi investorer må kjøpe seg inn. Når posisjoneringen allerede er høy, krever videre oppgang enten nye kjøpere, sterkere inntjening eller enda bedre nyheter. Sikkerhetsmarginen blir lavere når så mange allerede er inne i markedet/aksjen.

Markedet har likevel absorbert mye tilbud

Et viktig motargument mot bekymringen rundt høy posisjonering er at markedet nylig har absorbert rundt 125 milliarder dollar i nye aksjeemisjoner og børsnoteringer på under to uker, og likevel steget.

Det er et styrketegn. Det viser at etterspørselen etter aksjer fortsatt er høy. Når markedet klarer å ta imot mye nytt aksjetilbud uten å falle, betyr det at kjøperne fortsatt har kapital og risikovilje.

Dette er en viktig observasjon. Mange har advart om at den store IPO- og emisjonsbølgen kan tappe markedet for likviditet. Så langt har markedet hatt bedre absorpsjonsevne enn fryktet.

Men IPO markedet bør fortsatt følges tett for endringer. Dersom ny utstedelse fortsetter i høyt tempo, må markedet fortsette å finne kjøpere. På et tidspunkt kan tilbudet av nye aksjer bli en større utfordring dersom sentimentet svekkes. Blir en stor IPO satt dårlig, lavere interesse kan dette være et signal for markedet er mettet for aksjer.

Asia viser både styrke og ny risiko

Asia har også vært sterk, særlig Korea og Japan. KOSPI har gått til nye høyder, og Korea er fortsatt tett koblet til AI-, minne- og halvledertemaet. Samtidig har girede ETF-er i Korea vokst ekstremt raskt, med en økning på rundt 380 prosent hittil i år.

Dette er viktig fordi girede ETF-er kan forsterke bevegelser. Ifølge analysen kan en 5 prosent bevegelse i underliggende marked utløse nær 5 milliarder dollar i dealer-rebalansering. Det gjelder begge veier.

Det betyr at oppgang kan skape mer kjøpspress, mens fall kan skape mer salgspress. Slike mekaniske effekter gjør markedet mer følsomt.

Japan er også sterkt, med Nikkei på svært høye nivåer og teknologi-/halvlederrelaterte navn i fokus. Dette viser at AI-temaet er globalt, ikke bare amerikansk.

Samtidig handles Kina svakt. Det er viktig fordi global risikovilje ikke er jevnt fordelt. Kapitalen går mot de tydeligste AI- og kvalitetsmarkedene, mens Kina fortsatt sliter med svak tillit, svakere vekstforventninger og strukturelle bekymringer.

Dispersion er ekstremt høy

Dispersion betyr at forskjellen mellom vinnere og tapere er stor. Noen aksjer stiger voldsomt, mens andre henger kraftig etter.

En av de viktigste observasjonene er at spredningen i avkastning mellom amerikanske aksjer er svært høy. Utenom finanskrisen har dispersion ikke vært så høy siden slutten av 1990-tallet.

Dette er et viktig markedssignal. Høy dispersion betyr at aksjepicking betyr mye. Indeksen kan se rolig ut, men under overflaten kan det være store bevegelser.

Det passer godt med dagens marked. AI-ledere, halvledere, minne og automasjon gjør det sterkt. Hyperscalere henger etter. Kina er svakt. Sykliske aksjer bedrer seg. Finans bryter opp. Det er ikke ett marked, men mange markeder på samme tid.

For aktive investorer er høy dispersion både en mulighet og en risiko. Muligheten ligger i å finne de riktige vinnerne. Risikoen ligger i å eie feil aksjer i et marked der indeksen skjuler store forskjeller.

Momentum-leverage må følges nøye

Pasquariello trekker også frem kunders eksponering mot momentumfaktoren. Momentum betyr at investorer eier aksjer som allerede har steget mye, i troen på at trenden fortsetter.

Momentum og momentumaksjer fungerer ofte svært godt i sterke trender. Problemet oppstår når mange investorer bruker samme strategi og samme aksjer. Da kan en reversering bli kraftig.

Når momentum eksponeringen er høy, kan markedet bli mer sårbart for momentum crash. Det skjer når tidligere vinnere faller, mens tidligere tapere stiger. Slike rotasjoner kan komme raskt og være vanskelige å håndtere, spesielt for girede fond og systematiske strategier.

Dette er viktig nå fordi AI- og semiconductor-temaet har vært en av de kraftigste momentumtrendene i markedet.

Den viktigste AI-observasjonen: Mange snakker om produktivitet, få kan måle den

Den mest interessante grafen i analysen viser at 54 prosent av selskapene diskuterer AI-produktivitet. Men bare 11 prosent har knyttet AI til konkrete bruksområder, og bare 2 prosent kan tallfeste effekten på inntjeningen.

På den ene siden kan dette tolkes positivt. Når mange selskaper snakker om AI-produktivitet, men få ennå har klart å tallfeste effekten, kan det bety at vi fortsatt er tidlig i produktivitetssyklusen. Den målbare inntjeningseffekten kan komme senere, etter hvert som AI tas bredere i bruk og selskapene får mer konkrete bruksområder.

På den andre siden er dette også et tydelig argument for bear-siden. Aksjemarkedet priser allerede inn betydelige AI-gevinster, men foreløpig er det få selskaper som kan vise til konkrete bruksområder, og enda færre som kan tallfeste effekten på resultatene. Da oppstår det et mulig gap mellom forventningene i markedet og den faktiske dokumenterte inntjeningseffekten.

Det er derfor grafen er så interessant. Bull-siden kan bruke den som bevis på at AI-effekten fortsatt ligger foran oss. Bear-siden kan bruke den som bevis på at markedet allerede priser inn en effekt som ennå ikke er synlig i tallene.

Det gjør dette til et av de viktigste spørsmålene i AI-markedet:

Kommer inntjeningen etter hvert til å bekrefte forventningene, eller har kursene løpt for langt foran den faktiske produktivitetsgevinsten?

Begge sider kan bruke samme graf som støtte for sitt syn. Det er derfor den er så viktig.

Den forteller at AI-narrativet er bredt, men at den målbare økonomiske effekten fortsatt er begrenset hos de fleste selskaper. Markedet priser fremtiden, men fremtiden må etter hvert dokumenteres.

Markedspsykologien akkurat nå

Markedet er i en fase hvor investorer både tror på AI og begynner å stille tøffere spørsmål. Det er en mer moden fase enn tidligere.

I starten av AI-oppturen var spørsmålet: Hvem får eksponering mot temaet?

Nå blir spørsmålet: Hvem får betalt, hvem betaler, og hvem kan bevise inntjening?

Dette er et viktig skifte. Hardware- og infrastrukturselskaper får fortsatt sterk støtte fordi de mottar pengestrømmen direkte. Hyperscalerne får mer kritiske spørsmål fordi de må finansiere investeringene. Selskaper som bare snakker om AI uten målbar effekt, kan etter hvert bli mer utsatt.

Samtidig er posisjoneringen høy, og den girede delen av markedet har mye risiko i arbeid. Det betyr at markedet kan fortsette opp, men at reaksjonene kan bli kraftige dersom momentumet svekkes.

Konklusjon

Analysen fra Goldman viser et marked som fortsatt har betydelig styrke, men hvor risikoen under overflaten har økt. AI-temaet er intakt, sykliske aksjer styrker seg, finans bryter opp, oljeprisfallet demper inflasjonsfrykten, og markedet har klart å absorbere store mengder ny aksjetilførsel.

Det er positivt.

Men samtidig er posisjoneringen høy, dispersion er ekstrem, momentumeksponeringen må følges tett, og hyperscalerne begynner å henge etter fordi markedet stiller spørsmål ved den enorme capex-belastningen.

Hyperscalerne har i tillegg også svekket seg som en følge av at mange investorer har brukt disse selskapene som funding for investeringer i IPO og til andre sektorer/selskaper.

Det viktigste poenget er forskjellen mellom dem som mottar AI-pengene og dem som betaler dem. Halvledere, minne og infrastruktur får ordrene. Hyperscalerne må skrive sjekkene. Så lenge markedet tror avkastningen på investeringene blir høy nok, kan AI-syklusen fortsette. Men dersom investorene begynner å tvile på kontantstrøm, marginer eller kapitalavkastning, kan presset på hyperscalerne bli et viktigere signal for hele markedet.

Hovedbildet er derfor dette:
Markedet er fortsatt sterkt, men mer selektivt. AI er ikke lenger bare en bred entusiasmehandel. Det er i ferd med å bli en mer krevende analyse av hvem som faktisk tjener penger, hvem som finansierer veksten, og hvor mye risiko investorene allerede har tatt.

Kilder: Goldman Sachs / Tony Pasquariello, GS Prime Brokerage, Goldman Sachs Research

DISCLAIMER

Denne analysen er kun et utdannings- og treningsverktøy i teknisk analyse, og må ikke tolkes som en individuell anbefaling om handel i finansielle instrumenter.Point & Figure-analysen genererer kjøps- og salgssignaler utelukkende basert på en modell, der signalene beregnes fra kolonner og formasjoners bredde. I chartene fremstår disse som kjøp og salg, men dette er ikke anbefalinger fra Inside Oslo Børs – de er kun resultatet av en objektiv, regelbasert metode. Analysen er uavhengig av tid og fullstendig modellbasert. Innholdet i denne rapporten er kun ment som generell informasjon og opplæring innen teknisk analyse. Eventuelle referanser til kjøp, salg, kursmål eller signaler gjenspeiler objektive modeller som Point & Figure, og skal ikke oppfattes som personlig investeringsråd eller en anbefaling om kjøp eller salg. Taktisk Inside driver ikke porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller ordreformidling, og omfattes derfor ikke av konsesjonspliktig virksomhet etter verdipapirhandelloven. Investeringer i verdipapirer innebærer alltid risiko, og den enkelte investor er selv ansvarlig for sine beslutninger. Historiske signaler eller modellberegninger er ingen garanti for fremtidig utvikling. Inside Børs og INSIDE TV er redaksjonelle medier. Ansvarlig redaktør: Roger Kristiansen. Alt innhold er analyse og kommentarer, ikke personlig investeringsrådgivning.

Ansvarsfraskrivelse:

Denne teksten er utarbeidet som generell markedsinformasjon og er ikke å anse som investeringsråd. Vurderingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, teknisk og fundamentale betraktninger og kan endres uten varsel. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.